Datalagringsdirektivet innebærer en kraftig utvidelse av lagringstida for datatrafikk, og en kraftig utvidelse av hva slags data som skal lagres. Tele- og internettselskaper vil pålegges å lagre en rekke opplysninger som i dag ikke er lovlig å lagre.
En rekke uavhengige tilsyn, som Datatilsynet eller EUs datatilsyn karakteriserer dette som dramatiske inngrep i personvernet og i kommunikasjonsfriheten. De er også sterkt bekymra for at opplysningene skal lekke ut fra de flere hundre tele- og internettselskapene i landet, og bli offentlig tilgjengelig. Tilhengerne har hverken klart å argumentere godt eller prinsippielt for hvorfor disse inngrepene er uproblematiske, eller nødvendige for kriminalitetsbekjempelsen. Det er grunnene til at jeg i dag har slutta meg til kampanjen “stopp datalagringsdirektivet”.
Mange har skrevet langt mer, og kan langt mer om saken enn meg. Et par anbefalinger til nettsider for finne mer informasjon om konsekvensene av datalagringsdirektivet:
Stopp datalagringsdirektivet(kampanjens nettside – slutt dere til)
Vox Populinor (direkte til artiklene om direktivet)
Carl Christian Grøndahl
Arbeiderpartiet kommer til å gå inn for datalagringsdirektivet. Det ble klart da Soria Moria II ble presentert. Riktignok sier mitt eget parti at man vil si nei hvis ikke det framkommer klare negative konsekvenser for personvernet, men hvis man ikke har sett klare negative konsekvenser til nå, så kommer man heller ikke til å se dem seinere.
Det har kommet mange analyser av Arbeiderpartiets standpunkt i det siste. Jan Omdahl har skrevet om at det handler om partiets flaue historie når det gjelder overvåking, og en tradisjon som fortsatt lever. Elin Ørjaseter skriver i dag om at det handler om at partiet ikke forstår sin samtid.
Jeg tror begge analyser er feil. All den tid Arbeiderpartiet fikk 35,4 prosent av stemmene ved valget og ble landets suverent største parti, så virker det hvertfall ikke som om samtiden mener den ikke er forstått.
Det er en grunn som er viktigere enn alle andre når Arbeiderpartiet velger å si ja til direktivet. Partiet er mot all bruk av reservasjonsretten (veto) i EØS-avtalen fordi man frykter det vil gå utover EØS-avtalen. Derfor vil man heller aldri seriøst vurdere å legge ned veto mot et direktiv. Så enkelt er det.
Jeg tror dette er den viktigste grunnen til at det ikke har vært noe særlig debatt om direktivet i AP. Gjennom 15 år har vi sett at et hvert tilløp til kritisk debatt om et direktiv har blitt avfeid med “dette truer EØS-avtalen”, og kan dermed ikke diskuteres. Da er det ingen vits å diskutere noe som helst.
Høyre har vært med på dette løpet i alle år. Det interessante nå er de har en heftig intern diskusjon om hva partiet skal mene. For en sosialdemokrat er det selvfølgelig rart å skulle sette sin lit til Høyre. Denne gangen håper jeg de bestemmer seg for å redde personvernet fra en tabbe Arbeiderpartiet holder på å begå.
Hm. Det er en påstand her som jeg ikke helt henger med på: “Tele- og internettselskaper vil pålegges å lagre en rekke opplysninger som i dag ikke er lovlig å lagre.”
Ville satt veldig pris på om du kunne utdype dette, da jeg ikke har sett noe i direktivet som ikke allerede lagres.
Mitt standpunkt er: Ja til direktivet, gitt at det samtidig kommer krystallklare regler som regulerer bruken. Årsaken er at det allerede lagres mye data i dag, samtidig som vi mangler gode regler som regulerer hva vi kan gjøre med de.
Påstanden er henta fra denne uttalelsen til Datatilsynet: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____2174.aspx
I andre avsnitt står det:
Utvidet lagring
Datalagringsdirektivet betyr ikke bare en utvidelse av lagringstiden for allerede lagrede data til et helt nytt formål – overvåking av alle. Det innebærer også en betydelig utvidelse av hva slags personopplysninger tele- og internettleverandørene blir pålagt å lagre – sett opp mot hva de lovlig kan behandle og lagre i dag.
Det står en del mer om hva dette gjelder, sjekk lenken.
Aj, det der var ille lesning. Blir faktisk flau på vegne av datatilsynet og deres manglende innsikt i virkeligheten. Tror heller ikke de noen gang har sett en loggfil fra en mail- eller dhcp-server.
For å ta ett av punktene: Hvem som hadde hvilken IP når, er informasjon som er vesentlig for å kunne varsle en kunde om infiserte maskiner.
Jeg skulle ønske debatten ble dreid mer om hva som faktisk foregår og hvordan dette kan reguleres, i stedet for å “male fanden på veggen”.
jeg synes ap kan beskjeftige seg med ting de har peiling på:legge på avgifter og ja det var vel alt.
Vis man ser på hva Tyskerne sier om økt oppklarning etter å ha innført ett sånn system (mellom 0,002 og 0,006 prosent) så må man fan meg begynne å lure på agendaen til de som er for dette.For de pengene som må brukes på dette ink lagring og sikring så tror jeg det er umulig å ikke oppnå en høyere prosent med vanlige metoder.
Det ender vel opp her til slutt.
http://www.digi.no/827424/nsa-skal-lagre-yottabytes
Pingback: Tweets that mention Arbeiderpartiet og datalagringsdirektivet | Andreas Halse -- Topsy.com
Bra jobba, Andreas!
Jeg tror du har helt rett i at Ap har forstått sin samtid. Hadde man arrangert en meningsmåling, tror jeg det er flertall i folket for DLD. Det er jo en av grunnene til at noen av oss har tatt initiativet til StoppDLD. Ikke minst for å være en motpart når Ap ruller ut sitt tunge skyts til fordel for direktivet. Vi ser jo tendensene allerede nå. Det er ikke lett å diskutere mot argumenter som “om vi bare redder ett barn, er det verdt det”. Akkurat det postulatet tror jeg Helga P. skal få møte noen ganger.
Det brukes argumenter for kriminalbekjempelse som direktivet aldri har ment å bekjempe. Det var terrorhandlingene i Madrid og London som var bakgrunnen. I tillegg har man slengt på organisert kriminalitet. I direktivet kategorisert som “serious crime” Det må vi definere i Norge, men barneporno som har en strafferamme på inntil 3 år og der svært mange får milde straffer var nok ikke det EU hadde i tankene.
Men det får frem følelsene i folk og kampen om hjertene er like viktig som kampen om hjernene.
Jeg tror du også har rett når det gjelder å rokke ved EØS-avtalen. Der har imidlertid tung juridisk EØS-ekspertise som dr. juris Arnesen/Sejersted i sin betenkning til IKT-Norge i 2008, konkludert med at et veto mot DLD har liten om noen innvirkning på EØS-avtalen.
Satirebloggen 5080 tar Helga P på kornet når de vil forby bukser med lommer (av hensyn til barna).
I et liberalt demokrati kan ikke alt vedtas gjennom flertall, innskrenking av borgerrettene kan ikke alene basere seg på hva flertallet mener.