Dagbladet har et veldig bra oppslag om retten til heltid idag. Et klassisk eksempel, en hjelpelpleier som bare får 26,64% stilling. Lønna er grei nok, hun fyller opp med ekstravakter og tilkallingsvakter, så hun i praksis har en langt større stilling.
De siste månedene har jeg vært land og strand rundt og snakka med fagforeninger i Fagforbundet om politikk og valget. Margareth Birkenes er langt fra alene. Den samme historien finner man overalt i landet, tusenvis av kvinner (ja, det er nesten bare kvinner) som ikke får fulle stillinger. De vil gjerne jobbe mer, men får ikke sjansen.
En rapport fra FAFO viser at 50.000 medlemmer i Fagforbundet jobber ufrivillig deltid, de er undersysselsatte som forskerne liker å kalle det. I tillegg kommer alle de som ikke er med i Fagforbundet, og selvfølgelig de som er i privat sektor. I en rapport Handel og Kontor har fått utarbeida kommer det fram at åtte av ti kvinner i tjenesteytende sektor jobber deltid, bare to av ti menn gjør det samme.
Jeg har skrevet før om hva dette betyr for kvinnene, med usikre arbeidsforhold, usikker lønn og usikker framtid. Man får selvfølgelig ikke lån når man kan stille 26 % av en hjelpepleierlønn som sikkerhet. Og hvordan skal en alenemor som Margareth planlegge noe som helst med guttungen når hun hele tida må stille opp på de ekstravaktene som er?
Likevel, dette handler like mye om kvaliteten på de offentlige tjenestene. Når pleietrengende rettmessig klager over at de må forholde seg til altfor mange pleiere, så handler det selvfølgelig om at mange av pleierne bare har små stillinger. Det er åpenbart at de blir bedre kjent med pasientene når de er mer på jobben. Og de blir også flinkere i yrket når de har fulle stillinger, erfaring gjør deg dyktigere. Og er det noen som tror at arbeidsgivere vil satse på videreutdanning av personale som bare er det en fjerdedel av arbeidstida? Hjelpepleierne er fanga i deltidsfella, og det går utover kvaliteten på tjenestene.
Audun Lysbakken er konstruktiv med sitt forslag om at man skal få overtidsbetaling for de timene man jobber utover den faste stillinga si. Da vil det svi på pungen for arbeidsgivere som liker å kalle inn til ekstravakter istedenfor å gi faste stillinger. Jeg er likevel skeptisk, fordi jeg frykter at det vil føre til at mange faktisk vil foretrekke å jobbe små brøker, de vil jo få mer betalt hver gang vaktlista må fylles opp. Det er heller ikke bra for kvaliteten på tjenestene.
FAFO-forskeren Moland kommer med forslag om kombinasjonsløsniner, hvor man kanskje kan jobbe både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Det er en god ide, jeg tror det kan føre til bedre kvalitet for brukerne og, fordi de blir fulgt av hele apparatet. Men da kan man ikke splitte opp og privatisere eldreomsorgen, slik man for eksempel gjør i det Høyre- og Frp-styrte Oslo.
Jeg tror det viktigste er å fortsette på det arbeidet som nå gjøres. Forbedringene i kommuneøkonomien de siste årene har gjort det mulig for mange å få større stillinger. Det samme har den nye arbeidsmiljøloven fra 2006, som gjør at man har rett på større stilling hvis man over lengre tid i praksis jobber i en større stilling. To områder hvor den rødgrønne regjeringa har gode resultater å vise til.
Mye handler om holdninger. Norske kommuner må slutte å se på det som en fordel at ansatte jobber deltid, og heller se på heltidsstillinger som en mulighet til å heve kvaliteten på velferdstjenestene. Kanskje vi trenger nasjonale normer for bemanning på sykehjem, for å presse kommunene til å bli bedre arbeidsgivere?
> Men da kan man ikke splitte opp og privatisere eldreomsorgen
Er det noe som tyder på at dette ville føre til flere undersysselsatte? Mitt inntrykk et at det er flere som jobber ufrivillig deltid i offentlig sektor enn i privat. Hvis så er tilfelle, kan Lysbakkens forslag om overtidsbetaling raskt slå tilbake på offentlige budsjetter. Utover det synes jeg utspillet er ett av hans bedre; overtidsbetaling for arbeid utover avtalt/kontraktfestet tid virker ikke urimelig.
Jeg er enig – forslaget, slik det er skisssert i Dagbladet, har noen utfordringer foran seg. Jeg er også enig i at problemet i stor grad kan avhjelpes ved å forbedre dagens ordning. Hva med en tilsynsordning, slik det føres tilsyn med andre kommunale virksomheter?
Er folk, kanskje spesielt i privat sektor, klar over rettightene sine? Hvor mange er organisert?
Jeg tror ikke det er noe statistik grunnlag for å si at dette er et større problem i offentlig omsorg enn i privat. Poenget her er uansett at hvis en hjelpepleier skal jobbe både i hjemmetjenesten og på et sykehjem, så kan man organisere seg sånn at det ikke er mulig. Det har man gjort i Oslo i dag, fordi det ikke er de samme som har ansvaret og kan koordinere det.
Og nei, det er helt åpenbart et problem at ansatte ikke kjenner rettighetene sine. Det er nok aller verst i private tjenesteytende sektor (butikk og kontor) hvor fagbevegelsen ofte står svakt.
Kommunen min er obs på problemet og prøver gradvis å endre disse små brøkstillingene,slik at de som ønsker heltid, skal få det, men de mangler jo penger til å gjøre det brått og øyeblikkelig. Hjelper lite at SV sitter og babler om at de skal tvinge kommunene. Det er ikke mangel på vilje ,- det er mangel på penger. Spa opp nok øremerkede midler til alle kommunene, SV..forbanna idioter. Dessuten skal man være klar over at yrket er så tungt at en del, spesielt de som har jobbet i mange år i eldreomsorgen og har begynt å få slitasjeproblemer, ikke ønsker mer enn deltid. Disse må også tas hensyn til.
Takk!
Jeg er så glad for at dette temaet kommer på dagsorden!
Arbeidsgivere har mange gode unnskyldninger for å beholde deltidsstillinger; unnskyldninger som ikke er gangbare for industri og politietet f.eks. Hvordan får de turnusen til å gå opp?
Dette er et komplekst problem: både arbeidsgivere og kvinnene selv har vært med å¨undergrave stillingene i service og omsorgsyrkene. dette gjelder ikke dem med mulighet til å vekge deltid. Det gjelder forsørgere med omsorgsansvar og enslige uten høye lønninger fra ektefelle å lene seg til.
Hei Line
Du har helt rett, dette skjer nesten bare i yrker med mange kvinner. Jeg tror faktisk en av grunnene til at man ikke får gutter til å jobbe som hjelpepleiere, er at de ikke får skikkelige jobber.
Man kan godt si at det er komplekst, men kommunene kunne starte med å si at vi ikke har stillinger under 50% bortsett fra i helt spesielle tilfeller. Det ville hjulpet mye for de ansatte, og jeg er overbevist om at kvaliteten på tjenestene ville bli bedre.