Heia elbilen –heia sykkelen!

I går skrev den tidligere lederen i Syklistenes Landsforening dette innlegget med kritikk av elbilen. Jeg syns denne kritikken er ganske dårlig, og det fikk meg til å kaste meg inn i twitterdebatten i går. Og i dag inspirerte det meg til å skrive litt mer om hvorfor elbilsatsingen er viktig og riktig:

Utslippsfri transport er et enormt gode for lokalsamfunn og for verdens klima. Da er det forunderlig at sykkelforkjempere gjør elbilen til en fiende.

Egentlig er dette et enkelt spørsmål vi må ta stilling til. Tror vi at folk kommer til å slutte å bruke bilen til transport, eller tror vi ikke det? Jeg gjør ikke det, derfor støtter jeg en utvikling hvor bilen blir mest mulig forurensingsfri. Elbilen er et langt skritt i riktig retning.

Man kan få inntrykk av at det har skjedd en eksplosjon av elbiler i Norge de siste årene. Sannheten er i følge SSB at det er registrert ca. 2,5 millioner biler i Norge, under 20000 av dem er elbiler. Riktignok nådde elbilene 5,5 prosent av nybilsalget i året vi nettopp la bak oss, men vi er likevel langt unna å ha en forurensningsfri transport i Norge. Veitrafikken alene står for nesten 20 prosent av de norske klimagassutslippene.

Støtt og stadig dukker det opp en myte om at elbilen egentlig forurenser like mye som en bensin- eller dieselbil. Det er en myte som er motbevist flere ganger, for eksempel i denne oppdaterte rapporten fra i sommer. Reduksjonen i klimagassutslipp vil avhenge av hvordan el-produksjonen er i hvert land, med vår grønne kraft i Norge er fordelene store.

I land som baserer seg på gammeldagse kullkraftverk er klimagassutslippet omtrent like stort fra en elbil som en vanlig bil. Men selv her har elbilen en stor fordel, den bidrar ikke til utslipp av gasser som forurenser lokalmiljøet, og støyer betydelig mindre. Det er et viktig poeng også i norske byer, både i Oslo-gryta og blant Bergens sju fjell blir vi støtt og stadig plaget av partikkelstøv fra veitrafikken.

Elbilens fordeler framfor bensinbilen er altså store. Med de virkningsfulle insentivene vi har for elbilen er Norge med på å skape et solid marked for de som prøver å utvikle utslippsfrie biler. Teknologiutvikling skjer ikke av forskning alene, man er nødt til å ha noen som er villige til å prøve ut de nye produktene. Den rollen Norge spiller for utviklingen av elbilen er med på å bringe oss nærmere en forurensningsfri transport verden over.  Dette er et av de områdene hvor Norge spiller en viktig rolle i det internasjonale klimaarbeidet.

Satsingen på elbiler og annen forurensningsfri transport er altså miljøpolitikk vi har god grunn til å være stolte av. I denne debatten er det likevel et sentralt poeng som også må fram; det er ingen rimelig grunn til å sette denne vellykkede politikken opp mot sykkelen. Det er ingenting som tyder på at elbilfordelene går utover sykkelen.

Motsetningen er ikke mellom elbilen og sykkelen. I Oslo handler den manglende sykkelsatsingen om for liten vilje og evne til å prioritere framkommelighet for sykkel. Gateparkering må fjernes så sykkelen slipper fram, vi må begrense hvilke veier bilene kan kjøre på og vi må sørge for at vareleveringen ikke kommer i veien for syklistene. Flere sykkelparkering må på plass. Byen trenger brede og godt markerte sykkelveier som fullfører hele strekninger, og ikke ender i et tilfeldig kryss. Det er i det hele tatt mange ting som må gjøres for å gjøre Oslo til en bedre sykkelby.

Likevel, ingen av disse tingene blir vanskeligere eller lettere fordi elbilen får insentiver. Det er fortsatt de samme politiske valgene som må gjøres. Det er heller ikke riktig å si at fordi disse insentivene har en samfunnsøkonomisk kostnad, så er dette penger staten lett kunne flyttet til sykkelsatsingen. Ta for eksempel avgiftsfritaket Tesla får, det er ingen rimelig grunn til å tro at hvis man fjernet fritaket ville kjøperne kjøpt den samme bilen til en langt høyere pris. En stor andel ville kjøpt en bil i samme prisklasse, med et langt høyere utslipp av forurensende gasser. Da blir det feil å framstille det som at her er det subsidier på en milliard som heller kunne vært brukt på sykkelveier.

Klimautfordringen er så alvorlig at vi må ty til alle gode tiltak for å løse problemene. Både sykkel og elbilen er en del av de gode løsningene. Da er det ingen grunn til å gjøre satsingen på det ene til en konflikt med det andre. Vi har bruk for både sykkelen og elbilen.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

The spinmaster

Jeg er rett og slett imponert over Frp om dagen. De begynner å bli mestere i spinn, kunsten å få media til å skrive om saker så man selv framstår positivt.

Hva annet kan man kalle det når debatten om Frps utallige milliardforslag slutter å handle om milliardene som ruller, men om at noen har regnet ut hva alle forslagene koster? Angrep er det beste forsvar, heter det, og Frp gir blanke i å forsvare egen politikk, men går heller til angrep på at noen i det hele tatt har regna ut hva regninga er. Det er et fascinerende skue.

Bakgrunnen er at Arbeiderpartiet har samla opp en oversikt over alle skattekuttene Frp har foreslått. Så har man bedt Finansdepartementet om å regne ut hva det koster. Summen? Ca. 100 milliarder kroner! Du kan lese hele lista på Torgeir Micalsens blogg.

Hva gjør Frp? Går i harnisk over at man bruker finansdepartementet til å regne! Det er visstnok et “partipolitisk spill”! Sannheten er jo at det er den helt vanlige måten å beregne hva forslag koster. I hver budsjettdebatt sender alle partiene en lang liste med spørsmål til regnemesterne i departementet, med spørsmål om hva det koster å gjøre dette eller hint. Standard prosedyre, fordi administrasjonen faktisk er uavhengig og man vil ha noen tall å stole på.

Dette er ikke uvanlig. Vi gjør akkurat det samme i et kommunestyre. I mitt lille verv som bystyremedlem i Oslo sendte jeg for kort tid siden inn et spørsmål om hvor mye det vil koste å gi flere korps og kor tilgang til instruktører og dirigenter fra Oslo musikk- og kulturskole. Så får jeg et svar fra byrådet om at det koster ca. 25 mill å gi alle som ønsker det hjelp. Det syns vi er litt for dyrt, så vi foreslår ikke det i vårt alternative budsjett. Vi foreslår heller bruke penger på etterutdanning av lærere og flere lærlingeplasser.  Men aldri i verden om det kunne falle meg inn å tro at byrådet faktisk bevisst jukser med tallene! Jeg må forholde meg til hva ting faktisk koster å gjøre, jeg kan ikke late som at penga bare fins.

Det er akkurat det Frp gjør. Sannsynligvis vet de godt, så derfor prøver de heller å late som at regnestykket er et politisk spill. Men 100 milliarder i reduserte inntekter er ikke et politisk spill, det koster, og det må dekkes inn med reduserte utgifter. Frp vil slippe å ta det valget, og bestemmer seg heller for å prøve spinn. Vi bør ikke falle for bløffen.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 4 Comments

Kvinner som tar ansvar

Er det virkelig sant at venstresidas feminisme gir kvinner færre incentiver til å ta grep selv, som Anne Bitsch skriver i Aftenposten 22.11? Når man ser på hva som faktisk har skjedd i likestillingspolitikken i Norge de siste førti årene er det vanskelig å godta den påstanden.

Kvinnekampen handler om to viktige kamper som er tett knyttet sammen. En verdikamp for retten til å selv bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv, og en økonomisk kamp for frigjøring og likebehandling. Å gi kvinner mulighet til økonomisk selvstendighet har hele veien vært en kjerne i venstresidas feminisme.

Skattesystemet ble endret i Arbeiderpartiets regjeringstid. Man gikk bort fra å ligne ektepar sammen, og over til å ligne dem individuelt. Før ble kvinners inntekt ble lagt på toppen av mannens, dermed betalte man også høyere skatt. Når alle lignes hver for seg, kan kvinner tjene mer før skatten blir høyere. Kvinner får mer igjen for å jobbe, da har de også fått et sterkt incentiv for å ta grep selv. De fleste land sørover i Europa har fortsatt langt lavere yrkesdeltagelse enn i Norge, enn av grunnene er at de ikke har reformert skattesystemet.

Helt fram til åtti-tallet var det en viktig kamp for kvinnebevgelsen å få fjerne egne bestemmelser om kvinnelønn i tariffavtalen. Lenger er det ikke siden bedrifter i Norge hadde avtaler om at kvinners arbeid skulle lønnes lavere enn menns. At fagbevegelsen tok dette kravet innover seg, og fikk endret dette har gitt større økonomisk frihet til kvinner, og ikke minst gjort det mer lønnsomt for kvinner å jobbe. Et annet eksempel på at man styrker incentivene til lå ta grep selv.

Et tredje eksempel er utbyggingen av velferdsstaten. Det er ikke uten grunn 70-årene blir kalt for kommune-tiåret. Det var en massiv utbygging av offentlig sektor, som ga bedre velferdstjenester. Like mye ga det tusenvis av nye arbeidsplasser, arbeidsplasser som i veldig stor grad ble besatt av kvinner. Mange fikk for første gang egen inntekt, den økonomiske forutsetningen for å kunne velge selv.

Man kan gi flere eksempler på at man har styrket verdien av å ta ansvar selv. Individuell opptjening av pensjonspoeng er et. De nye skattereglene for pensjonister som nå kommer er et annet, de gjør det mer lønnsomt for kvinner i lavtlønnsyrker å jobbe selv om mannen er pensjonist. Trenden er tydelig.

Det er fortsatt kamper igjen. De siste tallene fra SSB viser at det fortsatt er altfor mange kvinner som jobber deltid, men kunne tenke seg en heltidsstilling. Heldigvis viser tallene også at det blir stadig færre som jobber ufrivillig deltid. Det er en langsiktig trend, som har blitt kraftig forbedret under den rødgrønne regjeringen. Det er ikke så rart, veksten i antall årsverk i kommune-Norge har siden 2005 vært like sterk som den var i kommunetiåret på 70-tallet. Flere kvinner har altså fått muligheten til å jobbe full tid, og dermed ta økonomisk kontroll og ansvar over sitt eget liv. Det samme kan man si om at vi endelig har kommet i mål med det gamle kravet om barnehageplass. Vi, og spesielt kvinner, får nå reell mulighet til å velge. Politikken henger fortsatt sammen.

Når man ser på hva som har skjedd er det vanskelig å godta påstanden om at venstresidas likestillingspolitikk er passiviserende. Man kunne valgt en linje der kvinner ble passive mottakere av stønader, men tvert imot har man valgt en linje der de både har blitt oppfordret til, og gitt mulighet til, å ta større økonomisk ansvar. Det er det motsatte av å gi kvinner færre incentiver.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

TV-kontrollørene

Skal folk få lov til å bestemme hva de vil se på tv? Ikke i Danmark, hvis Dansk Folkeparti får lov til å bestemme.

Dansk Folkepartis leder, Pia Kjærsgård, kastet seg nok en gang inn i integreringsdebatten. I jakten etter å være stadig mer ekstrem er det nå tv-tittingen hun kaster seg over. Folk som bor i de fattige ghetto-områdene skal ikke lenger få lov til å ha parabol. Parabolen brukes nemlig til å forgifte deres sinn, pode dem inn med arabisk propaganda fullt av hat for alt den vestlige verden står for. Eller noe sånt.

Ytringsfrihet er åpenbart ikke en av de tingene Vesten står for, ellers hadde vel Pia aldri kommet på ideen om å forby folk å se det de vil på tv. Hun fant fort ut det ikke går an å forby folk å ha parabol, da endret hun forslaget til at hun heller vil forby tv-kanalene hun ikke liker. Som det er et samfunn vi har mer lyst til å bo i. Mediekontroll er en totalitær ide, samma hvordan man pakker den inn.

Pia lar seg ikke stanse. Til den danske avisa Politiken sier hun:

- Det nytter ikke noget at sige, at det er et dårligt forslag, uden at foreslå noget som helst andet. Så må de komme med noget andet.

Jo, det gjør faktisk det. Alternativet til at myndighetene styrer hva som skal være lov å vise på tv, er at man lar være. Når formålet er å diskriminere, trenger man ikke komme opp med et alternativ til hvordan man skal gjøre det. Man kan faktisk velge å bare la være.

Dette er klassisk taktikk fra Dansk Folkeparti og andre høyreekstremister i Europa. Man finner noe man mener er et problem, og så fremmer man et illiberalt forslag for å løse problemet. Så, når andre påpeker at forslaget er helt hinsides og i strid med menneskerettighetene, slår man ut med hendene og sier: – Ja, kom med en annen løsning da!

Løsningen er å avvise hele problemstillingen, og slutte å bli med galeien der man hele tiden skal konstruere problemstillinger for å ha noe diskutere. Diskuter og kom med løsninger på det som er ekte politiske problemstillinger, og fei tøvet til side. Det er der det fortjener å ligge.

Posted in Uncategorized | Tagged , | 4 Comments

Skatt for arbeid

Så, pensjonistene med lave pensjoner får skattelette og det blir mer lønnsomt for dem å ha arbeid ved siden av pensjon. Reaksjonen fra Frp? Harnisk over pensjonistene får lide.

Jeg skal la Frps demagogi ligge, og heller skrive litt om selve saken. Fordi omleggingen av pensjonistbeskatningen er et klassisk eksempel på hvordan man kan endre skattesystemet så man både får mindre forskjeller og gjør det mer lønnsomt å arbeide. Det er helt i tråd med hva som bør være ambisjonene for rødgrønn skattepolitikk.

Problemet i dag er nemlig skattebegrensningsregelen. Den sørger for at folk som er minstepensjonister ikke betaler skatt, og den gir redusert skatt til alle som har under 234.000 kr i pensjonsinntekt. Det er i utgangspunktet positivt, men medaljen har en bakside.  Regelen gjør nemlig at pensjonister med lav pensjon og arbeidsinntekt ved siden får veldig høy marginalskatt. Faktisk kan marginalskatten være opp til 56 prosent, selv på lave arbeidsinntekter. (Marginalskatten er den skatten man betaler på den siste krona man tjener. Den avgjør altså hvor mye det lønner seg å jobbe litt ekstra.)

Regjeringen foreslår derfor å fjerne denne skattebegrensningsregelen, og å fjerne særfradraget for alder. Dette erstattes istedenfor med et skattefradrag. Skattefradraget blir lavere jo mer man har i pensjonsinntekt, men det blir ikke lavere jo mer man har i arbeidsinntekt. Med andre ord kutter man kraftig i marginalskatten, ned til max 36 prosent for vanlige inntekter. Det blir mye mer lønnsomt for de med lave og normale pensjoner å jobbe ved siden av.

Det koster, selvfølgelig. Først og fremst er prisen en generell skattelette til pensjonister på 1,35 milliarder. I tillegg må pensjonister med høye pensjoner regne med skatteøkning. Skatten endres altså slik at det blir mindre skatt for de med lavere pensjon, og det blir mer lønnsomt å jobbe. Det er det som gjør at det til god fordelingspolitikk og god samfunnsøkonomi.

Men pensjonister skal jo ikke jobbe? Jo, noe av poenget med den nye pensjonsreformen er at det skal bli mer lønnsomt å jobbe, og å kombinere arbeid og pensjon. I dag er valget i alt for stor grad enten arbeid eller pensjon. Dette skattesystemet gir folk mer igjen for å jobbe i tillegg til pensjonen. Mange går nå av med pensjon fordi de ikke ønsker å jobbe fulltid, klarer vi å motivere disse til å jobbe i mindre stilling vil det ha stor betydning for samfunnsøkonomien. Dette forslaget gjør akkurat det. Det er arbeidslinja på sitt beste.

Du kan lese alle detaljene om saken i Prop 1 LS om skatter og avgifter, side 63-80. Følg lenken her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2010/tilpasning-av-skattereglene-til-pensjons.html?id=619647

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | 20 Comments