Apple er fascinerende. Et selskap som er noe langt mer enn bare et selskap, det er nesten en kult. Steve Jobs og gjengen hans har oppnådd noe langt mer enn å selge produkter til folk. De selger identitet. Apple selger en livsstil hvor du viser at du er en av de som henger med, som er moderne og hipp. En fantastisk vellykka markedsføringskampanje.
Apple lager gode produkter, for all del, med glimrende design. You can’t fool all the people all the time, som gamle Abe Lincoln (visstnok) engang sa. Jeg har vært godt fornøyd med ipod’en jeg har hatt, de få gangene jeg har testa en iphone har det virka som en alright telefon, og mac’ene er gode computere. Men det er det de er, gode, ikke eksepsjonelle på andre måter enn en, nemlig prisen. I uavhengige tester kommer de gang etter gang ut ganske så likt som billigere konkurrenter. Likevel selger Apple som hakka møkk, og klarer å skape et enormt oppstyr hver gang de kommer med et nytt produkt.
Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt så er det denne evnen til å tiltrekke folk som er det mest fascinerende. Apple er ikke det eneste selskapet som har klart å bli en identitetsbærer. Da jeg gikk på ungdomsskolen var Levi’s 501 det eneste som gjaldt. (Hva skjedde egentlig med Levi’s?). Innen klesbransjen er identitet noe av det viktigste man selger, kvalitetsforskjellen på jeans til 300 kr og jeans til 800 er forsvinnende liten. Apple er et glimrende eksempel på hvorfor teorien om den rasjonelle aktøren har sine klare begrensninger når man skal forstå hvordan økonomien fungerer.
Nå har Apple kommet med et nytt produkt, tableten Ipad, behørig presentert i all verdens media. Så langt jeg kan bedømme, fyller den ikke mine behov. Skjermen kan ikke måle seg med en ekte e-bokleser, som gjør lesing på skjerm like behagelig som på papir. Maskinen har sine begrensinger som reisekompanjong, mangelen på tastatur vil gjøre den upraktisk å drive mye dokumentbehandling med. Den er god på multimedia, men det spørs om den er bedre enn den bærbare, for ikke å si tv’en. Og det går ikke an å ringe med den. Så istedenfor å erstatte alt, havner Ipad’en midt mellom alt. Det skal bli interessant å se hvor stort markedet er der.
Tableter har vært “den neste store tingen” en rekke ganger i datahistorien. Likevel har de aldri slått igjennom. Nå tror jeg de har en god sjanse. Nettopp fordi det er den fantastiske merkevaren Apple som står bak. De kan løfte dette produktet høyt, selv om Ipad’en i seg selv ikke virker genial. En annen ukjent leverandør vil ikke ha i nærheten av samme sjanse. Det er vel knapt nok noen som har hørt om dette lille alternativet, som utfra spesifikasjonene virker som et et bedre produkt (man kan t.o.m. ringe med den). Markedsfenomenet Apple er en fascinerende historie.
Jeg har fortsatt Levi’sbukser, jeg, men ikke 501. Ellers får ipad meg til å tenke på denne fantastiske videoen fra The Onion, som er over ett år gammel: http://www.youtube.com/watch?v=9BnLbv6QYcA
Det virker som du skriver om noe du ikke har særlig greie på. Det at du har “testa en iphone” gjør deg jo ikke til en autoritet på området. Hele poenget med Apple sine produkter er samspillet mellom dem, og hvor enkelt det er i bruk. Der ligger mye av grunnlaget for suksessen. Mens PC’er i lang tid har vært filorientert og vanskelig for ikke-nerder å bruke skikkelig, har Apple klart å lage produkter som gjør det mulig for bestemor å lage fotoalbum, ordne musikk til iPod’en, laste ned applikasjoner til iPhone, synche alt med hverandre, osv osv. Du undervurderer mulighetene som et selskap som eier hele teknologistacken har. Apple kan skreddersy, og dermed gjøre brukeropplevelsen en helt annen en for enkeltstående produkter.
Merkevarebygging er spesiell strategi og reknikk innen markedsføring. Personlig finner jeg den både morsom og skremmende. Måten man kan få store grupper av befolkningen inn i en “må ha det” psykose og klare å holde dem der år etter år, er et kunststykke av dimensjoner. Jeg husker godt Polaroid Land cameraet hvor Edwin Land benyttet samme strategi. Han lot lekke ut til pressen at noe nytt var på gang (new release) og at hemmeligheten ville bli tilgjengelig en bestemt dag og klokkeslett. Journalistene samlet seg rundt fabrikklokalene og sto der gjerne hele natten og ventet, og lokalene hadde lys i kun ett vindu: Edward Lands kontor og laboratorium! Der drev han liksom å “finpusset” hemmeligheten til den skulle slippes ut. Meget godt redigert og gjennomført, og Dr. Land i hvit laboratoriefrakk presenterte sine produkter som om de kom fra en annen verden.
Steve Jobs gjør det samme bare enda mer rafinert. Og vi går på limpinnen så det ordentlig sitter!
@johnson Jeg er enig i at Apple har gode produkter, jeg syns bare ikke de skiller seg så enormt ut fra alternativene, særlig ikke når prisen blir tatt med i betraktning. Men nå var aldri poenget å diskutere om Apple-produkter er gode eller dårlige, men reflektere over den evnen de har til å skape enorm lojalitet til seg selv som varemerke. Det hadde de åpenbart ikke klart med dårlige produkter, men de har også klart noe langt mer enn det bare kvaliteten på produktene skulle tilsi. For en som prøver å forstå hvordan markeder fungerer, er det fascinerende.
@Roald Takk for tips om Polaroid-historien. Skal sjekke ut den litt nærmere.
Enige med Johnson – Brukevennligheten er enorm – de de som går forann og “pløyer” ny mark.