Selvfølgelig skal ikke politikere ha yrkesforbud. En solid karantene er på sin plass, og litt varsomhet i forhold til hva slags saker man jobber med kan også være lurt. Men ellers får det være fritt fram for Bjarne Håkon og de to andre eks-politikerne til å jobbe med hva de vil.
Fredrik Mellem og Tone Sofie Aglen skriver kort og greit om hvorfor det bør være sånn.
Det er andre ting som gir mer grunn til ettertanke enn det nye firmaet regjeringskollegaene nå har starta. Bjarne Håkon Hanssens ordvalg da han annonserte sin avgang var ikke akkurat klassisk sosialdemokratisk liturgi: – Som heltidspolitiker har jeg vært med på å bruke store verdier i mange år. Men jeg vet at verdiene må skapes, og nå skal jeg være med å skape dem.
Og hvordan: jo, ved å gi råd til dem som skal påvirke de som bruke store verdier. Det er visst verdiskapning, i motsetning til å være konsulent i NAV eller hjelpepleier på et sykehus, to av områdene Bjarne Håkon har hatt ansvaret for. De bruker jo bare verdier.
Er syn på hva som er verdiskapning som er langt unna hva Ap-folk vanligvis forfekter. Mange fikk vel med seg Stoltenbergs (rettmessige) latterliggjøring av dette synet på verdiskapning i valgkampen, lett parafrasert; skal man bruke dette synet på verdiskapning, bruker man verdier når man føder på et offentlig sykehus, mens man skaper verdier når man dør, fordi begravelsen blir tatt hånd om av et privat begravelsesbyrå. Eksemplet er godt, arbeid er verdiskapning. Det er selvfølgelig ikke sånn at det er verdiskapning hvis det er et privat sykehjem, og bruk av verdier hvis det er et offentlig sykehjem som pleier bestemor.
Langt viktigere er debatten om hva alle konsultentfirmaene betyr for demokratiet. I dag var det Bjarne Håkons nye forretningspartner (og min gamle AUF-kollega), Ketil Lindseth, som møtte til debatt i NRKs Politisk kvarter. Han ble spurt om det nye selskapet bidro til åpenhet eller lukkethet rundt de politiske prosessene. Svaret var ganske kort at det bidrar til åpenhet, fordi flere får kunnskap om hvordan de påvirke de politiske prosessene.
Til en pris på 3500 kroner timen, selvfølgelig. Som helt åpenbart ikke alle har anledning til å betale. Åpenheten er til salgs.
Det har vært en trend gjennom flere år. Flere politikere går fra politikken til konsulentfirmaene. Medieredaksjonene har lenge henta inn journalister med politisk bakgrunn fordi de har viktige kontakter og skjønner politikk, nå får de konkurranse fra konsulentfirmaene som trenger den samme kompetansen. Målet er selvfølgelig klart, det skal gi kundene deres et fortrinn når de vil fremme sakene deres. Faren er at man skaper et klasseskille, oljebransjen har åpenbert mer penger til å drive lobbyvirksomhet enn miljøbevegelsen.
Jeg syns det er synd. Ikke så mye fordi det er galt at interessene til de som har råd til å betale blir hørt, men fordi det går ut over mulighetene til å bli hørt fordi som ikke har råd. Når kommunikasjonen fra de store interessene retta mot politikerne blir mer og mer profesjonalisert, er faren stor for at de som ikke er profesjonelle blir oversett. Det har alltid vært vanskelig for en mor som er opptatt av spesialundervisningen til autistiske barn å nå fram, det blir vanskeligere når hun må konkurrere om politikernes oppmerksomhet med bedrifter og organisasjoner som har råd til å betale i dyre dommer for å få den.
Ja, det er mye en kunne sagt om dette, men jeg holdt meg strengt til spørsmålet om yrkesforbud.
Enig i at forestillingen om verdiskaping er – hva skal man si – litt aparte?
Mye prat om verdiskapning her uten at noen har tatt seg bryet med å forklare hva dette er. Etter min mening dreier verdiskapning om å skape varer/tjenester mens både kunder, eiere og ansatte opplever at denne prosessen gir en verdi (i form av nytte, avkastning på investert kapital eller lønnsytelser). Et sentralt punkt er at alle de tre gruppene opplever dette, ellers vil samspillet feile (med mindre en eller flere av aktørene er irrasjonelle).
I offentlig sektor ser man desverre eksempler på dette. Eieren opptrer i mange tilfeller irrasjonelt, og opererer ofte ut fra andre prinsipper enn å forvalte kapitalen best mulig. Den naturlige forklaringen på dette er nok at forvalterne (politikere og byråkrater) ikke føler det samme eierskapet til kapitalen som eierne av en privat bedrift, og lar seg friste til å styre etter andre prinsipper. Dette kan være å skjerme ineffektive arbeidsplasser ved å forhindre konkurranse (etter press fra fagforeningene som er viktige for å bli gjenvalgt?), korrupsjon, makt, misunnelse osv.
Jeg er mao anig i at produksjon av en vare/tjeneste i offentlig sektor kan kalles verdiskapning, men fokus bør istedenfor rettes hvor effektivt denne varen/tjenesten prosuseres, og om andre kan gjøre jobben bedre.
I privat sektor går bedrifter konkurs, de ansatte mister jobben og kundene blir sure desom samspillet mellom eiere/ansatte og kunder feiler. I offentlig sektor skjer som regel svært lite….
Ideen om at noen skaper verdier mens andre forbruker (og staten kanaliserer fra den første til den andre via skattesystemet) er underlig seiglivet. En spesiell variant av denne ideen er forestillingen om “egentlig verdiskaping”, altså produksjon av industrivarer i fabrikker eller matvarer i landbruket. Ifølge dette dogmet er f.eks. detaljhandel ikke verdiskaping.
Til saken:
Karantene er jeg for. Dersom politikernes er drevet først og fremst av utsiktene til fete jobber kan man lure om det grenser til korrupsjon. Bare mistanken om slik motiver vil svekke tilliten til politikerstanden. En karantene på f.eks. 6 el 12 måneder kan være nok (dette er vanlig næringslivet, ventetiden er gjerne lønnet).
Konrad:
Det er på tide du våkner opp. Grunnet til at Stortinget er fullt av halvstuderte mennesker med liten eller ingen yrkeserfaring innen privat sektor (kanskje bortsett fra primærnæringene) er jo nettopp at Stortingspolitikere er dårlig betalt i folrhold til toppjobber i privat sektor. Du lever tydeligvis i en illusjon om at Stortingsrepresentantene sitter der med bakgrunn i et idealistisk ønske om å skape et bedre samfunn ?
Ta eksemplet med Bjarne Håkon Hanssen: Han jobbet tidligere som lærer, og fikk nok et solid lønnsløft etter at han kom inn på stortinget i 97. Etter 12 på på Stortinget har han opprettet solid politisk erfaring og et stort kontaktnett som han nå kan kapitalisere på andre steder. Hansen gjør ikke stort annet enn å optimalisere egen nytte ut fra de forutsetninger han her.
Så til påstanden din om korrupsjon: Det meste er helt opp i dagen rundt Hansens jobbskifte, og ingen kommer vel til å tvile på hvor hans politiske ståsted er i fremtiden. Han velger altså å ta på seg en kommersiell hatt før han høster av sin politiske kapital. Jeg kan minne om at Gro Harlem Bruntland gjorde noe av det samme da hun påtok seg konsulentoppdrag for sukekrvannsprodusenten Pepsi. Det kom altså for en dag at de er kapitalister de også, men dette kan vel knapt kalles korrupsjon.
Det som derimot er langt mer alvorlig er politikere som utnytter sin posisjon til egen og sine venners vinning mens de sitter i politiske verv. Dette finnes det en rekke eksempler på i AP. F.eks. ved utnevnelse av ledelse i statseide bedrifter (Rune Bjerke+++), Rød-Larsen og Juuls rolle i Palestina, Opsets rolle ved utbygging av stamvei til Bergen, Nini Stoltenbergs konsulentoppdrag i Helsedepartementet osv. Dette er også utnyttelse av politisk makt, men forskjellen fra eksempelet med Hanssen er at det skjer mens gjeldende personer sitter med makten, og det har en tendens til å skje i det skjulte…
Konrad, du burde være mer opptatt av å forhindre denne slags virksomhet, enn å beskylde en stakkers AP-politiker for å være korrupt, bare fordi har viser seg å ha en kapitalist inni seg han også.
Nå stemmer jeg ikke på Ap, så i utgangspunktet burde jeg ikke bry meg om dette påvirker partiets troverdighet. Men har drodlet litt med tanken.
Det begynner å bli et mønster at mange i partiets toppsjikt søker seg til grønnere beiteganger i det private næringsliv. Kan ikke det bidra til at velgere etter hvert stiller spmtegn ved om topp-politikere i partiet ser på det å stille opp for felleskapets verdier ikke har dypere mening enn å fylle deres egen lommebok?
Hvorfor skal velgerne tro på Ap-ministre som forfekter Aps tankegods og visjoner for i neste øyeblikk å ønske seg dit “verdiene skapes”? Det må i sannhet være et drepende utsagn for en Ap-statsråd å komme med. Jeg tror mange vil lure på om vedkommende virkelig meneer det. Eller om prisippene er til salgs. Bare prisen er riktig.
En helt annet sak er om ikke BHH har litt troverdighet å bygge opp. Hans løgn i forbindelse med avgangen ble ikke tatt nådig opp. Spesielt ikke i media.
Knut, jeg har litt blanda følelser. Jeg ser poenget ditt, men samtidig så roper jo folk også etter politikere som er ute i “det virkelige liv”. Det er ikke noe problem at folk forsvinner til det private næringsliv, like lite som at de kommer derfra. Er ganske sikker på at de fleste vil si seg enig i det. Men jeg tror også de aller fleste ikke oppfatter det han skal gjøre som noe spesielt samfunnsnyttig virksomhet.
Jeg tror Norge er et land der saker er viktigst, ikke personer. Derfor tror jeg ikke AP vil rammes noe særlig av dette. BHHs eventuelle comeback, derimot, kan det være verre med. Men det kan selvfølgelig være med på å bygge opp under den generelle tanken om at AP-folk bare befinner seg opp i en eller annen sfære der folk flest ikke fins.
Jeg skrev om verdiskapningsargumentet fordi jeg syns det er viktig at den type argumentasjon blir satt på plass. Sosialdemokrater bør vite bedre. Men du skal ikke snakke med så mange fra industriforbundene i LO før man får høre det samme. De som lager aluminium skaper verdier, de som oppdrar barn gjør visst ikke det.
PR-konsulent er vel ikkje akkurat det eg forbind med verdiskaping, men heller ein parasittbransje. Ein tidlegare arbeidarpartistatsråd som vil drive med verdiskaping kan vel ta seg eit ærleg arbeid som andre folk (han er jo faktisk lærarutdanna). Det er no ein gong faktisk arbeidarklassa som skapar verdiane, ikkje kommunikasjonsrådgjevarar og dilikt.
Det beste hadde vel vært at han hørte stemmer i hodet og fikk uføretrygd. Da hadde AP-stemmen vert sikret for all fremtid…..
Andreas:
Hvis du lager aluminium til til en dobbel så høy kostnad som andre kan gjøre det til så skaper du ikke verdier, da søler du bare bort penger…. Andre sine penger. Men hva ved du. Du har vel aldri jobbet i konkurranseutsatt sektor, har du vel ???
Sosialisten:
Du mener altså at å gi råd til andre mennesker som er villige til å betale for dette ikke er verdiskapning, mens å være lærer derimot, er verdiskapning. Kan du vennligst forklare meg forskjellen ?
Jeg blir kvalm av sånne i..ter som deg. Påstå at noen er mer verdt enn andre bare fordi de stemmer sosialistisk og sympatiserer med “arbeiderklassen”…
Sosialisten:
Kommunikasjonsrådgivere tjener nok mere penger, og betaler nok mere skatt enn disse “arbeideren” du snakker om. Driver de likevel ikke med verdiskapning ? Du har kanskje et annet mål på hva som er verdier ?
Dere sosialister gjør meg kvalm, og du er et kroneksempel. Null respekt for de som faktisk bidrar til “spleiselaget”. Du har vel neppe bidratt spesielt mye, sånn som du formulerer deg ihvertfall…..
Sosialisten:
Jeg oppfordrer både deg og blogginnehaver (selv og jeg vet at han beltalte 62.628) til å fortelle hvor mye dere betalte i skatt i fjor, og gjerne med lenger historikk også, slik at vi som leser bloggen kan ta dette til etterretning. Det er alltid greit å se dette i sammenhenge med deres sterke meninger on hvem som skaper verdier eller ikke…..
Jeg følger gledelig opp med kommentarer vedr. min egen skatt om dere kommer på banen…..
Lobbyister skal jo nettopp påvirke politikere til å ta andre beslutninger, svært ofte verdiødeleggende beslutninger særlig ved at en bedrift eller en bransje skal få gunstige vilkår (mindre konkurranse, billigere strøm. lavere skatt etc) – på dette punktet har Ap tradisjonelt vært en av verstingene (kraftkrevende industri, rederier etc har fått absurd gode vilkår).
Nei jeg sier ikke at BHH er korrupt (han har ikke stjålet statens penger eller motatt penger under bordet for å gjøre et politisk vedtak), men når man begynner å lure om det viktigste motivet for å være politiker er utsiktene til en fet jobb i f.eks. “kommunikasjonsbransjen” så minner det om en slags korrupsjon (av mangel på et bedre ord). Vi kan straks begynne å lure: Var BHHs arbeid (vedtak, strategier, initiativ) som statsråd motivert av at han skulle bli mer attraktiv i “ettermarkedet”? Dette vet vi ikke (personlig tror jeg det ikke), men poenget er at når mistanken oppstår er det problem.