Tabloid kjørte tv-debatt om uføretrygd og nordmenns arbeidsmoral onsdag kveld. Det er slående hvor skeivt bilde Kristin Clemet og økonomiprofessor Ola Grytten gir av virkeligheten.
For å ta det viktigste først. Norge og de nordiske landene har klart høyere sysselsetting enn andre land. Det er mange flere som jobber her i landet enn det er i land sørover i Europa. Dette er et faktum som har vært gyldig i mange tiår, og som ikke har endret seg med finanskrisen.
Sjekk denne tabellen:
| Sysselsettingsprosent: 2008-nivå | |
|
15-64 år |
|
| Norge |
78,0 |
| Danmark |
78,1 |
| Sverige |
74,3 |
| Finland |
71,1 |
| Island |
83,6 |
| Gj.sn. Norden |
75,4 |
| Ref: | |
| USA |
70,9 |
| EU (27) |
65,9 |
| EU (15) |
67,3 |
Kilden er Eurostat, EUs svar på Statistisk Sentralbyrå. Tallene viser andel av befolkningen som er i jobb.
Det er altså en myte at nordmenn er late og arbeidssky. Statistikken viser klart og tydelig at det er flere folk i arbeid i Norge (og Norden) enn det er i andre land. Kristin Clemet og økonomiprofessor Ola Grytten tar grunnleggende feil i deres framstilling av hvor mye nordmenn jobber.
Det er mye å si om dette. Clemet trekker fram en anekdote om de arbeidsomme polakkene som har jobbet for henne (sic). De var sikkert arbeidsomme, men statistikken viser det er færre som jobber i de øst-europeiske landene enn det er i resten av Europa.
Konklusjonen er selvfølgelig ikke at folk er latere i Øst-Europa. Jeg tror kanskje til og med at arbeidsmoralen er høyere, min erfaring fra fattige land er at folk jobber utrolig hardt, rett og slett fordi det er nødvendig for å overleve.
Den nordiske modellen er en suksess. Det er den viktigste konklusjonen. Statistikken er en av de mange bevisene på at den nordiske modellen med sterke fagforeninger, sentrale tariffavtaler, en sterk velferdsstat og et relativt høyt skattenivå er vellykket. Den sørger for at mange får jobb, og vanlige arbeidstakere får anstendige lønninger det går an å leve av.
Kristin Clemet trekker fram det store antallet uføre i Norge. Ola Grytten påstår det er mye skjult ledighet i uføretallene. De har bare et stort problem; statistikken viser at nordmenn er i jobb, ja det er flere i jobb i dette landet i noe annet land (sysselsettingen på Island har dalt mye siden 2008).
Clemets løsning i går var at de som tjener lavest må gå ned i lønn, og betale mindre i skatt. Større klasseforskjeller og lav uføretrygd skal tvinge de late til å jobbe mer. Det er å gå bort fra den nordiske modellen. Nok en gang, statistikken viser at dette er en dårlig løsning. Clemet kan ikke vise et land hvor større klasseforskjeller, og lavere lønninger til de som tjener minst fører til at flere kommer i arbeid. Det er en klassisk teori fra høyresida, fakta motbeviser den teorien hver dag.
Det er symptomatisk at Clemet ikke sier noe om hvor mye en butikkansatt, en pleieassistent eller barnehageassistent skal gå ned i lønn. Selvfølgelig gjør hun ikke det, fordi det urettferdige i det kommer så tydelig fram når man begynner å snakke konkrete tall. Det er vanlig at høyresida retorisk prøver å framstille det som at man skal inkludere flere i arbeidslivet, sannheten er at skatteletter til de rikeste og lavere lønninger til fattigste fører til større forskjeller, ikke flere arbeidsplasser.
I hele debatten om uføretrygd er det viktigste dette: uføretrygd er ikke noe man bare velger. Det er noe man får fordi man ikke kan jobbe mer, ikke fordi man ikke har lyst til å jobbe. Da er det en selvfølge at uføretrygden bør være på et anstendig nivå som gjør at man kan leve et anstendig liv. Å gå på uføretrygd kan ikke være en dom til fattigdom.
Helt enig med deg når det gjelder lave lønninger.
Men jeg kunne ønske dere i Arbeiderpartiet snart ville begynne å snakke mer ærlig om uføretrygd. Den er desverre også et oppsamlingssted for forskjellige mennesker som blir utstøtt fra arbeidslivet av andre grunner enn (kun) sykdom.
Mange av oss som både kan og vil arbeide er uføretrygdede mot vår vilje. Det hadde vært mye bedre om vi kunne fått innvilget en form for borgerlønn, hvor vi samtidig kunne stått tilmeldt arbeidskontoret som ledige. Da hadde man også fått en bedre oversikt over réelle arbeidsledige og réelle syke.
Jeg har litt sans for Elin Ørjasæters utspill i går: Stoltenbergs visjon
Generelt har heller ikke jeg noe større til overs for disse politikerne som tror de kan piske folk ut i arbeidslivet – og dem er altså heller ikke AP fri for.
Det som disse folkene ikke ser, er blant annet at ledigheten nå er langt mer konsentrert i spesielle områder enn en generell pisk og gulrotpolitikk kan håndtere. De ser heller ikke at ledigheten kan fgortsette å øke innenfor visse områder, selv om den totalt sett er fallende.
Da har man med andre ord folk som ikke har noen som helst utsikter til å få jobb. På den ene siden er fagfeltet deres ikke i vinden, og på den andre siden anses de som overkvalifiserte for andre jobber. Du kan piske og piske, men likevel er det ikke arbeidsgivere som vil ha disse folkene.
Et slikt område er f.eks. økonomi/markedsføring. Her var markedet og utdanningsinstitusjonene giret i forhold til boblenivå, mens jobbene nå er langt færre.
Clemets løsning med å senke minstelønnen holder ikke, man bør heller øke minstefradraget slik at de lavtlønte får beholde mer av inntekten. Generelt bør det lønne seg å jobbe, derfor må det være en merkbar forskjell på trygd og lønn (denne forskjellen er minst i lavtlønnsyrkene).
Uføretrygdete er en sammensatt gruppe. Noen ønsker å jobbe men blir skjøvet over på uføretrygd for å løse et problem for NAV/Sosialkontor. Det finnes helt sikkert noen som søker seg bevisst mot uføretrygd for å komme seg bort fra arbeidslivet. Den viktige gruppen er naturligvis de reelle uføre som ikke har helse til å gjøre noe arbeid. Uføretrygden må være anstendig.
@uønsket Jeg tror det er rett at noen presses ut av arbeidslivet og får uføretrygd selv om de kunne jobbet mer. Jeg er grunnleggende for at man får mulighet til attføring og støtteordninger for man kan kombinere jobb og trygd. Men det er riktig at det fortsatt er altfor mange som holdes utenfor.
Jeg er veldig skeptisk til borgerlønn. Hvis man setter den lavt så er det ikke noe vits, fordi folk likevel vil være avhengig av andre typer støtte for å leve anstendige liv. Hvis man setter den høyt vil den føre til at folk ikke jobber selv om de kan. Jeg syns ikke det er rimelig at vi som skattebetalere skal betale for folk som ikke vil jobbe. Og næringslivet er avhengig av for eksempel studenter som kan jobbe ved siden av studiene. Med en høy borgerlønn vil ingen gidde det.
I tillegg er det en myte at det vil slanke byråkratiet så mye. Mange uføre, eller folk som får sosialhjelp, trenger like mye personlig støtte som penger. De trenger et dyktig NAV som kan bidra enkeltmennesket. Der er det mangler i dag, men ingenting av det blir bedre ved borgerlønn. Det er mye å si om dette, men dette er de viktigste grunnene til at jeg er skeptiske.
@MM Ja, enig. Løsninga er delvis finanskrisepakker som den retta mot byggebransjen, og delvis omskoleringstiltak. Dette er ikke nytt, i en markedsøkonomi vil det hele tida skje endringer i hva slags type arbeidskraft man trenger. Det viktigste er vel at man har en grunnleggende god utdanning, da er det lettere å omstille seg.
Jeg skjønner dine innvendinger mot borgerlønn hvis du oppfattet at jeg mente denne skulle gis til kreti og pleti.
Det jeg ønsker er et tilbud om borgerlønn til en begrenset gruppe mennesker: De som er ferdig utdannet/kvalifisert og deretter har gått langstidsledig, f.eks. i 2 år og hvor arbeidsledigheten synes å ha sammenheng med arbeidsgiverskepsis overfor denne arbeidssøker, ikke generelt dårlige konkjunkturer e.l. I en sånn situasjon bør man slippe valget mellom å gå på sosialstøtte eller uføretrygd resten av livet, men i steden få et tilbud om en fast borgerlønn.
Samtidig bør helsekravene for å oppnå uføretrygd bli strengere, sånn at denne blir begrenset til de som faktisk er hindret fra å fungere i jobb pga. sykdom/handicap.
Som det er i dag utvannes sykdomsbegrepet, og det er veldig uheldig at enkelte arbeidsledige presses over i en pasientrolle av økonomiske grunner. Mens enkelte andre bruker det utvannede sykdomsbegrepet til å bli erklært uføre fra jobber de strengt tatt kunne klart å fortsette i – eller arbeidsgivere bruker det vide sykdomsbegrepet til å presse ut arbeidstakere som ikke fungerer optimalt.
For å tillegge: Jeg mener også at de som har gått lang tid på attføring bør tilbys borgerlønn dersom de ikke ønsker uføretrygd eller ikke oppfyller kravene til dette.
@uønsket Hva blir da den prinsippielle forskjellen på trygd og borgerlønn? Er det ikke bare samme sak med et annet navn?
I Norge har vi i praksis borgerlønn, det er bare kamuflert bak byråkratiske begreper og prosedyrer. Uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, sykepenger, minstepensjon og sosialhjelp, det er alltid penger å få for den som ikke har inntekt fra arbeid.
Konrad sa “det er alltid penger å få for den som ikke har inntekt fra arbeid”.
Med mindre du f.eks. er en mindre selvstendig næringsdrivende som blir skviset ut etter hvert som at krisa hardner til. Da er det ikke noe for deg. I den grad du faktisk mener at jeg tar feil, kunne du jo begynne å argumentere for at lønnarbeidere flest kunne ta en sykelønnsordning i stil med de selvstendiges. Når du har svelget den kamelen, kan vi deretter snakke trygd.
Halse: AP har alltid vært et interesse-parti. Faller du utenfor de gruppene som AP synes man skal hjelpe, er du faktisk rimelig fucked. Bygningsarbeidere er det greit å hjelpe. Hva med f.eks. dagens nyutdannede økonomistudenter? Ser du noen som finner disse interessante?
Jeg ville ønske at partiet ditt tok realitetene litt mer i øyensyn. Hva skjer dersom man ikke hjelper nyutdannede innenfor fagområder som midlertidig er for store? De faller utenfor, og kan ikke få seg annen jobb fordi de er overkvalifiserte. Tro meg. Tenker du realistisk, ville det være en fantastisk investering å sende en million kroner etter hver eneste en av disse, og bruke disse pengene til PhD-programmer, reisestipender, internasjonal videreutdannelse og whatever, samtidig med at man strammer inn inntaket på de samme studiene.
Alternativet er at disse folkene faller utenfor arbeidsmarkedet en gang for alle, uten utsikter til jobb i fagfeltet. Når markedet omsider bedrer seg, får de ikke jobb fordi de har vært ledige for lenge.
NAV vet ikke hva de skal gjøre med teoretikere. De har ikke peiling. Aller helst vil de vel ha dem uføretrygdet, fordi denne institusjonen ikke styrer etter hva som er bra for klientene, men ut fra hva som ser bra ut i statistikkene.
MM: Jeg argumenterte ikke, jeg bare konstaterte faktum. Også selvstendige får sosialhjelp ved behov.
ja, og hvilket apartheidsystem er det? En arbeiderklasseadel, hvor feite heismontører, oljearbeidere, typografer og andre “lavtlønnsgrupper” står sammen om å kaldkvele landet, mens de ler seg skakke av de jævla kappppppppitalista, som knapt får æi kronæ.
Det er sånn passe arrogant, Konrad, å slenge ut denslags. En arbeiderklasse som ikke ønsker likhet, er det ikke mange grunner til å respektere.
Selv du vet at den måten man behandler selvstendige på i Norge er en skamplett – ikke minst fordi mange faktisk ble selvstendige nettopp fordi de falt utenfor systemet fra første start. Alle skal med! Bortsett fra de som har falt utenfor.
MM:
Jeg vet ikke hva snakker om, jeg skjønner heller ikke hvorfor det er arrogant å konstatere faktum.
Ideen om borgerlønn er interessant, men det må naturligvis være en minimumslønn (slik trygd/sosialhjelp i praksis fungerer). Dersom Hagen eller Stordalen plutselig taper hele sin formue, kan også de gå på NAV men kan ikke vente at får 10 eller 100 mill i årlig trygd.
Det er jo ikke det det er snakk om. Det handler om at tusenvis av mennesker – de fleste tjener ikke særlig godt – som jobber som selvstendig næringsdrivende. Skattemessig diskrimineres de, i form av at de ikke har minstefradrag (som jo for de fleste lønnmotakere er et fradrag for utgifter de reelt ikke har hatt). Blir de syke, har de mer enn to uker uten å motta ei krone, og når de får utbetaling, er det 60% av det en lønnmottaker får.
For å si det sånn, skal du neppe slenge sånn med leppa foran noen som egentlig helst ville ha foretrukket et ansettelsesforhold, men som egentlig aldri hadde annet valg enn å bli selvstendige – og dem er det mange av (da tramper du nemlig uti noe som er såpass følelsesladd for mange at det kan gå galt).
For all del; jeg er villig til å tro at du faktisk antar på at det ikke finnes andre selvstendige enn de som er i Stordalen eller Hagens klasse. Du ville i så tilfelle ikke være den første.
Er du forresten sikker på at disse to herrer er organisert som selvstendig næringsdrivende? Jeg har ingen ide, men jeg ville tippe at de ikke var det.
Det store flertallet av selvstendig næringsdrivende når faktisk ikke opp i inntekter som er særlig over gjennomsnitt for lønnsmottakere. Da er det kort og godt for jævlig at de behandles sånn.
Så er du arrogant? Ja, og trolig ganske uvitende om realitetene mht. selvstendig næringsdrivende. Det er dritarrogant å slenge ut at det ikke er noe problem at tusenvis av mennesker som ofte har mindre penger å rutte med enn lønnsmottakere behandles så elendig av staten. Og den aller siste setningen din er vel ikke fri for arroganse den heller.
Møkkamann!
Forresten betaler de høyere trygdeavgift enn lønnsmotakere også, så de fattige selvstendige skal altså betale penger for at feite oljearbeidere og heismontører skal få 100% sykelønn fra dag en, mens de selv får 60% etter mer enn 2 uker.
Jeg tror borgerlønn hadde vært bra. Den tryggheten det ville gi å vite at de primære behov alltid blir dekket, ville føre til at mennesker fungerte bedre psykisk, og at arbeidsevnen derfor økte.
Flere ville også våge å sette i gang forskjellige næringsvirksomheter hvis det å mislykkes ikke førte til annet enn at de måtte leve enkelt på borgerlønn i en priode–at de slapp ydmykende sosialhjelp. Mennesker som har energi og pågangsmot til å sette i gang ny virksomhet er noe landet virkelig har bruk for.
Men virkningene av å innføre borgerlønn er så kompliserte at ingen av oss har oversikt over dem. Jeg synes derfor at vi skulle innføre prøveprosjekter i noen kommuner, og engasjere en forskningsgruppe som kunne analysere resultatene.