En kamp om verdier
Hvordan kan majoritetssamfunnet drive verdikamp overfor minoriteter? Oppslagene om moralpolitiet på Grønland bør vekke debatten om hvordan venstresida skal forholde seg til kulturelle verdier som er forkastelige.
Sosialdemokratiet har alltid vært et frihetsprosjekt. Det er venstresida som har vært drivkraften bak alle de store samfunnsendringene som har gjort folk friere, gitt dem større valgmuligheter, gjort Norge til et liberalt og tolerant samfunn.
I starten var det arbeiderklassens frigjøring som var målet. Så kom kvinnefrigjøringen, raskt etterpå fulgte kampen for homofiles rett til å være likeverdige borgere. Hele veien med venstresidas personer, partier og organisasjoner som de viktigste aktørene.
Det har alltid vært en kulturkamp, en kamp for å endre verdiene som har preget samfunnet. Og den er ikke over. Det er den samme kulturkampen som foregår når diskusjonene om moralpolitiet på Grønland dukker opp.
Den gangen vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det. Før var det alltid lett å definere fienden. Fienden var fabrikkeieren og presten, mannsjåvinisten og moralisten, eller nå i det siste bare Nina Karin Monsen.
Problemet er at venstresida i for stor grad har havna i en skvis mellom ulike radikale verdier vi ønsker å fremme, anti-rasismen og likestillingen. Vi har ikke klart å finne ut av hvordan vi kan være pådrivere for liberale verdier innad i minoritetsmiljøer, samtidig med at vi fremmer anti-rasismen. Løsningen har vært, i altfor stor grad, å holde kjeft.
Moralpolitiet er ikke noe som bare folk fra minoritetsmiljøene opplever. Man skal ikke gå mange husbesøk i Gamle Oslo før man får høre historiene fra jenter som er lei av å bli kalt horer på vei hjem fra byen, eller homofile som blir truet med juling fordi de holder kjæresten i hånda. Det er et sosialt problem som angår hele samfunnet.
Venstresidas manglende evne til Ã¥ vise hvordan de skal hÃ¥ndtere utfordringene har noen pussige konsekvenser. Kampen for liberale verdier har alltid vært vÃ¥r kamp, men plutselig treffer vi velgere som vil stemme Frp fordi de opplever dem som mer troverdige forsvarere av likestillinga venstresida har kjempet fram. Det er et problem vi mÃ¥ ta alvorlig, fordi Frp bruker likestilling og sÃ¥kalte “norske verdier” til Ã¥ skape fremmedfrykt og velgergevinst. Det henger ikke pÃ¥ greip Ã¥ skulle være forkjemper for liberale verdier samtidig med at man stemmer mot homofiles rett til Ã¥ gifte seg, eller skulle kjempe mot reaksjonære muslimer samtidig med at man gÃ¥r pÃ¥ stemmefiske hos like reaksjonære kristne. Frp dømmer muslimer som gruppe, og gÃ¥r dermed mot det som hele veien har vært grunntanken bak kampen for liberale verdier; retten til Ã¥ være seg selv.
Hadia Tajik skriver godt om bygdedyret i Oslo i Aftenposten, og hvordan minoritetsmiljøene selv må ta kampen mot moralpolitiet. Jeg har hørt lignende før, både fra folk med minoritetsbakgrunn og andre. Det sies at ethvert folks frigjøring først og fremst må være deres eget verk, det er sikkert mye sant i det. Men det svarer ikke på mitt spørsmål, hvordan kan liberale representanter for majoritetskulturen delta i verdikampen?
Innvendingene er forståelige og forutsigbare. Press fra majoriteten kan føre til at et minoritetsmiljø blir mer innadvendt, og bare forsterker sin sosiale egenkontroll. Men viser empirien virkelig at det er tilfelle? Og er det virkelig et alternativ å si til en 17-år gammel jente at kampen for rettighetene dine får du føre selv, så skal vi heie akk så stille fra sidelinja?
Politikk spiller en rolle. Mye kan oppnås gjennom språkopplæring, arbeidsplasser og sosial boligpolitikk. Jo mer deltagende man blir i samfunnet, jo mer preget blir man av dets verdier. Men løsningene er ikke bare politiske, verdikampen handler om hvordan mennesker forholder seg til hverandre, forhold politikere ikke kan endre gjennom enkle vedtak.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg har svar på hvordan vi skal gå fram. Jeg skriver det fordi finnes en himmelropende urettferdighet der ute, der ikke alle mennesker får sjansen til å være seg selv og leve sine egne liv i et ellers trygt og godt samfunn. For en sosialdemokrat er det en utålelig ansvarsfraskrivelse å si jeg ikke kan være med å føre den kampen. Derfor er jeg på jakt etter virkemidlene og mulighetene. Å bare sitte stille er ikke et alternativ.
Bra kommentar.
“Sosialdemokratiet har alltid vært et frihetsprosjekt”. Velvel, det er ganske frisk tolkning av historien. Sosialdemokratiet er selvsagt mer demokratisk og frihetlig enn de orntlie kommunistene, men de norske og svenske sosialdemokratiske partiene og deres agenda har noe rotfestet autoritært over seg. SV er til sammenligning grunnleggende moralistiske, men faktisk mindre autoritære enn moderpartiet.
…. og ellers er jeg langt pÃ¥ vei enig med deg. Frps konfrontasjonslinje er lite produktiv, men det kan ogsÃ¥ press og belæring fra majoritetsbefolkningen være. En nedlatende og bedrevitersk holdning tror jeg har lite for seg. Folk er jo ikke dumme og følelsesløse selv om de dekker hÃ¥ret med et tøystykke.
Det nytter ikke å være pådriver for liberale verdier innad i minoritetsmiljøer når det ikke er mulig å teste yttergrensene til yttringsfriheten.
Skal vi komme noen vei, er vi nødt til å kalle en spade en spade. Debatten idag dreier seg kun om at alle minoriteter er ofre og skal stakkarsliggjøres. I tillegg skal kun de «positive» sidene ved innvandring tas frem og debatteres. Når flere asylsøkere og innvandrere må gå på antivoldtektskurs for å kunne oppholde seg i det offentlige rom, da skjønner jeg hvorfor flere ikke forstår hvorfor vi lot de få slippe inn i det hele tatt. Jeg har inntrykk av at mange i det norske samfunn synes vi burde legge større vekt på asylsøkerens eller innvandrerens mulighet til å integreres i det norske samfunn før eventuell oppholdstillatelse gis. Hvorfor blir mange værende når hjemlandet deres er trygt å dra tilbake til?
Jeg har ingen tro på «snillisme» overfor minoriteters ukultur. Da snakker jeg kun om de forhold i deres praksis av religion eller moral som er lovstridig med Norges lover. I slike forhold mener jeg vi må praktisere en veldig streng linje. Jeg mener utvisningsvedtak med rask oppfølging av tvangsutsendelse må til i slike forhold. «Snillismen» i seg selv er uærlig, og fremmer rasismen. Det er ikke uten grunn at vi har et ordtak som heter at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.
Det snakkes også om at innvandring er positivt for det norske mangfoldet. Jeg er enig i at vi bør ha et mangfold, men vi trenger ikke flere innvandrere for et slikt mangfold. Mangfoldet er der allerede. Slik jeg ser det, har innvandringen allerede blitt ødeleggende for de premisser den er avhengig av. Skal innvandringen fortsette mener jeg vi må ta et standpunkt at Norge skal (som USA) bli et land av verdens folk og ikke nordmenn.
«Norge skal løse alle verdens problemer». Jeg kaller bare dette poenget det, fordi det irriterer meg grenseløst. Jeg har ingen tro på at verden blir bedre på sikt av at vi skal ta inn så mange innvandrere hvert år som vi gjør. Det er på tide å stenge grensene. Ifølge denne artikkelen:
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3444201.ece
så er 1/3 av sosialklientene i Norge nå innvandrere eller deres etterkommere. Hvordan i all verden kan dette fortsette? Det er galskap. Hva vil skje i fremtiden når innvandringen fortsetter i samme takt som idag, men oljen er borte, kostnadene himmelhøye og politikerene vegrer seg like mye for å ta tunge beslutninger? Globaliseringen fører til at vi i fremtiden må regne med en høy arbeidsledighet. Da tenker jeg verdensdeler som helhet. Den reelle arbeidsledigheten i Norge kommer ikke til å synke. (Trygdede og arbeidsledige). «Drittjobbene» er erstattet av maskiner og resten flyttet til Kina. Flere asylsøkere og innvandrere vil derfor gå rett inn i trygde. Det kan ikke fortsette. Korthuset kommer til å falle.
Identitet. LO med flere har i antirasismens navn tredd ned over hodet en ny identitet av hva en nordmann er. Ingen nordmenn jeg kjenner identifiserer seg med en muslimsk innvandrer for eksempel. Dette er en dårlig praksis. Identiten «nordmann» er ikke endret for mange. Det vi derimot har fått er flere nye identiteter. Se på hva som skjedde etter «AMK sentral» saken. (Kondolerer til damens familie, jeg håper det kommer noe godt ut av saken i etterkant). Ville en «nordmann» «sladret» til tyrkiske myndigheter? Er slike indre «bagateller» andre lands anliggende? (Det mener ihvertfall ikke jeg). Slikt er med på å nøre opp under rasismen. Hvordan skal slike situasjoner hanskes med ifølge spørsmålet ditt? Innvandrere må også være klar over sin rolle i samfunnet. Det virker på meg som om det alltid er «meg først». Flere av innvandrerene (og selvfølgelig mange nordmenn) er ikke interessert i hva som gavner samfunnet som helhet best. De handler kun utifra egeninteresse, og konsekvensene for andre eller samfunnet som helhet spiller ingen rolle. På meg viser dette at mange innvandrere ikke er interessert i å integreres. Vi så resultatet i Sveits angående minareter. På meg virket det som om de stemte på nei til innvandring fra ikkevestlige land. Det er et signal jeg tror vi må ta veldig seriøst. Vi må lære av historien!
Så svar på spørsmålet ditt:
Debatter alle de vanskelige spørsmålene.
De som ikke har forutsetninger for å integreres i det norske samfunn må sendes hjem eller oppholde seg i lukkede mottak.
Stram betydelig inn reglene for oppholdstillatelse.
Prioriter støtte til tiltak som fremmer integrering fremfor tiltak som opprettholder parallelle samfunn med mer.
Send alle som ikke har oppholdstillatelse hjem så raskt som mulig.
Reformer trygdesystemet. Vi kan ikke ha 1/3 av alle sosialklienter som er innvandrere og deres etterkommere. Det kan kalles «import av sosialklienter». Det er galskap! Slike ordninger er bensin på bålet for rasister. Hvor mange av disse kan trygt dra tilbake til sitt hjemland? Jeg tror det er den veien det kommer til å gå.
Minoriteters religion og praksis må tåle debatt og latterliggjøring ut ifra yttringsfrihetens retningslinjer, og må ikke begrenses utifra religionens retningslinjer.
Statsledere må tøre å stå opp for yttringsfriheten. Yttringsfriheten er absolutt. De må slutte å feie problemstillingen under teppet. Statsministerens håndtering av karrikaturstriden var en hån mot hans stilling.
Identitet. Legge mer vekt på verdier vi kan enes om.
Bekjempe parallelle samfunn. Jeg forstår ikke at vi har latt dette oppstå. Det ser jeg på som en seriøs trussel mot fremtidig stabilitet !