Mitt tips er å ta kontakt med Fanny Voldnes i LO for å få en faglig, kritisk gjennomgang av problemstillingene. Hun kan sakene sine.

Vi skrev en rapport om dette for et par år siden, skal se om jeg kan finne den igjen og sende den til deg. Her kommer et par poenger

Arealeffektivisering – alle enheter må betale for per kvm, og får dermed et insentiv for å spare plass. I teorien flott, men de skoler og sykehjem har jo stort sett ikke noen mulighet til å spare areal, bygningene er jo der. Gamle skoler har ofte mest ineffektivt areal, nå straffes de for det og har ikke noen mulighet til å gjøre noe med det.

Byråkratisering – Tanken i Oslo er at Undervisningsbygg skal utvikle prosjektet, mens Utdanningsetaten skal bestille. Men for å klare det må etaten ha egen kompetanse, og man bygger opp doble systemer. Her mener høyresida at det ikke er dobbeltarbeid, jeg er ikke overbevist av noe de har lagt fram. I tillegg kommer byråkratiet ved at kommunale enheter sender regninger til hverandre.

Vedlikehold – Hvem har ansvaret for hva? I Oslo har foretaket i teorien ansvar for ytre vedlikehold, enhetene for indre. Her har det vært mye kommunikasjonsproblemer og uklarheter. Mange tilbakemeldinger om skoler som melder om byråkrati og ventetid for å få gjort vedlikehold som de før gjorde selv. Veldig viktig å få definert avtalene så tydelig og tidlig som mulig, men her kommer det til å bli konflikter.

Hele tankegangen er at skolene skal betale en husleie som tilsvarer vedlikeholdsutgiftene, beregnet som en fast avskrivning på 2% i året (som i regnskapsloven). I teorien kan det fungere, fordi det setter av midler til veldikehold. Men vedlikeholdet må likevel utføres, det ligger ingen garanti i systemet. I tillegg er ikke kommunen underlagt regnskapsloven, og kan selv velge å ta ut utbytte fra foretaket. Da undergraver man vedlikeholdet. Oslo kommune har gjort det, det er noe en kommune fort kan finne på å gjøre når et budsjett skal gå opp. Det viktigste argumentet har hele tida vært at dette skal sikre vedlikeholdet, det garanterer dette systemet ikke. (Dette kan Fanny mye om).

Det siste er vel det viktigste, man oppnår ikke det man sier man vil, i tillegg får man større avstand mellom de som bruker bygningene og de som eier dem. Det fører til mer byråkratisering.

Er selv tillitsvalgt i Akershus fylkeskommune, der et forslag om omorganisering av eiendomsforvaltningen til et fylkeskommunalt foretak snart skal ut på høring.

Kan du si noe mer konkret om opplevde fordeler og ulemper med en slik organisering i Oslo, evt. om hvor det finnes mer om Oslos konkrete erfaringer med foretaksorganiseringen av Undervisningsbygg og Omsorgsbygg på nettet?

Hvis din konklusjon er entydig negativ i forhold til foretaksorganisering, hvorfor?