Månelandingen er ikke i boks. Nå kommer kritikken. Det er dyrt, det er usikkert, det er vanskelig. Men fins det noe alternativ?
Hege Ulsteins argumenterer mot hele ideen i Dagsavisen lørdag. Jorden kaller Jens, skriver hun, og ropet fra jorda er visstnok at vi må glemme ideen om karbonfangst. Her er et forsøk på svare henne punkt for punkt.
-
Det er ikke plass. Co2 tar mer plass enn olje og gass, så man får ikke plass til alt.
Hva så? Å få deponert noe er da likevel mye bedre enn å slippe alt ut i atmosfæren.
-
Det er som å pisse i buksa for å holde seg varm, vi må uansett legge om til fornybar energi.
Ja, men utslippene skjer nå, og kommer til å skje i mange tiår selv om vi får en rask omlegging til fornybar energi. Vi må begrense utslippene nå.
-
Det er farlig, det er usikkert om det funker, og utslippene kan komme i 3020.
Ja, det kan bli utslipp fra deponiene. Men klimagassene slippes ut nå, deponering er en måte å begrense konsekvensene. Utslipp som siver ut gjennom det neste tusenåret er bedre enn store utslipp nå, fordi det er lettere for klima å håndtere. Og når menneskeheten er klar over problemet, så er sannsynligheten stor for at vi vil finne en måte å håndtere det på før 3020. Teknologien utvikler seg, i denne sammenheng er alt som kjøper oss tid positivt.
-
Det er ikke effektivt, fordi energibruken ved deponering er så høy.
Godt poeng, men deponering bidrar likevel til å redusere utslippene nå.
-
Det er uetisk, fordi vi dytter problemene over på kommende generasjoner.
Vel, vi dytter langt større problemer over på kommende generasjoner ved å ikke redusere utslippene. Og utslippene skjer, og kommer til å skje i lang tid framover. Det er langt bedre å stille kommende generasjoner overfor problemet: «hva skal vi gjøre med co2-deponiene» enn problemet: «hvordan skal vi forholde oss til de irreversible klimaendringene»
-
Det er dumt, fordi det gjør co2 til en vare.
Nei, det er smart fordi det gjør co2 til en vare. Det masseproduseres co2 verden over i dag, som bare slippes rett ut fordi man ikke har noen økonomisk interesse av å rense. Hvis man kan tjene penger på deponere, vil det øke sjansene for at vi får redusert utslippene. Det er bra.
-
Vi trenger pengene til andre ting.
Ja, det er et godt poeng. Kan vi få større reduksjon i utslipp ved å bruke pengene på andre måter, så bør vi gjøre det. Det er heller ikke åpenbart at det er Norge som må drive med karbonfangst. Men det er verdt å huske på at vi er i karbonfangstens barndom. Vi gjør investeringer nå for noe som kan bli et betydningsfullt tiltak i tiår framover. Litt is i magen kan være lurt å ha.
Jeg er helt enig med Hege Ulstein i at vi trenger en kraftig satsning på fornybar energi. Det er et paradoks at vi har brukt mer på karbonfangst enn på fornybar energi de siste fire årene.
Likevel, poenget er at selv med en ekstrem utbygging av fornybar energi vil verden fortsette å bruke fossile brensler i mange tiår. Med all sannsynlighet vil vi se en dramatisk vekst de neste tiårene. Bare i Norge bruker transportsektoren 60 twh med fossilt brensel som må erstattes hvis vi skal kjøre utslippsfritt. Vi har ikke gode nok alternative energikilder, da må vi forholde oss til de utslippene som faktisk kommer. Karbonfangst er det beste alternativet vi har til nå.
Ifølge FN’s klimapanel kommer 40 prosent av verdens utslipp fra 4000 kilder. Hvis vi klarer å fange utslippene fra disse kildene har vi oppnådd mye i klimaarbeidet. Det er nesten så vi burde oppmuntre utbygging av store utslippskilder. Store kilder er lettere å rense enn små, derfor er for eksempel el-biler som får strøm fra kullkraftverk med co2-deponering bedre enn biler som går vanlig drivstoff. Sjekk Zeros sider om karbonfangst for masse god info.
Grunnleggende handler dette om hva man tror er realistisk i miljøarbeidet. Tror man at man kan få en rask utbygging av ren, fornybar energi som gjør at man kan kutte bruken av fossile brensler så det monner fort, så er karbonfangst meningsløst. Tror man at det kommer til å ta tid, så er karbonfangst et godt virkemiddel for å redusere utslippene nå. Og jorden kaller oss alle, det trengs.
1. Plass. Et poeng, men CO2 lagres vel i flytende form (stort trykk dypt nede i berggrunnen).
6. CO2 er jo allerede en vare, brukes blant annet i veksthus for å stimulere veksten (for planter er CO2 gjødsel).
Såvidt jeg har forstått har verdenshavene stor kapasitet til å ta opp CO2, og denne prosessen kan fremskyndes gjennom å pumpe avgassene fra f.eks. gasskraftverk ned på dypt vann. Men hvor effektivt dette er vet jeg ikke. Mer CO2 vil vel antaklig stimulere planteproduksjonen i havet.
@Konrad: Havene har ganske riktig stor evne til å absorbere CO2, men det er ikke et godt alternativ. For det første begynner det å bli fullt, havet absorberer stadig mindre CO2. I tillegg fører økt CO2-innhold til en forsuring av havvannet. Dette har allerede gått hardt utover mange marine dyrearter, blant annet korallrev, skalldyr og mollusker.