Jeg skjønner godt at Frp’erne sier de ikke vil støtte en regjering de ikke er en del av. Gang på gang ser vi at de andre partiene på høyresida gjerne teller med stemmene deres, men vil nekte dem retten til å være med på å bestemme politikken.
I dag er det kulturpolitikken. Evig arrogante Per Kristian Foss (H) er ute sammen med Trine Skei Grande (Venstre) og Hans Olav Syversen (KrF) i Aftenposten i dag og lover at Frp ikke skal få noen innflytelse over kulturen. Det skal de tre partiene bestemme.
Det er ikke et enestående tilfelle. De samme partiene krever at Frp skal bøye seg for klimaforliket, som de ikke er en del av. De avfeier Frps forslag til finansiering av sykehusene og eldreomsorgen. De avfeier hele grunnlaget for Frps økonomiske politikk, bruken av oljepengene skal fortsatt følge handlingsregelen.
Det er egentlig bare en ting de ikke avfeier. Stemmene til Frp tar de gjerne imot. Ja, noen av dem er så frekke at de tar det som en selvfølge at Frp skal støtte en reprise av Bondevik II-regjeringa. De hopper glatt over at Frp ligger an til å få halvparten av stemmene på høyresida. Det hele er ganske arrogant.
Selv vil jeg selvfølgelig helst at den rødgrønne regjeringa skal fortsette, og heldigvis tyder meningsmålingene nå på at det kan gå den veien. Men det er interessant å tenke på hva som skjer hvis vi skulle tape.
Venstre lever godt med Oslo-modellen, hvor de er støtteparti for byrådet og sørger for at Frp får styre og ha kontrollen over miljøpolitikken og eldreomsorgen. Det er bare to problemer med modellen. Sponheim har lovet at den ikke skal gjennomføres på landsplan. Og modellen er faktisk ikke så veldig god for Frp.
Frp aksepterer nemlig å legge bort en rekke av sine prinsippsaker for å være med å styre. De er stemmer for bomringen, lever med bevilgningene til kollektivtrafikken, og har liten innflytelse over skolepolitikken. Bare når det gjelder eldreomsorgen har Frp virkelig fått støtte og gjennomslag. Resultatet har vært færre sykehjemsplasser, noe de ikke akkurat liker å skryte av.
Velgerne merker dette. Det var i Oslo Frp først slo igjennom, men nå gjør partiet det jevnt 5-7 prosent dårligere på meningsmålinger og valg her i forhold til resten av landet. Derfor tror jeg heller ikke at Siv Jensen vil finne seg i at de andre borgerlige partiene skal hundse med Frp, og bruke stemmene deres uten partiet får noe som helst gjennomslag. En stemme til et parti på høyresida er kanskje ikke en stemme til Frp i regjering, men det er en stemme til en politikk som kommer til å bli dominert av Frp.
Oppdatert fredag kveld: Og samme dag som jeg skriver dette kommer Siv og gjør det klart at hun ikke vil inngå budsjettsamarbeid med en borgerlig regjering Frp ikke er en del av. Sånn bare for å understreke at borgerlig flertall betyr borgerlig kaos.
Litt små absurd at en sosialist beklager at de borgerlige (Frp. er ikke et borgerlig parti) partiene garanterer en ansvarlig og anstendig politikk. På hvilket politisk område skulle du ønske Frp. fikk større innflytelse?
Ingen. Eller det vil si, det fins sikkert noen politiske saker der jeg er mer enig med Frp enn AP. Man er aldri hundre prosent enig eller uenig med noen. Men jeg kommer ikke på noe nå.
Jeg beklager det ikke. Jeg bare påpeker at det er rimelig arrogant å tro at man kan regne med Frps sine stemmer, uten at Frp skal få innflytelse. Og jeg skjønner godt at Frp ikke finner seg i det.