Den nye takseringa for boliger er enkelt og lettfattelig grep for å sørge for mer rettferdig beskatning av formue. Hvorfor klikka det da for så mange medier og kommentatorer når det ble lagt fram?
Det hele starta tirsdag morgen. Nrk melder at folk i byene må betale mer i skatt. Petter Batta følger opp med opphissa agitasjon i politisk kvarter, ubesværet av at han overhodet ikke har peiling på hva som er fakta i saken. Dagbladet er ikke så mye mer etterrettelige, i tida fram til budsjettet kommer kl. 10 klistrer de forsida med titler som “Folk i byene må betale 25 prosent mer skatt”. Stort mer upresis går det vel ikke an å være.
Så kom fakta på bordet. Beregningen av ligningsverdi på eiendom legges om. Mens den før har vært ganske vilkårlig og ikke hatt sammenheng med den reelle verdien på eiendom, skal nå formuen settes til 25 prosent av markedsverdien. Og markedsverdien skal bestemmes av SSBs beregninger for pris i hver enkelt kommune, et ganske lettfattelig og enkelt system som gjør hele opplegget ubyråkratisk.
Bekymra for at det nedslitte huset ditt skal bli overvurdert? Da kan du få en takst av en takstmann, og bruke den til beregne skatten. Og så ligger det en sikkerhetsventil inne som bestemmer at ingen uansett skal betale mer enn 30 prosent.
I tillegg til det øker man bunnfradraget i formueskatten fra 470.000 til 700.000. Resultatet er altså at et par kan eie en bolig verdt 5.600.000 (ja, du leste rett) før de betaler en krone i formueskatt på den formuen boliger er. Og selvfølgelig, hvis de har lån så kommer de raskt under formuesgrensene, og slipper hele skatten. Med andre ord, 120.000 skattebetalere slipper unna med mindre i formueskatt, mens de som virkelig har dyre eiendommer må betale. Klassisk sosial utjevning.
Regjeringa foreslår et grep til, ligningsverdien på sekundær bolig settes til 40 prosent. Det bli altså dyrere når man eier flere boliger. Et lite, men godt grep som reduserer sjansen for at unge som vil etablere seg blir utkonkurrert av folk som har råd til å kjøpe bolig nummer to. Stor betydning vil det nok ikke ha, men det er riktig å gjøre.
Ikke så vanskelig, du kan lese hele saken på regjeringas nettsider. Likevel florerer det med rare kommentarer og artikler. Aftenposten er på plass med: Får mindre formueskatt fordi de bor i Øst. Nei, Aftenposten, de får mindre formueskatt fordi de har mindre FORMUE! Hva kunne vært mer rettferdig?
Peter Gitmark fra Høyre i Dagbladet:
Dette er en svært uheldig økning i folks boutgifter. Hvis dette stemmer, kan det raskt bli noen tusenlapper ut av dette for småbarnsfamiliene.
Jepp, alle de småbarnsfamiliene som eier hus verdt mer enn 5,6 millioner og ikke har noe lån overhodet skjelver nok i buksene av frykt for å bli drevet fra gård og grunn. Snittinntekten på de som får 15.000 mer i skatt er på 3 millioner. Ikke fattiglus, altså. Her er en utfordring til Gitmark: Finn én småbarnsfamilie i Norge som virkelig blir hardt rammet av denne formueskatten, som opplever at dette går ut over deres evne til å dekke barnas behov, så skal jeg personlig betale den ekstra formueskatten deres.
At Høyre er mot formueskatt er ikke noe nytt, men dette er vel det største sprøytet de har prestert. Man må ha veldig verdifull bolig, og lite lån for å bli rammet av dette. Klikk demonstrerte det ganske greit med denne grafen:
Takk til klikk.no for velvillig lån
Nettavisens Gunnar Stavrum kjører en variant av Aftenposten: Skattesmell for å bo i by. Nei, Stavrum, 92 prosent av Oslos befolkning får enten lavere eller samme formueskatt med dette forslaget. Hvordan kan man da beskrive det som skattesmell for å bo i by? Folk får mer formueskatt fordi de har FORMUE, ikke fordi de bor i by.
Det beste med det er at Stavrum sier: Man kan være enig eller uenig i om Norge bør ha skatt på formue, men hvis man først skal ha formueskatt, er det fornuftig å legge reelle verdier til grunn. Det bør ikke være forskjell på om du har pengene i banken, kjøper unoterte aksjer eller investerer i eiendom.
Han er altså helt enig i omleggingen. Det vil si, han vil egentlig at 100 prosent av markedsverdien av eiendommen skal legges til grunn. Han er bare irritert over at de som har formue i store flotte boliger med stor verdi skal betale mer i formueskatt i enn de som ikke har det. Eller prøver han å foreslå at ligningsverdien på boligen ikke bør beregnes ut fra markedsverdi, men ut fra en eller annen distriktsfaktor som gjør at billige boliger på landet skal telle som like mye formue som villaene i Holmenkollen?
Skatteprofessor Terje Hansen oppsummerer det godt; dette er et meget moderat forslag. Og kommentarene hans til Jan Tore Sanners kritikk er rett og slett fornøyelig lesing.
Sannheten er at dette er en rettferdig endring som gjør at færre betaler formueskatt, og de som har de aller dyreste boligene betaler mer. Og de som investerer stort i eiendom må bidra mer. Det er viktig, fordi eiendom er et av de skatteobjektene de ikke går an å gjemme unna, og dermed et av de viktigste virkemidlene for at de rikeste skal bidra. I tillegg er det viktig fordi Norge er et land hvor det investeres for mye i eiendomsnæringen, og for lite i andre næringer. Dette skattegrepet bidrar til å endre det.
Pingback: Tweets that mention Formuehysteriet | Andreas Halse -- Topsy.com
Saken er at det koster 100 millioner å innføre denne skatten (ref TV2).
Man gjør ikke dette for å at 120.000 skal betale mer skatt på boligen sin. Ved mindre man er tjukk i hue, da.
Greia er at nå blir det dannet et utgangspunkt. Alle må rapportere inn størrelsen på boligen sin. Det gjør det lettere for regjeringen å øke denne skatten og senke størrelsen på boligene som bli rammet senere.
Det er det eneste økonomisk fornuftige når man gjør noe så dyrt.
Man er derfor redd for hva som kommer, ikke hva som kom.
Jeg ser at formueskatten blir mer rettferdig utfra denne modellen. Synes likevel at denne typen endringer bør legges frem for oss velgere før valget. Jeg synes også det er viktig med forutsigbarhet spesielt i skattepolitikken slik at folk vet hva de kan planlegge med.
Det rettferdige er å betale skatt når man tjener penger.
Da vet man at man har penger å betale med.
Når man skattelegger å eie bolig, aksjer, firma, arv osv er det ikke sikkert man kan betale skatten og da må man selge. Og det er for jævelig at man må selge det man eier og har fordi staten mener det er rettferdig.
Skatt på inntekt er det eneste riktige.
Det beste var Per-Kristian Foss, som i et fortvilet forsøk på å sanke oppslutning presterte å stille seg bak et gammelt sitat av Per-Olaf Lundteigen om at bruksverdien, ikke markedsverdien, bør legges til grunn for boligbeskatning. Jeg hørte nøye etter: Foss siterte ikke Lundteigen for å vise at regjeringen er uenig med seg selv, han stilte seg bak sitatet og mente at markedsverdi var et helt urimelig mål på..eh.. verdi.
Det er jo en artig og veldig konsekvent politikk å omsette boliger fritt i et marked, men nekte å anerkjenne at markedsverdien deres er et godt uttrykk for formuesverdien. Heia, heia *kubjelle*.
Det er jo riktignok et populært standpunkt i NKP og Rødt, men jeg tviler sterkt på at Foss har inntatt det før muligheten bød seg i går morges.
Om målet med skatteendringer er å henge ut andre politikere har du rett, indregard. Men vær forsiktig, det er nok av disenser i regjeringen og du blir fort sittende i glasshus når du argumenterer som dette.
Haakon:
Det du skriver holder ikke vann. Eier du (og bor i) et hus verdt 6 mill på det åpne marked, betyr det at du har kapitalinntekt av huset på flere hundretusen kroner (300.000,- dersom vi tar utgangspunkt i 5 % rente). Per i dag er denne inntekten skattefri. Joda, det er en inntekt selv om du pengene ikke er innom banken. Jo større hus du har (altså jo rikere du er), desto mer skatt sparer du. Leietakere derimot sparer ikke 5 øre i skatt. Regjeringen har nå tatt et lite, men riktig skritt i retning av å rette opp denne grove urettferdigheten.
Indregard:
Meget god observasjon. Høyre (v/Foss, Sanner mfl) samt Petter Batta er virkelig far out i denne saken. Argumentasjonen deres er helt koko, det er iallefall meget svakt av kalkulator-Høyre.
Andreas:
Meget godt og informativt innlegg.
Men OBS: Skatteprofessoren heter Terje Hansen (NHH), Tore Hansen er professor på UiO (og dessuten bror av en viss Bjørn Hansen i NRK).
Konrad.
Jeg har litt kapitalinntekter og tror jeg har et bilde på hva det er.
Kapitalinntekter er altså om du eier noe som gir en avkastning. F.eks. om du har et hus og leier ut det eller deler av det så får man kapitalinntekter. Om man har penger i banken og får renter er det kapitalinntekter.
Jeg eier min bolig ( men ikke til 6 mill ) og jeg har ikke fått ei krone i inntekt av den, jeg. Jeg har heller ikke blitt ilignet kapitalinntektsskatt på den (28%).
Er det noe jeg eller ligningskontoret har gjort feil her ?
Eller kan du utdype litt hva du sikter til ?
Haakon:
Problemet er at du ikke kan elementær økonomisk teori (Sanner mfl. bare later som de ikke kan). “Inntekt” er ikke nødvendigvis penger, det kan også være naturalia, f.eks. brennevin, fri bil eller fritt hus. Dersom du eier et hus verdt f.eks. 3 mill, har du kapitalinntekt av å bo i huset *selv om* inntekten ikke er synlig som penger. Du kan leie ut huset for 12.000,-/mnd (ca 150.000,-/år) det gir en kapitalinntekt på ca 5 %. Bor du i huset selv er altså kapitalinntekten 150.000,- (samtidig som du selv leier et hus for samme beløp). Om du bor der selv eller leier ut er kapitalinntekten den samme.
Ligningskontoret har ikke gjort noe feil. Det er Stortinget som har bestemt at denne kapitalinntekten er skattefri så lenge du bor der selv. Dersom du i stedet leier ut huset og selv leier et tilsvarende hus lenger bort i gata, må du betale kr 42.000,- ekstra skatt (28% av 150.000). Leietakere har med andre ord en betydelig høyere skatt enn selveiere, det er blodig urettferdig.
Sanner, Gitmark, Batta mfl kjemper for videreføre denne grovt urettferdige ordningen.
Jeg håpet at du ikke ville nedverdige diskusjonen slik.
Jeg ser ikke på det å ikke bo på gata i et av verdens kaldeste og rikeste land som en skattbar fordel, skjønner du.
Smålig er den som ser det slik.
Jeg tror det er bra å gjøre noe med skattesystemet, og at det de rødgrønne har gjort her er overraskende lite tullete. På sikt burde man tilstrebe at boligens markedsverdi legges til grunn. Det er ikke noen grunn til at det skal en stor rabatt på formueskatten bare fordi formuen er bundet i bolig.
Dette er dog ikke noen lovprisning av regjeringen. Den dag da regjeringen begynner å se at hver eneste overflødige offentlig ansatte er tyveri, og ingenlunde noen velsignelse. Se da er vi på rett vei.
Det opposisjonen burde gjøre, er å være vaktbikkjer. Den må sloss for at det totale skattetrykket ikke øker.
MM.
Det som skjer med boligformuesbeskattningen nå er ikke så ille.
Men, det som er greia er at det koster 100 millioner å gjennomføre endringen og det er mer enn de får inn i denne skatten.
Derfor ligger det i kortene at satsene kommer til å senkes og hva som er luksus i byen kommer til å krympe og krympe år for år.
Derfor er det kanskje ikke tullete nå, men det kommer til å bli en melkeku for staten.
En annen ting som er bekymringsverdig er at trygdebudsjettet øker og øker. Over 320 mrd eller nå 1/3del av statsbudsjettet.
Småskatter som dette blir tema, men de store tallene vil ingen snakke om. Det er betenkelig!
Haakon:
“Smålig”? Hva slags argument er det? Det er jo overhode ikke noe med saken å gjøre.
Jeg har så godt som mulig forsøkt å forklare at leietakere ikke har de skattelettene som huseiere har. Mener du ærlig talt at det er rettferdig? Kan du forklare hvorfor det er fair at Ola må betale 40.000 mer i skatt fordi han leier en treroms, sammenlignet med Babben som eier en treroms?
Jeg har da ikke sagt at det er fair og dette skatteforslaget fra regjeringen kommer ikke til å utjevne det!
Kanskje det må andre grep til for å endre det du påpeker ?
Andre grep? Nå har regjeringen tatt et grep som er politisk gjennomførbart. På sikt bør bolig skattlegges som andre investeringer (altså en gjenninnføring av fordelsskatt, ikke bare formueskatt). Det vil være mer rettferdig og det vil hindre overinvestering i bolig (bedre ressursutnyttelse i landet og mindre bobletendenser).
Det er der vi ser forskjellig på det. Jeg mener bolig ikke er en investering.
Se på andre “investeringer” for eksempel. Bil. Hvilke kapitalinntekter har ikke bileiere fremfor de som ikke har bil? Hva er fordelen av å kunne rekke å få gjort så mye mer i løpet av en dag som en bileier kan som ikke andre kan ?
Jeg tror vi må sette grensen et sted å si at enkelte ting ikke er investering men en livsgode/nødvendighet.
Unnskyld meg, det der er bare tøv. Jeg har nøye forklart hvordan du kan investere i hus som du leier ut. Da får du en inntekten på investeringen. Hus er også en livsnødvendighet for leietaker, men leietaker får ingen skattefordeler slik som huseier.
Hva som er livsgode/nødvendighet har ingenting med saken å gjøre.
En bil er en investering og kapitalinntekten kunne i prinsippet vært skattlagt (bare formueverdien av bil blir skattlagt), men sammenlignet med bolig faller biler så fort i verdi at bil nesten kan regnes som direkte forbruk.
Ja – men det er ønskelig at man leier ut.
Tenk så mange studentboliger staten må bygge om folk slutter å leie ut.
Det verste er mest framsida av Dagbladet i dag: “økt formueskatt”. Sanninga er at regjeringa legg opp til ei samla letta i formueskatten på 760 millionar kroner. At ein avis kan skrive noko så feil skjøner ikkje eg. Det er mogeleg at redaktøren har hus til over seks millionar, ikkje veit eg.
Eit anna poeng er jo at dei fleste betalte meir formueskatt då det var borgarleg regjering enn dei gjer i dag. No, dvs. før denne nye omlegginga som vil føre til at 120 000 personar slepp å betale formueskatt (760 000 skal betale mindre skatt), er det 20 % som betaler formueskatt. Då Høgre, KrF og Venstre sat med regjeringsmakta var det 30% som betalte formueskatt. (Eg kan i farta ikkje hugse om det er prosent av skatteytarane eller av heile folketsetnaden).
Når du snakker om barnefamilier, så er det bare en liten del av bildet. Det er svært mange i dette land som ikke er barnefamilier.
Det er ganske greit når man er to. To personer i samme husstand som får fradrag. Hva skjer den dagen den ene ektefellen går bort?
Dessuten rammer denne skatten kvinner hardest. Kvinner lever generelt lenger enn menn, og det er ofte mannen som har den høyeste inntekten. Den dag man mister ektefellen sin, mister man ikke bare hovedinntekten i husholdet, i tillegg får man bare ett fradrag, og ender opp med å betale mer skatt.
Jeg fortsetter fra innlegget over.
Ta min egen mor som et eksempel;
min far gikk bort for 5 år siden. Min mor sitter nå alene igjen i et hus på en veldig kjent og populær adresse, med utsikt i bøtter og spann, i et helt ordinært hus på 120 kvm som min bestefar bygget med egne hender da han ble pensjonist.
Huset har en takst på 10,2 millioner kroner, og min mor jobber innen hjemmetjenesten. Hun har ikke en høy inntekt, og var i mange år hjemme for å passe oss barna, samt hennes egen mor så hun ikke skulle havne på eldresenter. Dette vil ikke gi henne høy pensjon heller.
Hun har lån på huset, og nå skal hun altså betale mer skatt, med de beskjedne midler hun har. Hun har ingen formue.
Det som skjer, er at “vanlige” folk som gjennom generasjoner har bodd på nå populære adresser risikerer å måtte flytte, for de rikeste har jo penger uansett om de skulle bli beskattet mer. De med mindre midler har ikke så mye å gå på.
Er moralen at du for all del ikke må bli enke, for da skal du skattes mer?
Alt dette snakket om barnefamilier er snevert og smalt.
Betal heller skatten til min mor du. I følge statsbudsjettkalkulatoren blir det cirka 8800 kroner pr. år. Du kan få kontonummeret hennes når regningen kommer.
Dagens kommentar!
Frem med penga!
Til saken: Det er ingen tvil om at fradragsgrensene settes ned, og at markedsverdiprosenten settes opp. Dette skal bli statens nye melkeku. Typisk sleske sosialistsvin å innføre dette rett etter et valg, uten så mye som å ha nevnt dette i valgkampen.
Bjørn H:
Din mor har et hus verdt 10 mill og du påstår hun ikke har formue, du motsier deg selv mann! 10 mill tilsvarer en kapitalinntekt på 0,5 mill eller mer.
Dersom ligningstaksten blir 2,5 mill og hun har 2 mill i lån, blir det en ligningsformue på 0,5 som er innenfor fribeløpet.
@Haakon Å betale 100 millioner en gang for å gjøre skattesystemet mer rettferdig for framtida er en grei pris.
@Konrad Bra forklaring på hvordan å eie hus gir kapitalinntekt. Er ikke helt enig med deg, jeg er for et skattesystem som gjør det lønnsomt å eie vanlige boliger. Dette skattesystemet gjør definitivt fortsatt det. Så vil jeg gjerne ha flere offentlige utleieboliger, som studentboliger og ungdomsboliger. Det vil hjelpe alle de som må leie.
@Sosialisten Kritikken min er egentlig like mye retta mot media som mot høyresida. Man kan gå et veldig skeivt bilde av hva som blir foreslått. Riktig informasjon har kommet etter hvert, men ikke et ord om beklagelse for at de villedet folk. Jeg syns det er slapt.
Hei!
Jeg er kvinne, 60 år, enslig og har en bruttoinntekt i full stilling på 290 000. Bor i en treroms leilighet på Majorstua/Frogner på ca. 70 km2. Leiligheten er nedbetalt, men har tatt opp lån for å kunne betale uforutsette utgifter. Jeg får nnå en øket formueskatt mellom tre og fire tusen. Hvordan forsvarer du dette? Det er jo morsomt å bli plassert under gruppen rikinger:) Jeg synes dere skal jekke dere noen hakk ned.
Hei Siss,
Tanken er vel at du som enslig må selge deg ned til en 1 eller 2-roms leilighet (som kanskje ikke er så mye billigere, me det er en annen historie…)
Andreas:
Fint at folk kan eie sitt eget hus, det kan vi være enig om. Problemet er at skattesystemet dermed straffer de som leier, altså subsidierer boligeiere på bekostning av leietakere. Hvem er det så som leier? Ofte studenter samt folk med dårlig råd (fattige). Det er dårlig Ap-politikk å subisidere de rike på bekostning av de fattige. Enten må det offentlige bygge en mengde subsidierte utleieboliger, eller så leietakere få trekke husleien på skatten (huseiere får trekke renten så da er det rimelig at leietakere får gjøre det samme).
Siss:
En 70 kvm på Majorstua er verdt i overkant av 3 mill. Det vil si at du har en formue på ca 3 mill. Din skjulte kapitalinntekt er dermed på ca 150.000,-/år. Denne inntekten er skattefri. Din bolig subsideres altså med 28 % av dette = 42.000,- (selv har jeg ca 150.000 i inntekt fra verdipapirer, jeg må i motsetning til deg skatte fullt ut).
Ligningstakst av 3 mill skal nå bli omtrent 750.000,- (25%). Bunnfradraget for formueskatt blir 700.000,- Du trenger altså bare 50.000,- i lån for å slippe helt unna formueskatt.
Du har ingen grunn til å klage.
Konrad.
Det er å se helt opp-ned på ting når det å at andre ikke betaler skatt er det samme som straff for degselv.
Hvis du er så opptatt av leie – kan man ikke legge kapitalskatt på leieinntekter for de som leier ut ?
Nei det er du som snur det opp ned. Du har ikke forstått noe som helst.
I dag er det skattefritt å leie ut inntil halvparten av egen bolig. Dersom dette skattelegges blir det jo bare dyrere for leietakerne.
Det spiller da ingen rolle. Eller om en kar eier et stort hus og leier ut inntil halvparten :
Tror du han kommer til å ta en økt formuesskatt på egen kappe ? Eller tror du han vil prøve å tjene inn de pengene, f.eks. ved husleieøkning ?
Hvis ikke : hvorfor er det forskjell på hvordan har vil betale de forskjellige skattene ?
Då Per-Kristian Foss var finansminister var botnfrådraget i formueskatten 151 000 kr. Medan Kristin Halvorsen har vore finansminister har det gradvis blitt auka, no sist til 700 000 kr. Dette vil føre til at andelen av skatteytarane som betaler formueskatt vil gått ned frå 30% i 2005 til 17% i 2010. Ein skal vere bra konspirasjonsteoretisk dersom ein tru tru at regjeringa eigentleg planlegg å setje ned botnfrådraget, når ho faktisk har gjort det motsette både i den førre perioden og i denne.
Problemet er ikke denne skatteomleggingen i seg selv. For de aller fleste betyr det strengt tatt ingen ting. Problemet er at denne slags formuesobjekter vil bli skattlagt stadig hardere i fremtiden, dette selvsagt fordi staten trenger disse inntektene for å finansiere den forvokste velferdsstaten som der sosialister har skapt. Statsbusdjettet har et oljekorrigert underskudd på drøyt 150 mrd i for 2010, og alle ser jo at folketrygdens utgifter fortsetter å øke i et kraftig tempo, mens oljeinntektene i fremtiden kommer til å forsvinne. Begge disse trendene er jo dere sosialister pådrivere for. Deres tilnærming til problemet er at de som skaper og besitter verdier stadig skal bidra mer, samtidig som stadig flere velger ikke å bidra til “spleiselaget”. Så lenge hovedtyngden i den siste gruppen er deres velgere så har dere vel heller ikke spesielt store incentiver til å gjøre stort med dette.
Andreas skrver: “Et lite, men godt grep som reduserer sjansen for at unge som vil etablere seg blir utkonkurrert av folk som har råd til å kjøpe bolig nummer to. Stor betydning vil det nok ikke ha, men det er riktig å gjøre.”
Spørsmål: Hvem mener du skal eie boligene som studenter og andre uten økonomi til å eie egen bolig skal leie ? På den ene side misliker du kapitalister og spekulanter som er frekke nok til å eie mer enn en bolig, men samtidig ønsker du at studenter og unge skal få lavere bokostnader. Ved å skattlegge kapitalen som eier disse utleieboligene hardere så fører det jo bare til at leieprisene stiger.
La meg rydde opp i en misforståelse. Konrad hevder at hvis man får beholde sine egne penger blir man subsidiert av staten. Det er riktig at kapitalinntekt fra bolig er skattefri, men det har intet med subsidier å gjøre.
Terje: Sosialistene tror alle penger som ikke tilfaller staten er “subsidier”.
Dersom snikkaren må betale skatt, medan muraren ikkje må, så synest eg ikkje det blir feil å seie at muraren blir subsidiert. Ikkje i form av pengeoverføringar, men ved gunstigare skattevilkår enn det andre har.
Arbeidsgjevaravgifta er til dømes mindre i Finnmark enn i Sør-Noreg. Er ikkje dette ein subsidie?
Terje og Martin:
Dere er helt på villspor, dette har ingenting med sosialisme å gjøre (dersom dere hadde liret av dere den slags tøv på BI eller NHH ville dere strøket på flekken). La oss si at bare er skatt på hvite bolighus, mens røde slipper skatt. Dette er det samme som å subsidiere røde bolighus. Alternativt kunne man fjerne skatt på hvite bolighus og innføre tilsvarende tilskudd til røde bolighus. Økonomisk er det ingen forskjell på skattfritak og tilskudd, begge deler er subsidier.
Som Sosialisten påpeker: Redusert arbeidsgiveravgift i Finnmark (og noen andre områder) er en subsidiering av arbeidskraft i Finnmark.
Konrad og Sosialisten:
Med deres “logikk” kan man hevde at alle varer og tjenester i Norge er subsidiert fordi momsen er 14 el. 24%. Momsen kunne jo vært 39% ikke sant….
@Siss Jeg får ikke regnestykket ditt til å stemme med kalkulatoren på finansdepartementets sider. Konrad viser regnestykket, forklar gjerne hvorfor det er feil.
@Terje og Martin Konrad har rett, det er en helt vanlig økonomisk forståelse å kalle dette subsidiering. Sammenligningen med redusert arbeidsgiveravgift i Finnmark er god.
@Roy For det første gjør dette grepet det lettere for vanlige folk å kjøpe leiligheter, fordi de får mindre konkurranse fra profesjonelle investorer. Endringen er ikke stor nok til at det vil ha stor betydning, men det er der.
For det andre: i en markedsøkonomi kan ikke en produsent bare dytte kostnader på konsumentene. Denne endringen vil ikke i seg selv presse opp husleien, hvis ikke etterspørselen blir større eller tilbudet mindre. Effektene her drar i motsatt retning, tilsammen vil man nok ikke se noe utslag.
@Konrad Jeg er mot fradrag for husleie fordi jeg tror de pengene først og fremst vil havne hos huseierne, og fordi jeg ønsker et skattesystem som oppfordrer til eierskap. Men jeg ønsker meg langt flere offentlig eide utleieboliger som student- og ungdomsboliger. I tillegg syns jeg skattesystemet i dag i for stor grad subsidierer bolig, jeg vil for eksempel ha et maksfradrag for renter. Kan se for meg at man ikke bør få fradrag for renter på gjeld over 2 mill per person. Rentefradraget subsidierer i dag de som har råd til å ha mest lån, som også er de som har inntekt. Det er omvendt av hvordan det bør være.
Terje:
Momsen er vel 25%, unntatt på mat. Derfor er mat subsidiert. Det er ikke fraværet av skatt som betyr subsidiering, det er når ellers like ting blir ulikt skattlagt.
Andreas:
Beklager at jeg bruker bloggen til kverulering, men det er betydelig kunnskapsmangel på området. I og for seg ikke noe galt at folk oppfordres til å eie sin egen bolig, problemet blir at man da samtidig fort ender med å straffe de som leier (oftest de mindre bemidlede) – dette er dårlig sosialdemokratisk politikk. Selv om intensjonen er god er det svært vanskelig å finne en balansert/helhetlig løsning, gode intensjoner har en tendens til å skape asymmetrier i systemet. Dersom man skattlegger kapitalinntekter (renter) må man også ha fradrag for gjeldsrenter. Begynn med å fjerne dokumentavgiften, det er en ren fiskalavgift og en terskel for boligkjøp (reduserer likviditeten i boligmarkedet).
@Konrad Bra med debatt på bloggen, og bra den kan brukes til folkeopplysning. Syns du forklarer poenget bra.
Jeg er enig i at dokumentavgiften er en ren fiskalavgift, men jeg har liten tro på at det har spesielt stor betydning for likvideten eller terskelen for boligkjøp. Folk kalkulerer med den når de byr, å fjerne avgiften vil først og fremst bety at boligselgere sitter igjen med mer. Hadde vært interessant å se beregninger av dette.
Jeg har hørt argumentet om at man må subsididere gjeldsrenter når man beskatter kapitalutgifter, men jeg har fortsatt ikke blitt overbevist om hvorfor.
Det er klart man kalkulerer med dokumentavgiften når man kjøper hus, men anskaffelsessummen blir ikke lavere av det. Hvor har du gått på skole? Utøya?
Hei Roald.
Nei, jeg tror ikke at anskaffelsessummen blir lavere. Jeg skjønner ikke hvordan du får det ut av min kommentar, heller.
Jeg tror at når folk kjøper bolig, så kjøper de for så mye de kan. Så hvis man f.eks. har to mill å kjøpe for, så regner man med dokumentavgiften når man er på boligjakt, og kommer fram til at man kan kjøpe en bolig til ca. 1.950.000 + dokumentavgift (2,6%).
Min påstand er at hvis dokumentavgiften fjernes vil det bare bety at man betaler 2 mill for boligen, istedenfor 1.950.000. Boligkjøperne vil altså måtte betale like mye, mens selgerne vil sitte igjen med mer. Det er fordi kundene vil ha like mye å rutte med, og vil stå akkurat like sterkt på markedet som før. Så man kan godt være mot dokumentavgiften, men å påstå at det er en spesielt usosial avgift tror jeg er feil.
Ellers har det faktisk vært skole på Utøya. Var en lokal grendeskole der før krigen. Eneste som står igjen nå er en liten skolestue.
Du bekrefter jo det jeg sier. Har man 2 mill å handle for får man mer hus dersom men slipper dokumentavgiften. Man får et hus til 2 mill og ikke et til 1 950 000! Du regner slik de gjør i Ap: Drar du den så drar du den! Har du kalkulator så prøv den!
Nei, jeg påpeker akkurat det motsatte. Huset vil koste akkurat det samme, forskjellen er at selger sitter igjen med alt, istedenfor at staten tar noe. For kjøper gjør det ingen forskjell.
Andreas: Helt utrolig argumentasjon. Betyr dette at alle varer forblir like dyre i Norge hvis man f.eks fjerner momsen ? Betyr det at bruttolønningene halveres hvis man fjerner skatt på inntekt ?
Du mener altså at skatter og avgifter ikke har betydning for prisdannelsen ? Hvorfor koster 1 liter bensin syv ganger så mye i Norge som i Saudi Arabia da ?
Nei, Jonas, det mener jeg ikke. Men jeg mener det varierer sterkt fra vare til vare.
Hvis man fjerner en avgift, så vil gevinsten som oppstår bli fordelt på en eller annen måte mellom produsenten og konsumenten. Det jeg prøver å påpeke er at i boligmarkedet er det lite sannsynlig at den gevinsten tilfaller boligkjøperen, konsumenten i dette tilfellet. Jeg tror den gevinsten nesten utelukkende vil tilfalle produsenten.
Grunnen til det er at boligmarkedet er et marked basert på en form for auksjon (budrunde). Folks boligkjøp bestemmes av hvor mye de har råd til å by. Hvis dokumentavgiften fjernes, vil alle kunne by litt mer, uten at tilbudet av boliger vil forandres i noe særlig grad. Da ender man opp med at boligkjøperne ikke merker noen økonomisk forskjell.