Det iranske håpet

whereismyvote1Et demokratisk Iran er viktig ikke bare for iranere, det har betydning for fredsprosessen og hele den demokratiske utviklingen i Midt-Østen.

Jeg har skrevet mye om Iran før, da protestene var som sterkest, og oppmerksomheten både i norske og internasjonale medier var stor. Da fikk jeg flere ganger spørsmålet; hvorfor er du så opptatt av Iran?

Svaret er at jeg egentlig ikke er spesielt opptatt av Iran. Jeg blir generelt fascinert av alle mennesker som reiser og kjemper for sin frihet. Men etterhvert som jeg har lest mer og mer om Iran, ser jeg at landet har potensiale til å spille en stor og viktig rolle i Midt-Østen, og for resten av verdens bilde av muslimer.

For det første, Iran er et stort land. Med sine 70 millioner innbyggere er det sammen med Egypt og Tyrkia det mest folkerike landet i regionen. Bare tenk på symbolverdien et demokratisk Iran som lykkes med sin økonomiske politikk vil ha for hele Midt-Østen. Sammen med et demokratisk Tyrkia, og et potensielt stabilt demokrati i Irak, vil det bety at over halvparten av Midt-Østens innbyggere lever i demokratier. Det ville være et enormt framskritt.

For det andre, det fundamentalistiske Iran sponser terror og fundamentalistiske bevegelser Organisasjoner som Hamas og Hizbollah vil ha langt vanskeligere for å gjennomføre voldelige aksjoner, og kjempe for sine islamitiske mål uten støtten fra Iran. Et demokratisk styre i Iran er selvfølgelig ingen garanti for at disse bevegelsene ikke får støtte, men det vil være langt mindre sannsynlig.

Hvis det skjer, kan ikke lenger Israel bruke trusselen fra Iran og de fundamentalistiske organisasjonene som en unnskyldning for å den grusomme okkupasjonen av Palestina. Det vil slå enda flere sprekker i det allerede hule argumentet om at de må gjøre det for sin egen sikkerhet. Iran har ikke skylda for dagens okkupasjon av Palestina, men trusselen fra Iran, atomvåpnene og organisasjonene landet støtter, brukes hele tiden som argument for å opprettholde okkupasjonen. Det er bra om det argumentet forsvinner.

Det tredje og viktigste mener jeg likevel det det kan ha å si for verdens bilde av muslimer, og muslimers forståelse av seg selv. Indonesia, verdens største muslimske land, har nettopp gjennomført et demokratisk presidentvalg, etter alle vanlige standarder. Likevel er det ingen tvil om at det internasjonale bildet av muslimer og islam er mer dominert av fundamentalister enn av demokrati. Tenk hvor positivt det hadde vært om iranerne selv feide det bildet av banen. Istedenfor å la fundamentalistene definere hva Iran og islam skal være, så lar man vanlige folk gjøre det.

Obama prøver å gjøre akkurat det. I mesterverket av en tale han holdt i Kairo på forsommeren, viser han klart at han ikke vil akseptere de religiøse gærningenes rett til å bestemme hva islam, eller hvilken som helst annen religion for den saks skyld, skal være. Han plukker fram de positive forbildene, og lar dem vise vei, istedenfor hele veien lete etter det negative. Da er han med på å gi folk mulighetene til å definere seg ut fra det positive bildet av religion, ikke det hatefulle fundamentalistene hele veien prøver å bygge opp. Det virker som iranerne er enige, det er nok ikke tilfeldig at det gamle “død over USA” nå er bytta ut med “død over Russland”.

Akkurat nå foregår det noen farseaktige rettsaker i Teheran, i en stil selv Stalin hadde vært stolt av. Ahmadinejad blir nå formelt godkjent som president. Den sannsynlige vinneren av valget, Moussavi, har protestert og sagt hele prosessen ikke er en rettstat verdig. Det er åpenbart, men det er viktig at han stiller seg stadig klarere i opposisjon til det nåværende regimet. Kampen i Iran får kanskje ikke like mye oppmerksomhet nå, men det er langt fra over.

This entry was posted in Uncategorized and tagged , , , . Bookmark the permalink.

8 Responses to Det iranske håpet

  1. En norskiraner says:

    Mange kloke ord!

    I 30 år har vi iranere prøvd å tegne det virkelige bildet av iranske folket og islam, nemlig tolerant og demokratisk. De sterke kreftene i dette totalitære regimet har malt svart over våre syn. Den pågående nåværende kampen i Iran nå er et klart tegn og bevis på at den muslimske iran ønsker frihet, demokrati og rettferdighet.

  2. Nadja says:

    Spørsmål til “norskiraner”:Når du snakker om demokrati i et muslimsk land hva synes du om kvinner i islam?Demokrati basert på rettferdighet,synes du at kvinner og menn skal ha samme rettigheter?

  3. Nadja says:

    Jeg skrev dette fordi jeg hadde en interessant diskusjon med en annen “norskiraner” som snakket veldig mye om demokratiet og frihet.Etter hvert fant jeg ut at han ønsker både “demokratiet” og “frihet”,men kun for 50% av befolkningen dvs-MENN.Jeg sa til han at demokrati for 59% av befolkningen er ingen demokrati.Vil gjerne høre din mening.

  4. Konrad says:

    Bra at opprettholder søkelyset på den interessante utviklingen i Iran. Men jeg tror du misbruker begrepet “fundamentalisme”, fundamentalisme har i ingen ting med terror, militante og ekstremister derimot.

    De ikke-voldelige amishene i USA er jo fundamentalister, men de driver jo ikke akkurat med terror.

  5. beta says:

    USA/Israel har hatt stor suksess med såkalte color revolutions, hvor man forsøker å erstatte sittende regimer med regimer som er styrt fra Washington. Eksempel på color revolutions er Serbia i 2000, Venezuela i 2002, rose-revolusjonen i Georgia i 2003, Ukrainas oransje-revolusjon i 2004, seder-revolusjonen i Libanon i 2005, Kirgisistans tulipan-revolusjon i 2005, Kenya i 2006, Burma i 2007, Tibet 2008, Hellas 2008, Honduras 2009. Interessant nok har den norske presse hele tiden fremstilt disse revolusjonene, som i sin helhet er orkestrert av USA/Israel, som ’demokratiske’ revolusjoner, hvor et undertrykt folk gjør opprør mot et diktaturstyre. Intet kunne være fjernere fra sannheten. Disse revolusjonene er i sin helhet finansiert og styrt av USA/Israel. (Dette viser forøvrig veldig klart hvem som kontrollerer norsk presse, dersom noen skulle ha vært i tvil om det). Ifølge The Guardian brukte USA 41 millioner dollar i Serbia fra 1999-2000, og 14 millioner dollar i Ukraina. http://www.guardian.co.uk/world/2004/nov/26/ukraine.usa

    Opprøret mot valgresultatet i Iran i 2009 føyer seg inn i denne lange rekken av ’color revolutions’. Allerede i 2007 bevilget den amerikanske kongressen 400 millioner dollar for å erstatte det sittende regimet med et regime som styres fra Washington. Imidlertid mislyktes kuppforsøket fra USA/Israel.
    http://www.voltairenet.org/article160764.html

    29 juni 2008 skrev Seymour Hersh i the New Yorker: “Late last year, Congress agreed to a request from President Bush to fund a major escalation of covert operations against Iran, according to current and former military, intelligence, and congressional sources. These operations, for which the President sought up to four hundred million dollars, were described in a Presidential Finding signed by Bush, and are designed to destabilize the country’s religious leadership.”
    http://www.newyorker.com/reporting/2008/07/07/080707fa_fact_hersh

    Thierry Meyssan beskriver hvordan USA/Israel brukte brukte SMS, Facebook og Twitter under det iranske valget for å gi inntrykk av sterk opposisjon mot det sittende regimet i Iran. http://www.globalresearch.ca/index.php?context=va&aid=14134
    Norsk presse gikk på limpinnen (eller mer sannsynlig, de løy leserne rett opp i ansiktet), og beskrev begeistert hvordan den iranske opposisjonen brukte Twitter som et våpen mot Ahmadinejad. Imidlertid kan alle som vil få bekreftet ved hjelp av Alexa rankingen at Twitter er praktisk talt ukjent i Iran. http://pakalert.wordpress.com/2009/06/16/proof-israeli-effort-to-destabilize-iran-via-twitter/

    Valgresultatet i Iran var i overenstemmelse med folkemeningen. En meningsmåling før valget viste at Ahmadinejad ledet i forholdet 2:1 overfor motkanditaten før valget.
    http://www.dagbladet.no/2009/06/15/nyheter/utenriks/valg/iran/politikk/6733536/

    USA/Israel forsøkte å starte en kontrarevolusjon etter det iranske valget, men lyktes ikke med dette. Krigshisseren John Bolton sa at et militært angrep på Iran ville være “be a ‘last option’ after economic sanctions and attempts to foment a popular revolution had failed.”

    USA/Israel mislyktes med å fremprovosere et regimeskifte i Iran. Vi kan derfor nå forvente at de vil starte et militært angrep på Iran.

    Israel er i full gang med å forberede angrepet på Iran. http://www.globalresearch.ca/index.php?context=va&aid=14257

    USA/Israel har imidlertid et problem. På grunn av sitt engasjement i Irak, Afghanistan, Pakistan og andre steder, har de ikke mannskap til å invadere Iran med konvensjonelle styrker. De må derfor angripe Iran med atomvåpen.

    Et angrep med atomvåpen på Iran vil i utgangspunktet bli ansett for ulovlig av de fleste av verdens regjeringer. USA/Israel vil derfor foreta et false flag angrep med atomvåpen i USA for å kunne legitimere et angrep på Iran.

    Dersom en atombombe går av i en eller flere amerikanske byer, vil skylden for dette bli lagt på Iran, og dette vil bli brukt av USA/Israel som en begrunnelse for å angripe Iran med atomvåpen. De fleste av verdens regjeringer vil antagelig godta dette, fordi de vet at USA/Israel styres av ravende gale mennesker som er troverdige til hva som helst, også å starte en atomkrig.

    Vi kan derfor forvente et angrep med atomvåpen på en eller flere amerikanske byer. De ansvarlige vil være de samme som sto bak 9/11, nemlig USA/Israel.

  6. Andreas Halse says:

    @norskiraner hyggelig at du setter pris på det. Får håpe det går bra.

    @konrad Jeg ser poenget ditt, men syns kanskje det er litt flisespikkeri.

  7. Konrad says:

    Flisespikkeri, ja kanskje. Men språklig presisjon er alltid et godt utgangspunkt for en opplyst debatt.

    Fundamentalisme betyr strengt tatt en bokstavtro/dogmatisk tolkning av religionens grunnlag og/eller en vekt på at religionen skal være styrende for ens liv. Dette handler i utgangspunktet om ens private religiøsitet og begrepet hadde opphav blant amerikanske protestanter.

    Dette er ikke det samme som “politisk religion”, som innebærer at samfunnet skal organiseres ihht religiøse dogmer, altså en anti-sekulær holdning med totalitær/autoritære trekk fordi en da vil påtvinge andre det samme.

    Fanatisme eller ekstremisme er en ekstrem/voldelig variant av den siste ovenfor ved at religionen brukes som legitimering av krig mot andre lang eller terror mot eget regime.

    For meg er dette såpass grunnleggende forskjellige ting at vi bør legge vekt på å holde dem språklig fra hverandre.

  8. Hei – brilliant web page!
    r there cheaper SMS message marketing services 4 stores+shops @ California than 12stores.com? i know they only cost $9 / a month, unfortunately… 1 have to point out twoish more alternatives for my director. @:-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>