Jeg var på debattmøte om «vår felles digitale framtid» hos Fribit i går. Det ble ikke overraskende raskt en debatt om krev svar og datalagringsdirektivet.
Jeg fikk kjørt meg. Det var som forventet. I den forsamlingen, faller ikke Arbeiderpartiets «vi har fortsatt ikke bestemt oss og vil vurdere alle gode argumenter»-svar akkurat i god jord. Debattleder Eirik Newth mener jeg kom klart dårligst ut av det. Ja ja.
Vi kom etterhvert inn på fildeling. Tilhengerne vant. I en debatt som i går blir fildelingstilhengerne vinnerne, selv om de ikke presenterer et eneste klart svar utenom at de er for at kunstnerne skal bli kompensert. I en debatt hos platebransjen blir fildelingsmotstanderne vinnerne, selv om de ikke presenterer et eneste klart svar på hvordan fildelingen skal stanses.
Dette er problemet. Teknologien river beina under lovverket vi har i dag, og ingen har svaret på hvordan man går videre. Akkurat nå virker det som både bransjen og politikere lukker øynene og håper på det beste. Og som alle andre syns jeg det er lettere å problematisere enn å komme med løsningene.
Jeg blir ikke spesielt imponert over Fribits argumentasjon for at ulovlig fildeling ikke er stjeling. Å hevde at noe ikke er tyveri fordi ingen fysisk mister noe er tullete. Det kan ikke være sånn at hvis jeg stjeler en bok i en bokhandel så er det tyveri, mens hvis jeg kommer meg inn på Gyldendals nettverk og kopierer den elektroniske fila, så er det ikke stjeling. Det er den logiske konsekvensen av argumentet om at det må være fysisk for å være tyveri.
De eneste i debatten som hadde et klart svar var Miljøpartiet De Grønne. De vil ta fra rettighetshaverne kontrollen over eget åndsverk, og gjøre all fildeling lovlig. Det er et greit standpunkt. Hanna Marcusson kom også med gode poenger i sluttappellen da hun påpekte menneskets utvikling alltid har handla om å kopiere det andre har gjort.
Det er helt riktig, og tiltaler en innovasjonsteoretiker som meg. Et av de viktigste særtrekkene ved det norske innovasjonssystemet er at kunnskap og nye innovasjoner sprer seg raskt, nettopp at vi kopierer fra hverandre.
Problemet er bare at den kapitalistiske utviklingen også i stor grad baserer seg på patenter og opphavsrett. Evnen til å skape seg et tidsbegrenset monopol på en idé er en av pilarene i en markedsøkonomi. Det er langt fra den eneste måten å drive teknologisk utvikling på, men det har vært en av de viktigste. Det hadde vært interessant å vite om man også er mot patentlovgivning. Patenter er på linje med kulturprodukter åndsverk, det er en måte å beskytte en idé.
Kveldens mest interessante påstand var at fildelingsdebatten vil bli utdatert før noe blir gjort med det. Når vi alle er kontinuerlig koblet opp med bredbånd i virkelig høy hastighet, vil interessen for å eie kulturen forsvinne, fordi alt er tilgjengelig i sanntid på nettet. Tanken er veldig interessant, men den svarer ikke på det grunnleggende problemet, hvem skal betale og hvordan?
Jeg er skeptisk til bredbåndsavgift. Jeg er redd den vil virke hemmende på innovasjonstakten. Bredbånd og internett handler om så utrolig mye mer enn fildeling av opphavsrettsbeskyttet materiale. Tilhengerne av bredbåndsavgift fokuserer ene og alene på hvordan man kan lønne kulturprodusentene, uten å vurdere de negative ringvirkningene for alle andre som bruker nettet.
Ta for eksempel ingeniører og arkitekter som kommuniserer globalt for å designe prosjekter. Eller sykehus og fastleger som etter hvert skal kommunisere raskt og effektivt med diagnoser og røntgenbilder. Eller programvareutviklere som arbeider i internasjonale fellesskap for å utvikle stadig nye produkter. Alle disse er avhengig av et raskt og effektivt bredbånd som kan overføre store filer raskt. At det bredbåndet er billig og tilgjengelig er et stort konkurransefortrinn.
Etterhvert som hastigheten på bredbåndet utvikler seg, vil en større del av økonomien vår fungere på denne måten. Vi kommer til å bli stadig mer sammenvevd, både nasjonalt og globalt. Jeg er overbevist om at det er en grunnleggende positiv utvikling som vil gjøre verden til et bedre sted. Spørsmålet er, vil vi virkelig bremse den utviklingen gjennom en avgift?
Noen prøver å avfeie det argumentet ved å sammenligne med bompenger. Forskjellen er at bompenger brukes til å bygge ut ny infrastruktur, så det blir lettere å kommunisere. Det ligger altså en økonomisk nytte for fellesskapet i bompengene. Bredbåndsavgiften skal betales av alle til noen få som rammes av at kommunikasjon blir lettere. Det er en viktig forskjell.
Omsetningen av kulturprodukter utgjør en liten del av økonomien vår. Vi kan ikke vurdere avgift på bredbånd ene og alene ut fra hva som skjer med kulturforbruket.
Egentlig er det synd at en sånn debatt om vår felles digitale framtid blir så dominert av fildelingsdebatten. Debatten burde handle om mer enn det. Hvordan kan vi bruke myndighetene til å fremme innovasjon? Hvordan bør bokbransjeavtalen være i en digital verden der bøkene like så godt kan selges fra hvilken som helt nettbutikk verden over? Hvordan kan vi bruke offentlige data til å fremme innovasjon og næringsutvikling? Hvordan skal myndighetene forholde seg til tilnærma monopolister? Hva kan myndighetene gjøre for å fremme bruk av åpen og fri kildekode, og åpne standarder? Et lite knippe av interessante spørsmål som også bør diskuteres når vi skal snakke om vår felles digitale framtid.
Pingback: Tweets that mention Vår felles digitale framtid | Andreas Halse -- Topsy.com
Å basere en argumentasjon om deling og opphasrett på definisjoner av ordene stjele og tyveri er å parkere debatten på et sidespor og kaste nøklene. Nå får det være greit at det juridiske begrepet tyveri er definert i en av straffelovens bestemmelser som ikke omfatter krenking av immaterielle rettigheter, men skal vi være like pirkete så gjelder ingen slik inskrenkende definisjon for ordet stjele. Fildelingsdebatten i Norge har dessverre aldri klart å se over horisonten fra sin egen navlegrop. Det blir veldig mye deling, og veldig lite plass til diskutere vilkårene for og kulturen til de som skaper.
Det var nytt for meg at fildeling ikke er tyveri i lovens forstand og dermed ikke rammes av straffeloven, men av åndsverksloven. Men jeg er enig, juristene har åpenbart behov for sin presise definisjon, den er noe annet enn hvordan det blir oppfatta av alle andre. Å kopiere en annens persons patent er heller ikke tyveri, har jeg nå lært.
Du må nesten forklare mer hva du mener med at man ikke skuer over sin egen navlegrop. Hva skulle vært annerledes i debatten?
Åndsverkloven har jo sitt eget kapittel om straff, erstatning og inndragning.
Det blir meget tunge debatter når deltagerne ikke har satt seg inn i hvilke lover som regulerer det man diskuterer. For politikere, som har det med å framby både løfter såvel som garantier når et valg er nært forestående, så er det også nødvendig å ha sånn noenlunde begrep om hvilke traktater som ligger til grunn for vårt eget lovverk slik at en i det minste er klar over hvor omfattende endringer det egentlig er man foreslår.
Navlegropformuleringen min burde egentlig være selvforklarende. En debatt som er ganske omfattende og krever at man kan se problemstillingene og utfordringene fra flere sider har stort sett havnet i en fildelingsgrøft, for å bruke et annet ord. Jeg bruker navne-ordet fordi jeg har en mistanke om at de fleste forholder seg til enkel deling, dvs kopiering, og ikke kreativ bearbeiding eller for den saks skyld det å skape noe nesten nytt inspirert av andres idéer.
Pingback: Eiriks forfatterblogg :: Etter gårsdagens krevsvar-møte: bred motstand mot IPRED og HADOPI
Har skrevet et innlegg som blant annet inneholder litt oppfølging av ditt innlegg her Andreas.
http://digitallivsstil.no/news/show/128935
Det hadde vært interessant å fått høre litt mer konkret hva Arbeiderpartiet kunne tenkt seg å gjøre med dagens lovverk. Etter det jeg hørt Trond Giske sa på “Dele – ikke stjele” debatten, så er det ikke interessant å gjøre mye annet enn endringer som stopper virksomhet som The Pirate Bay stod for. Dagens lovverk er vel mer enn nok for å stoppe slik virksomhet? Det vi må gjennomføre er endringer som forbedrer forbrukerenes rettigheter og gjør det enklere og lettere å holde seg innenfor lovlig aktivitet. I dag kriminalisere vi tusenvis av folk unødvendig.
Det ærlige svaret er vel at vi ikke har noe svar, eller per dags dato støtter forslag som går i retning av det du foreslår. Jeg heller langt i å være enig med deg, men der er ikke Arbeiderpartiet.
Er du så sikker på at det faktisk trengs lovendringer? Mye av dette handler jo om manglende markedstilpasning fra bransjen, det er begrensa hva man kan gjøre med lover for å endre det.
@andreas – Ser du på uansett annen bransje, så driver konkurranse bransjen fremover. Får enkeltaktører for mye innflytelse og man mistenker prissamarbeide så kommer myndigheter på banen og forhindrer dem. Kommer det ny teknologi, så vil alle aktører kaste seg over den som ulver for ikke å havne i bakleksa. All argumentasjon om at 3G er for dyrt å bygge ut osv blir ignorert idet en konkurrent aner passivitet.
I opphavsrettsbransjen er det helt annerledes. Du kaller åndsverk for eiendom og kopiering for tyveri, men “faktum” er at fysisk eiendom og åndsverk har svært lite til felles. Det er grunnen til at jeg tropper opp på slike debatter og prøver å spørre om ikke åndsverk og eiendom er forskjellig. Jeg hadde idag et barneselskap, hvor barnehagen hadde malt Ole-Brumm og Emil bilder på veggene, men jeg klarer ikke å stemple barnehagen for tyver av den grunn…
Det er 4 medieselskaper som kontrollerer 90% av omsetningen innen film og musikk i USA, og jeg regner med at prosentandelen er markant i Norge også. Sony, EMI, Warner og Universal er overrepresentert. De er alle medlem av samme interresseorganisasjon (RIAA i USA og IFPI i Europa) og har samme prismodeller og samme vilkår i distribusjonsavtalene sine. De har ALLTID saksøkt ny teknologi som truer deres gjeldende markedsdominans og stemplet den som “døden for kulturen” (VHS, kabel-TV, MP3-spiller)… Opphavsretten gir et nær evigvarende (livstid+70 år er uhørt lenge) eksklusivt monopol på eksemplarfremstilling og publisering av et verk, og kan i stor grad hindre andre i å gjenbruke verket til å lage nye verk i vernetiden.
Hadde opphavsretten vært ikke-eksklusiv hadde pipa fått en annen låt. Hadde man brukt avtale-lisenser ala det Tono gjør med publisering (bortsett fra at Tono har monopol i Norge…) kunne mye ha vært annerledes. De færreste artister har behov for å kontrollere i hvilke kanaler deres verk selges, sålenge de får betalt, men for distributører som ofte har som vilkår i kontraktene sine at opphavsretten skal overføres til dem, da blir det annerledes. De ønsker ikke konkurranse, og for å hindre en ny kanal å bli prominent – alt de trenger å gjøre er å si “nei”… da blir den nye kanalen ulovlig, og tjenester som russiske allofmp3.com blir saksøkt av Amerikanske interresser for erstatning på 12.000 milliarder kroner… dvs at platebransjen hadde tapt 5% av verdens aksjer på grunn av at AllofMP3.com eksisterte. De klarte tilogmed å få Russland til å stenge nettsiden, selv om den opererte lovlig etter Russisk lov. Man spilte WTO kortet mot Russland pga Allofmp3.com – Hverken Shell eller Telenor eller overfiske i gråsonen eller atomkraftverk på Kolahalvøya fikk den VIP behandlingen.
For mye makt hos for få selskaper, og alle som medlem av samme lobbyorganisasjonene. Det er ikke konspirasjonsteorier, det er realiteter. Loven beskytter fortiden, ikke fremtiden.
Eg vil no takke deg, Andreas, for innsatsen i Gloria-panelet. Meir ros skal du ha for at du ser ut over musikkbransjespørsmåla, som altfor ofte blir bruka som case. Dette er og blir ein debatt om prinsipp og verdiar, som Fornyingsdepartementet har vist på http://deltemeninger.no før i år.
Eg er glad for at du trekkjer fram internasjonalt samarbeid mellom ingeniørar og forskarar som eksempel. Det er nemleg ein annan konsekvens av ordninga med intellektuelle monopol som er til betydeleg hinder for slikt samarbeid og nyskaping allereie i dag: Internasjonal patentlovgivning, eller mangel på sådan.
Det er ikkje heilt den samme diskusjonen, men prinsippet med patent kjem også til å måtte gåast nærare etter i sømmane ettersom ein skal sjå på åndsverkvern. Økonomiprofessorane Boldrin og Levine har vist at innovasjonsnivået i patentfrie miljø er tilsvarande, og dessutan samfunnsøkonomisk mykje billegare:
http://www.dklevine.com/general/intellectual/againstnew.htm
kapittel åtte.
Eg gjer også oppmerksom på denne saka: 15 NGOar, inkl. Legar utan grenser og UNICEF ber GlaxoSmithKline om å avstå patentrettar til HIV-medisinar. Det ser ut til at patent i dette høvet kan vera direkte samfunnsskadeleg. Og om ein godtek denne premissen, blir utvidinga av prinsippet eit spørsmål om skala:
http://www.guardian.co.uk/business/2009/sep/06/glaxosmithkline-hiv-drugs-urged
@Andreas: Du skriv fyljande som svar til Håkon i ein av kommentarane:
“Det var nytt for meg at fildeling ikke er tyveri i lovens forstand og dermed ikke rammes av straffeloven, men av åndsverksloven.”
Fint, det er bra at du har oppdaga at me ikkje lenger snakkar om bananer i butikkhyllene:-)
“Men jeg er enig, juristene har åpenbart behov for sin presise definisjon, den er noe annet enn hvordan det blir oppfatta av alle andre.”
Det er ikkje juristane som har bruk for dette, det er copyright-lobbyen som har behov for denne definisjonen, og har ingenting å gjere med presisjon. Patentar og anna opphavsrett har gjennom heile historia vore basert på utilitaristiske prinsipper og ikkje menneskerettsprinsipper slik som retten til eigedom.
Copyrightlobbyen har dessverre behov for å tåkelegge kva dette dreiar (ved å samanlikne “ulovleg” fildeling med stele bananer i butikken) seg om mest mogleg, og du har tydelegvis gått innfunne deg i denne tåka sidan du ikkje hadde grepet på det heilt fundamentale prinsippet.
Eg har store problemer med å forstå kvifor du meinar at ei avgift bør fylgje eit 80-tals moderne prinsipp at den skal vere direkte knytta til tenesta, at det er brukaren som skal betale. Trur forbrukarane gir blanke i om dei betalar ei krone eller to for mykje ein månad i forhold til det dei brukar så lenge dei kan laste ned det dei treng og vil ha.
Det verkar også heil uforståeleg at du meinar at ei breidbandsavgift på nokre få tikroningar per månad i flat avgift skulle vere hemmande på innovasjonstakta. Kan du sansynleggjere at noko slik vil vere tilfelle? Eg trur priselastisiteten er såpass nøytral at konsumet og produksjonen vil vere upåverka, dvs. hadde alle mobilabonnementer og breidbandsabonnementer kosta ti kroner meir så ville forbruket sansynlegvis vore akkurat det same.
Det må være litt flaut å være pirat, og måtte dikte opp en egen definsjon på tyveri for å få etikken til å henge sammen. Med grunnleggende norskkunnskaper, ser man hvordan det er regelrett stjeling å forsynes seg av andres åndsverk uten å gjøre opp for seg. At ordet “stjele” ikke brukes i åndsverksloven, er et argument som er så tynt at det ikke engang er verdt å argumentere mot det.
Når man bruker så mye tid og krefter på piratvirksomheten at man begynner å danne seg egne definisjoner på hva stjelig er, og man dyrker frem kontakt med andre likesinnede, samtidig som man gjerne utvikler følelser som sinne, frustrasjon etc overfor de som ikke er enige, er det fare på ferde. Da går man over i en subkultur, hvor man mister litt av kontakten med virkeligheten. Det kan være første steget mot å bli vanekriminell (skjønt lovbruddene er av de mer “uskyldige” i den grad at offeret i hovedsak er unge artister som må jobbe ekstra på Rema1000 for å overleve)
Det er godt å se at Arbeiderpartiet ikke lar seg rive med av populisme og bloggaksjoner, og faktisk står på hva som er rett. Jeg ser at de største partiene har ressurser til å komme med gjennomtenkte standpunkter, og ikke basere seg på hva en tenåringer skriver i bloggene sine (slik som Venstre og SV tilsynelatende har gjort), og det er beroligende.
Når det gjelder piratvirksomhet, tror jeg at samfunnet hadde løst mye med å ta noen vilkårlige fildere i ny og ne. Omtrent slik Tollvesenet tar stikkontroller for å hindre at smuglingen tar overhånd. Det gir et solid signal om hva som er lov her i landet.
@Julius: Klarar du å vise til at nokon av dei største representantane frå forlag eller plateselskaper går inn for juridisk sidestilling av åndsverk med fysisk eigedom, så kan du jo berre leggje lenka til uttalelsane her.
Om det er steling eller ikkje kan me godt diskutere _etter_ at du har dokumentert den juridiske definisjonen av åndsverk som eigedom (og eventuelt om du vil endre denne definisjonen). Men det er mogleg at dette er uinteressant for deg uansett?
Kjære Pål.
Når man lurer på hva ord betyr, bruker man en ordbok, et leksikon eller kanskje en synonymordbok.
Du ramser rundt med juridiske termer som om det var eneste kilde vi hadde for norsk språk, men forstår nok ikke konsekvensen av hva du da forfekter.
Norges lover er ikke et oppslagsverk som egner seg for å lære det norske språk. F.eks. finnes det lover som brukes i Norge som er fra 1600-tallet. Da ble disse skrevet på gammel dansk. Om du virkelig i fullt alvor skal lukke ørene dine for at piratkopiering er stjeling, forventer jeg at du også tar i bruk de danske begrepene i fra Kong Christian Den Femtis Norske Lov.
(Ser jeg noen i debattfeltene som bruker begrepet om anammer, fortabis og gield går jeg ut i fra at det er deg som fortsatt lukker øyne og øre for virkeligheten der ute.)
http://lovdata.no/all/nl-16870415-000.html
Piratvirksomhet er regelrett tyveri. Det er ikke noe å diskutere.
Kjære Julius
Du meinar tydelegvis at åndsverk har krav på same vergje som fysisk eigedom. Kvifor fell då verket i fri 70 år etter forfattars død. Dette betyr jo at samfunnet stel alle rettane til åndsverket etter 70 år etter dine definisjonar, samt at dette ikkje er noko å diskutere
Pingback: Teknisk Beta » Trond «vil ikke svare» Giske
Apropos ulike diskursar: Eg vart gjort oppmerksom på ei interessant utviding av lovas definisjon av fysiske objekt (lausøyre) i dag, i Staffelovas § 6:
http://tweetree.com/posts/3816269625
http://lovdata.no/all/tl-19020522-010-002.html
Bits er, som ein ser i, fortsatt ikkje med i definisjonen, da det ikkje er eit knapt gode.
Men uansett juss-definisjonar – og her talar eg som erfaren flisespikkar med hårkløyving som spesialitet – det sentrale spørsmålet er for meg korvidt intellektuelle monopol (popularisert som “eigedom”, men monopolbegrepet er meir presist) er samfunnsgavnlege eller ikkje i siste instans.
“Fildelingsspørsmålet” er uansett ikkje så mykje eit spørsmål om juss som om prinsipp, ideologiar og politikk. Berre fem år etter sist revisjon av Åndsverkslova ligg det an til omkamp. Da held det ikkje å avvise problematikken med at det ikkje er noko å diskutere, Julius. Etter mitt syn er det tvert om ekstremt viktig.
Eg har vald å involvere meg i diskusjonen fordi eg trur at den politikkretninga vår generasjon no legg opp for dei nøye sammenhengande saksområda personvern, ytringsfridom og kultur, er den nest mest kritiske for vår sivilisasjons framtid. Intet mindre. De må gjerne gjera narr av meg for å framstå som pompøs, men slik er det.
(Klimapolitikken forblir viktigast, men den har omsider fått mange fleire forkjemparar, så eg melder meg der det trengst folk. =)
@Holten: Du har heilt rett, berre les kva WHO direktør sa i tala si 14. juli 2009
“This past May, the World Health Assembly adopted a resolution on public health, innovation and intellectual property. This was one of the most difficult, and divisive, issues ever negotiated by WHO and its Member States.”
Altså ein av dei mest vanskelege og splittande sakene forhandla fram i WHO si historie. Trur du VG gidd å skrive om slikt? Nei!
Du finn drøssevis av døme på at IP-spørsmål kjem som nummer ein på agendaen på alt ifrå klimapolitikk, forskningspolitikk, konfliktløysing, internasjonal handel. Men desse spørsmåla, forutan at nesten alt foregår i hemmelege fora, går over hovudet på folk så det syng etter, rullgardina går ned av slikt. Kanskje ikkje så rart sidan situasjonen i 1980 var 20 prosent kunnskap, 80 prosent materielle gjenstandar, no er det motsatt. Framleis trur folk flest at oljeboring i hovudsak er fysisk arbeid som å hesje for, og at å fysiske og virtuelle produkter er prinsippielt same greia. Dette kjem til å ta lang tid…
Pål og Holten – en usannhet blir ikke mindre usann av at dere gjentar den mange ganger. Dere lurer kanskje noen til å tro på dere, men selv om dere får lurt noen ut på villspor, er det eneste dere oppnår å sitte en litt større gjeng og lure på hva som gikk galt når det smalt…
Piratkopiering er tyveri og stjeling – og er forbudt med lov i norge, og i tillegg er loven revidert for å eksplisitt ramme piratkopiering. Det finnes ikke noe i argumentene deres som rettferdiggjør slike kriminelle handlinger (men dere må gjerne prøve å forsvare derei en rettsal med slikt tåkeprat. Da får jeg i det minste en god latter!)
Når man snakker om “stjeling” i fildelingsdebatten så er det sannsynligvis den folkelige bruken av ordet som menes og ikke den juridiske. Uansett om det er “stjeling” i juridisk forstand så er det forbudt i henhold til åndsverkloven dele, videreselge etc et åndsverk du ikke har rettigheter til ut over det faktum at du har rett til å forbruke det privat (og til en viss grad dele med nærmeste familie der det er naturlig).
Denne debatten kunne uansett ha godt av å bli flinkere til å skille mellom selve åndsverket og måten det er mangfoldiggjort på. Det er ikke den fysiske boken f.eks. som er åndsverket, det er teksten. Boken, på samme måte som e-boksfilen, er et format. Boken og e-boksfilen har ulike egenskaper, fordeler / ulemper og fleksibilitet. Det er vel strengt tatt derfor ikke åndsverksloven som er utdatert som så mange hevder, men teknologien (de nye formatene) som ikke er godt nok utviklet.
Hvis man sammenligner tanker og begreper med eiendom, og kopiering og gjenbruk av disse ideene med tyveri – da stopper hele debatten opp. Hele formålet med patenter og opphavsrett er en sosial kontrakt mellom skaper og samfunn, hvor samfunnet får mere kunnskap og kultur i bytte mot å gi et midlertidig, begrenset monopol. Hvis denne kontrakten og denne balansen reduseres til et spørsmål om konvensjonell eiendom, da er det ingen vits å diskutere hverken kunnskapsutvikling, fildeling, kulturutveksling eller fremskritt – for alt er tyveri!
Det å avfeie kopiering med tyveri er en lite nyansert hersketeknikk. Les dette studiet (den er ikke så lang) med et halvåpent sinn så burde man se at i det minste er ikke historien så svart og hvitt som eiendom/tyveri forkjemperne vil ha det til.
http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1120585
Øystein,
Hersketeknikken består av fildelingskåte ungdommer som overfaller alle som kaller en spade for en spade og stjeling for stjeling.
Men gratulerer med å henvise til Patricia Loughlan. Også hun er med på at det innenfor det engelske språk å kalle klassisk piratvirksomhet for “theft”.
«When unauthorised copying of a copyright work takes place, someone, namely, the copyright owner, suffers a form of financial deprivation, namely, a depreciation in the value of their property, as a result of the non-violent activities of another person and it may be that some persons can and will therefore loosely think of ‘theft’ or ‘stealing’ as being large enough terms in their meanings to encompass that deprivation.»
Sånn – der har du det svart på hvitt fra din egen kilde.
(Forøvrig snakker Patricia Loughlan om helt andre former for åndsverksbrudd – og da i en juridisk kontekst hvor hun diskuterer straffeutmåling – men siden dette kan være litt vanskelig for fildelingskidsa å forstå, så presiserer jeg at din venn Patricia er 100% tydelig på at piratvirksomhet er kriminelle handlinger som skal straffes).
@Julius…
Opphavsrettsbrudd er ikke tyveri! Det er to helt forskjellige typer handlinger, med helt forskjellige konsekvenser og historie!
Når du siterer den kilden jeg oppgir og henter ut ifra den at “noen kan beskrive kopiering som tyveri” og tar det som bevis, når poenget med skrivet er det motsatte. I konklusjonen står det
“The insulting and inflammatory language of theft, in short, reduces a difficult policy debate, with significant economic and cultural consequences, to a crude and simplistic moral drama. [...] There is a serious and complicated political issue about the optimal balance to be struck between intellectual property rights and social freedoms and decent, ordinary language is the appropriate language of the issue.
På Wikipedia under “Copyright Infringement” og kapittelet “Comparison to theft” bl.a. “The key distinction generally drawn, as indicated above, is that while copyright infringement may (or may not) cause economic loss to the copyright holder, as theft does, it does not appropriate a physical object, nor deprive the copyright holder of the use of the copyright.”
Du kan godt kalle en spade for en spade, tyveri for tyveri, kenguru for kenguru men du kan ikke kalle kopiering for tyveri!
Hvis du sammenligner enhver form for uautorisert kopiering for tyveri, da er du selv en tyv når du nå kopierer Patricia sin tekst! Sitatrett, fair use, vernetid faller helt bort. Grunnvitenskap må patenteres – det er tross alt Einsteins oppfinnelse og han må kunne tjene penger på sitt kreative arbeid – likeså med kokker og deres matoppskrifter, biologer og deres biologiske patenter, programvarepatenter, metodepatenter med mer.
Opphavsretten skiller ikke på om hvorvidt det er en økonomisk intensjon inne i bildet. Opphavsretten dekker *alt* (tale, tekst, bilder osv) – og enhver form for kopiering eller publisering uten tillatelse er brudd på opphavsretten. Alle bryter opphavsretten hver gang de videresender en epost, lenker til en blogg eller bruker et landskapsbilde i en presentasjon. Er indeksering også er kopiering og dermed ulovlig?
Dette er en rettssituasjon og en katteknipe som vi MÅ løse skal samfunnet komme seg videre, og direkte feilaktige forenklinger som å kalle tanker og begreper for “eiendom”, og gjenbruk av disse tankene for “tyveri” fører oss ingensteds!
Kopiering er ikke tyveri.
Piratkopiering er tyveri.
Jeg presiserer igjen at din venn Patricia Loughlan er 100% tydelig på at piratvirksomhet er kriminelle handlinger som skal straffes
Opphavsretten har allerede løst de problemene du skildrer – de var løst før selv før noen sendte den første eposten med en lenke i. Alt dette er bare stråmannsargumenter som forsøker å avlede debatten fra det som er den eneste logiske enkle konklusjonen: det finnes en del småkriminelle individer som må lære seg forskjell på mitt og ditt, og der kan politiet og påtalemyndigheten gjøre mirakler om de straffeforfølger bare en liten håndfull pirater for full offentlighet…
Jeg har lest argumentene dine rundt om kring. Du kaller mine argumenter for “stråmannsargumenter” – hvem er jeg da stråmann for?
Jeg skjønner at du bare troller, det er forsåvidt greit – det er ikke spesielt mye vits å dra denne noe spesielt lengre. Det er så utrolig mange kilder jeg kan henvise til, men du vil bare avvise dem flatt. At du heller ikke foreslår noen løsning utover å “arrestere småkriminelle” – dvs de som bryter opphavsretten – dvs ALLE (hvis du sier at du selv ikke bryter med opphavsretten, vurder selv det “tyveriet” av Venstre-bilder du legger ut på din egen blogg…)
Slik jeg forstår det så ønsker du altså å straffeforfølge et knippe lovbrytere for å gjøre et eksempel av dem?? Hvilken rettsoppfatning har du egentlig?
Se Cory Doctorow snakke om disse tingene, hvilket han nylig gjorde på Litteraturhuset.
Problemet med er ikke kildene, men hvordan du bruker kildene. Det er ikke tvil om at klassisk piratvirksomhet er synomymt med å stjele, mens ditt argument i hovedsak er “piratvirksomhet er ikke galt, for jeg har lest på internett at det ikke er det samme som å stjele”.
Jeg gidder ikke å henfalle til å ta denne debatten med å bruke retorikken som du propaganderer for, for da kan noen tro at jeg er enig med deg om at du pirater ikke stjeler.
Stråmannsargumentene dine går ut på å hakke løs på en helt vanlig analogi i stedet for å gå til kjernen i saken, som jo er hvordan man kan stoppe folk fra å drive med piratvirksomhet, slik at norske musikere igjen kan fokusere på å lage bra musikk! (Nå tror jeg ikke du har noe å fare med i så henseende, for du vil sikkert at stjelinga skal fortsette, så da bruker jeg ikke mer tid på kveruleringa di.)
Jeg har et forslag – håndhev lovverket!
Pingback: Trond «vil ikke svare» Giske « Anders Brenna