Den nye takseringa for boliger er enkelt og lettfattelig grep for å sørge for mer rettferdig beskatning av formue. Hvorfor klikka det da for så mange medier og kommentatorer når det ble lagt fram?
Det hele starta tirsdag morgen. Nrk melder at folk i byene må betale mer i skatt. Petter Batta følger opp med opphissa agitasjon i politisk kvarter, ubesværet av at han overhodet ikke har peiling på hva som er fakta i saken. Dagbladet er ikke så mye mer etterrettelige, i tida fram til budsjettet kommer kl. 10 klistrer de forsida med titler som “Folk i byene må betale 25 prosent mer skatt”. Stort mer upresis går det vel ikke an å være.
Så kom fakta på bordet. Beregningen av ligningsverdi på eiendom legges om. Mens den før har vært ganske vilkårlig og ikke hatt sammenheng med den reelle verdien på eiendom, skal nå formuen settes til 25 prosent av markedsverdien. Og markedsverdien skal bestemmes av SSBs beregninger for pris i hver enkelt kommune, et ganske lettfattelig og enkelt system som gjør hele opplegget ubyråkratisk.
Bekymra for at det nedslitte huset ditt skal bli overvurdert? Da kan du få en takst av en takstmann, og bruke den til beregne skatten. Og så ligger det en sikkerhetsventil inne som bestemmer at ingen uansett skal betale mer enn 30 prosent.
I tillegg til det øker man bunnfradraget i formueskatten fra 470.000 til 700.000. Resultatet er altså at et par kan eie en bolig verdt 5.600.000 (ja, du leste rett) før de betaler en krone i formueskatt på den formuen boliger er. Og selvfølgelig, hvis de har lån så kommer de raskt under formuesgrensene, og slipper hele skatten. Med andre ord, 120.000 skattebetalere slipper unna med mindre i formueskatt, mens de som virkelig har dyre eiendommer må betale. Klassisk sosial utjevning.
Regjeringa foreslår et grep til, ligningsverdien på sekundær bolig settes til 40 prosent. Det bli altså dyrere når man eier flere boliger. Et lite, men godt grep som reduserer sjansen for at unge som vil etablere seg blir utkonkurrert av folk som har råd til å kjøpe bolig nummer to. Stor betydning vil det nok ikke ha, men det er riktig å gjøre.
Ikke så vanskelig, du kan lese hele saken på regjeringas nettsider. Likevel florerer det med rare kommentarer og artikler. Aftenposten er på plass med: Får mindre formueskatt fordi de bor i Øst. Nei, Aftenposten, de får mindre formueskatt fordi de har mindre FORMUE! Hva kunne vært mer rettferdig?
Peter Gitmark fra Høyre i Dagbladet:
Dette er en svært uheldig økning i folks boutgifter. Hvis dette stemmer, kan det raskt bli noen tusenlapper ut av dette for småbarnsfamiliene.
Jepp, alle de småbarnsfamiliene som eier hus verdt mer enn 5,6 millioner og ikke har noe lån overhodet skjelver nok i buksene av frykt for å bli drevet fra gård og grunn. Snittinntekten på de som får 15.000 mer i skatt er på 3 millioner. Ikke fattiglus, altså. Her er en utfordring til Gitmark: Finn én småbarnsfamilie i Norge som virkelig blir hardt rammet av denne formueskatten, som opplever at dette går ut over deres evne til å dekke barnas behov, så skal jeg personlig betale den ekstra formueskatten deres.
At Høyre er mot formueskatt er ikke noe nytt, men dette er vel det største sprøytet de har prestert. Man må ha veldig verdifull bolig, og lite lån for å bli rammet av dette. Klikk demonstrerte det ganske greit med denne grafen:
Takk til klikk.no for velvillig lån
Nettavisens Gunnar Stavrum kjører en variant av Aftenposten: Skattesmell for å bo i by. Nei, Stavrum, 92 prosent av Oslos befolkning får enten lavere eller samme formueskatt med dette forslaget. Hvordan kan man da beskrive det som skattesmell for å bo i by? Folk får mer formueskatt fordi de har FORMUE, ikke fordi de bor i by.
Det beste med det er at Stavrum sier: Man kan være enig eller uenig i om Norge bør ha skatt på formue, men hvis man først skal ha formueskatt, er det fornuftig å legge reelle verdier til grunn. Det bør ikke være forskjell på om du har pengene i banken, kjøper unoterte aksjer eller investerer i eiendom.
Han er altså helt enig i omleggingen. Det vil si, han vil egentlig at 100 prosent av markedsverdien av eiendommen skal legges til grunn. Han er bare irritert over at de som har formue i store flotte boliger med stor verdi skal betale mer i formueskatt i enn de som ikke har det. Eller prøver han å foreslå at ligningsverdien på boligen ikke bør beregnes ut fra markedsverdi, men ut fra en eller annen distriktsfaktor som gjør at billige boliger på landet skal telle som like mye formue som villaene i Holmenkollen?
Skatteprofessor Terje Hansen oppsummerer det godt; dette er et meget moderat forslag. Og kommentarene hans til Jan Tore Sanners kritikk er rett og slett fornøyelig lesing.
Sannheten er at dette er en rettferdig endring som gjør at færre betaler formueskatt, og de som har de aller dyreste boligene betaler mer. Og de som investerer stort i eiendom må bidra mer. Det er viktig, fordi eiendom er et av de skatteobjektene de ikke går an å gjemme unna, og dermed et av de viktigste virkemidlene for at de rikeste skal bidra. I tillegg er det viktig fordi Norge er et land hvor det investeres for mye i eiendomsnæringen, og for lite i andre næringer. Dette skattegrepet bidrar til å endre det.
Jeg er sjokkert over at en bystyrerepresentant kan argumentere slik. Jeg fraskriver meg alt ansvar, for jeg har ikke stemt på deg. Du kan ihvetfall umulig ha mye økonomiutdannelse, utover noen sporadiske o-fagstimer.
All normal prisfastsettelse skjer som en følge av tilbud og etterspørsel. De fleste rasjonelle mennesker bruker andre avveininger enn hvor mye kapital de har til rådighet når man kjøper en vare (f.eks. en bolig). Med din argumentasjon så ville jo John Fredriksen bodd i et hus til 40 milliarder.
Avgifter og skatter påvirker selvsagt prismekanismene, f.eks. ved at en vare blir dyrere (som i eksempelet med bolig), men det er jo ikke sånn at man er like interessert i å kjøpe varen dersom den blir dyrere (f.eks. som følge av en avgift). Dette kalles priselastisitet.
Det virker nesten som argumentasjonen din er motivert ut fra din motstand mot av en “gevist” etter ditt syn ikke tilfaller “konsumenten” (les: arbeideren), men til “produsenten” (les: kaptialisten). Det ville jo vært forferdlig….
Siggen, jeg tar fullt ansvar for mine egne standpunkter og analyser. Kommer nok aldri til å prøve å beleire deg med dem. Så hadde debatten mellom oss tjent på at du droppa karakteristikkene, og nøyde deg med å ta for deg argumentene.
Jeg har ikke sagt at skatter og avgifter ikke påvirker prismekanismene, jeg har sagt at hvordan de påvirker vil avhenge av priselastisiteten. Det er ikke verre enn det.
Kanskje du heller kan ta for deg eksemplet med boligen til 1,95 mill. Med avgift koster den 2 mill. Hvis avgiften tas bort, oppstår det en gevinst på 50.000 (så langt antar jeg vi er enige). Tilfaller den gevinsten først og fremst kjøperen, eller først og fremst selgeren, eller fordeles den likt? Er du enig i at det vil variere fra vare til vare, og marked til marked, nettopp fordi priselastisiteten og konkurransen er ulik på ulike felt?
Hvis du leser min foregående kommentarer tror jeg du skjønner hvorfor jeg tror den i all hovedsak vil tilfalle selger. Presenter gjerne dine argumenter for hvordan gevinsten vil fordeles. Hvis du har noen analyser, fra f.eks SSB, som kan underbygge det, så er det ekstra interessant.
Prøver igjen. En bolig koster 1.95 millioner. Med dokumentavgift må kjøper betale ytterligere ca 50.000 til spleiselaget. Faller dokumentavgiften bort slipper kløperen å betale disse 50.000.
Du mener altså at dersom dokumentavgiften bortfaller så vil kjøperen istedenfor betale dette påslaget til selgeren ? Hva om man fjerner bilavgiften, vil kjøperne fortsatt være villige til å betale det samme som i dag for en ny bil da ?
Med all respekt å melde, argumentasjonen din er helt bakvendt.
Du setter opp problemstillingen feil. En bolig koster 2 mill. Av dette er 50.000 avgift. Hvordan fordeles gevinsten mellom kjøper og selger hvis denne avgiften faller bort?
Det er det samfunnsøkonomiske spørsmålet. Det er tre alternativer. Selger får hele gevinsten, kjøper får hele, eller den deles på et eller annet vis. Så var mitt spørsmål til deg: Er du enig i at det vil variere fra vare til vare, og marked til marked, nettopp fordi priselastisiteten og konkurransen er ulik på ulike felt?
Det virker som du syns det er uinteressant, og bare konstanterer at hele gevinsten vil tilfalle kjøper, alltid. Det er ikke en spesielt god samfunnsøkonomisk analyse.
Jeg ser den teoretiske problemstillingen din, men poenget er at din forutsetning impliserer at selger ikke er elastisk i forhold til pris på boligen. Dette er jeg uenig i.