Krisepakkene er ikke et virkemiddel for å bygge ut offentlig sektor på bekostning av privat. Påstandene om det holder ikke mål når man setter seg ned å ser på tallene.
Det var økonomiprofessor Espen Henriksen som starta ballet i forrige uke, og fikk raskt følge av Ola Grytten, professor på NHH. Feilen ligger her:
- Under dekke av å drive konjunkturpolitikk har regjeringen drevet strukturpolitikk, og absorbert ledig arbeidskraft som i stedet burde vært omskolert.(Henriksen, E24)
Det stemmer ikke at krisepakkene er brukt til en ekstraordinær sysselsettingsvekst i det offentlige. Faktisk ble det ansatt temmelig nøyaktig like mange i staten og i kommunene under finanskrisa som under resten av den rødgrønne regjeringstida. Sjekk denne tabellen:
| 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | |
| Kommune, avtalte årsverk i alt | 303 371 | 312 249 | 324 611 | 334 178 |
| herav | ||||
| Administrasjon | 45 922 | 44 212 | 45 556 | 46 674 |
| Barnehage | 29 670 | 31 736 | 35 250 | 38 294 |
| Skule ekskl. vgoppl | 84 780 | 86 856 | 88 758 | 90 545 |
| Helse- og sosialtenester | 124 976 | 131 459 | 137 067 | 140 485 |
| Kultur | 6 471 | 6 523 | 6 792 | 6 958 |
| Anna | 11 552 | 11 464 | 11 189 | 11 223 |
| Fylkeskommune, avtalte årsverk i alt | 37 475 | 38 637 | 39 456 | 39 567 |
| herav | ||||
| Administrasjon | 3 766 | 3 683 | 3 896 | 3 939 |
| Vidaregåande opplæring | 30 920 | 32 243 | 32 900 | 33 013 |
| Tannhelse | 2 297 | 2 360 | 2 379 | 2 290 |
| Anna (inkl. kultur) | 492 | 352 | 280 | 325 |
Tallene er fra SSB, de finnes her. Tallene fra 4. kvartal 2009 er ikke klare ennå, men tallene fra 3. kvartal viser at utviklingen er den samme. Det er rett og slett ikke statistisk grunnlag for å si at regjeringa har utnytta krisen til å føre gjennomføre strukturendringer:
| 2008 | 08:01 | 08:02 | 08:03 | 08:04 | 09:01 | 09:02 | 09:03 | |
| Offentlig forvaltning | 756,9 | 747,3 | 752,6 | 762,1 | 765,5 | 771,9 | 778,4 | 786,8 |
| Statsforvaltningen | 267,8 | 268,5 | 265,4 | 268,3 | 268,9 | 271,4 | 272,7 | 274,4 |
| Sivil forvaltning | 240,8 | 241,5 | 238,3 | 241,3 | 242 | 244 | 245,1 | 247,1 |
| Forsvar | 27 | 27 | 27,1 | 27 | 26,9 | 27,4 | 27,6 | 27,3 |
| Kommuneforvaltningen | 489,1 | 478,9 | 487,3 | 493,8 | 496,5 | 500,5 | 505,7 | 512,3 |
Disse tallene er også fra SSB. Tallenes tale er klar, sysselsettingsveksten i offentlig sektor er ikke noe større under finanskrisa enn før.
Skattegarantien til kommunene var et av de viktigste konjunkturtiltakene regjeringa gjennomførte. Garantien sørga for at kommunene visste de ikke kom til å lide for tapte skatteinntekter, og slapp unna å si opp ansatte. Tvert imot kunne de fortsette utbyggingen av velferdsstaten som hadde foregått under hele den rødgrønne perioden. Eneste forskjellen var at det nå også fungerte som et virkemiddel i kampen mot finanskrisa.
Det er mye man kan si om det professorene melder, spesielt Ola Grytten skiller seg ut. For eksempel med dette sitatet:
- Ved å bygge opp byråkratiet på denne måten vil det bli veldig vanskelig å trappe ned statens pengebruk fremover.
Grytten har fulgt lite med hvis han tror at det er byråkratiet som har blitt bygd ut de siste årene. Har han ikke fått med seg barnehagereformen? Eller ser han ikke på tallene og finner ut av at den store andelen av de nyansatte jobber i skolene og i eldreomsorgen? Et lite dykk i SSB sine tall hadde gjort seg.
Det er ikke byråkrati fordi det er offentlig, de aller fleste offentlig ansatte driver velferdstjenester. Man kan selvfølgelig mene at de burde vært konkurranseutsatt og drevet av private, men det kan umulig være sånn at det er byråkrati når de jobber i det offentlige og ikke i det private. I tillegg er det verdt å nevne at barnehage-reformen frigjør langt mer arbeidskraft enn den forbruker, fordi den gjør det mulig for langt flere foreldre å delta i arbeidslivet. Barnehager er, i likhet med samferdsel, en investering i større evne til økonomisk produksjon.
Jeg er enig med Espen Henriksen i en ting, det er bedre å velge samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak enn de som ikke er det. Problemet er bare at det definitivt ikke er lett å beregne hva som er samfunnsøkonomisk optimalt, og i en gitt situasjon er det ikke sikkert at man har mulighet til å vurdere alle alternativer. Krisepakkene ble lansert fordi det var en krise. Det ligger litt i sakens natur at man ikke har en rekke tiltak klare som er samfunnsøkonomisk beregnet opp og ned i mente, og med letthet kan settes inn når en krise inntreffer. Landet sto i en dramatisk situasjon der ledigheten steg raskt, særlig innenfor bygg- og anleggsbransjen. Da ble det brukt mye ekstraordinære penger på oppussing og vedlikehold av skolene våre og andre offentlige bygg, og det ble brukt ekstra midler på samferdselsinvesteringer. Det er fornuftige investeringer som også var med på å bekjempe ledigheten. Selv om man i ettertid skulle finne ut av at det hadde vært mer samfunnsøkonomisk lønnsomhet å pusse opp andre skoler, hadde det fortsatt vært fornuftige investeringer. Henriksen pålegger seg selv en ganske stor bevisbyrde når han hevder disse beslutningene er dårlige og irreversible.
Vel, nuh, en innvending mot din metode er å si at sysselsettingsveksten i offentlig sektor skal følge den generelle utviklingen i arbeidsledigheten. Hvis arbeidsledigheten etablerer seg på et høyere nivå enn tidligere, vil den nevnte “absorbsjonen” faktisk ha funnet sted.
Men jeg er enig med deg om at investeringer gjennom offentlig sektor er fornuftig, og en større offentlig sektor er ikke nødvendigvis noen dum ting. At det er bygd opp noe byråkrati er i hvert fall tull; de ekstraordinære midlene har i veldig liten grad tilflytt styringsnivået.
Viktigere enn rene sysselsettingstall, er hvor oppdragene kommer fra. Det er betydelig forskjell på privat sektor som tjener private interessenter og privat sektor som utfører tjenester for offentlig sektor fordi offentlig sektor ikke har baller til å ansette folk med nok kompetanse selv. Jeg vil tro at en substansiell del av krisepengene har gått med til å sette ut offentlige oppdrag til privat sektor. Selv om disse registereres som jobber i “privat sektor”, er det noe misvisende. Hva som skal gjøres er under demokratisk kontroll.
Hvis den skulle fulgt den generelle utviklingen så skulle veksten vært klart sterkere i årene før krisa. Privat sektor har økt så mye under de rødgrønne at offentlig sektor ikke har klart å holde følge. Det forklarer jo også delvis de meget gode lønnsoppgjørene som har vært.
Men ellers har jo noe av det viktigste i krisepakkene vært å holde aktiviteten oppe i bygg- og anlegg når hele det private markedet kræsjlanda. Det gjør man jo nettopp gjennom offentlige oppdrag til private bedrifter. Det er hverken spesielt vanskelig å trappe ned eller problematisk for privat sektor. Definitivt vanskelig å snakke om noen absorbsjon.
Det er mulig at det virkelige problemet er for mange økonomiprofessorer i dette landet. Henriksen og Grytten er – slik jeg ser det – prinsipielle motstandere av en offentlig sektor som er større enn minimumsvarianten. Derfor tar de i bruk argumentasjon som høyresida i norsk politikk har trøttet oss ut med gjennom mange år – at offentlig sektor er for stor, for byråkratisk drevet og fullstendig uten evne til å omstille seg. Og nå sist – at den vokser ukontrollert som et resultat av krisepakkene – noe du greit avsanner gjennom SSBs tallmateriale. Også de andre påstandene kan avsannes helt eller delvis ved å vise til fakta.
Fafo-rapporten den nye staten: http://www.fafo.no/pub/rapp/530og537/530.pdf viser for eksempel at det ble gjennomført 650 større og mindre endringer i organisasjonstilknytning og struktur i staten fra 1990-2004. I samme tidsrom sank antall statstilsatte med 30 prosent. De fleste av disse endringene skjedde i samarbeid med de tilsattes organisasjoner. Likevel insisterer disse økonomiprofessorene og deres heiagjeng på den politiske høyresiden på at LO og de andre organisasjonene er bremseklosser. Jeg tror ikke på at disse folka ikke ser på tall fra SSB eller leser rapporter som sier noe annet enn det de hevder. Dette står for meg som en rent ideologisk diskusjon. Og det er greit, det. Men da må de også våge å innrømme det.
Jeg kan ikke underskrive på den siste kommentaren, selv om den kanskje er inne på noe.
Og disse økonomiprofessorene burde være kjent med et mulig innebygd paradoks i den økonomiske veksten: Offentlig sektors andel av BNP vil øke med BNP fordi offentlig sektor i hovedsak produserer arbeidsintensive tjenester med liten produktivitetsvekst, dermed vil særlig landbruk og industri bli stadig mindre fordi de har høyest produktivitetsvekst.
Så kan ein kanskje seie at ei arbeidar- og bonderegjering burde ha utnytta krisa til å gjennomføre strukturendringar, rett nok ikkje av den typen som høgresida ville ha likt. Sist det var ei tilsvarande krisa, i 30-åra, var det jo akkurat det som blei gjort.
@Syrstad: Merk at fafo-rapporten nettopp stanser opp i 2004, før de rødgrønnes inntog i regjeringskontorene. Problemet vi står ovenfor i norsk offentlig sektor er at produktivitetsveksten fra 90-tallet har stanset opp de siste seks årene. Det er et stort problem at ikke offentlig sektor er i stand til å forbedre seg i samme takt som privat! Hvis vi ønsker å opprettholde en solid velferdsstat og en faglig sterk offentlig skole er det helt nødvendig at vi stiller krav om at offentlig sektor kan henge med i svingene.
Du kan ikkje bruke talet på offentleg tilsette som målestokk på kor stor andel det offentlege utgjer av økonomien. Mykje av statens utgifter er kjøp av tenester (t.d. vegbygging og IT) og overføringar til private (t.d. trygder og pensjonar). Dessverre har det synt seg vanskelig å kutte offentlege overføringar og stillingar, sjølv om det er “mellombels”.
Jonathan: det du påstår er fortsatt bare udokumentert retorikk. Andreas har argumentert godt og belagt med tall det han hevder. Du må nesten gjøre det samme hvis du ønsker å framstå troverdig i debatten. Til det du sier: det er jo for det første ikke slik at det er stans i omstilling og effektivisering under denne regjeringen. Både brundtland og Jagland drev fram moderniseringen i denne sektoren. Så til produktiviteten som du er inne på. Jeg er enig i at det fortsatt gjenstår mye før vi kan si at offentlig sektor er perfekt, men jeg tror ikke nødvendigvis det er produktivitetsfokuset som kommer til å føre oss dit. Tvert i mot, jeg tror new public management-organiseringen av den norske velferdsstaten ikke nødvendigvis har vært brukerne til gavn. For hvordan måler du produktivitet på omsorg? Ved antall eldre en sykepleier rekker innom i løpet av et skift? Ved å hurtigbehandle søknader i nav slik at antallet øker selv om kvaliteten synker? Det er debatten som jeg syns mangler.
hovedpoenget til henriksen er at pengene som blir brukt under dekke av keynesiansk handlingskraft ikke gir oss optimalt med verdi tilbake. Noe som jeg aldri har likt med Arbeiderpartiet er denne “arbeid til alle”-parolen som jeg tolker dit hen at det er ikke så farlig hva folk driver med så lenge de har en jobb. en av grunnene til at kriser oppstår i ny og ne er at man har plassert penger og arbeidskraft feil over tid, jeg er blant de som mener at det er sunt med restruktureringer og ergo litt høyere arbeidsløshet i krisetider for å få gjennomført en verdifull omstilling.
når det gjelder tallene dine så har jeg et par kommentarer. jeg mener at det er endel momenter som fører til at statistikken du viser til ikke holder som bevis i denne saken:
-for det første, et av problemene med keynes motkonjpolitikk er at det kan ta lang tid, ihvertfall et par-tre år, før man ser tiltakene/pengeinnsprøytningen i form av økt sysselsetting, tallene du viser er derfor ikke så relevante. noe av det skumle med keynes er at pengebruken slår inn som en bølge skikkelig når økonomien er på vei opp igjen…
-Det feil å bare se på sysselsettingen i off sektor når vi vet at mye (kanskje det meste) av krisepengene har blitt brukt av det offentlige til å kjøpe private tjenester. Dette er jo en slags indirekte utvidelse av det offentlige. problemet er at deler av denne private arbeidskraften kunne vært omstilt. det er som kjent ikke oljepenger men de 4 milliarder arbeidstimer vi har tilgjengelig per år som bestemmer hva vi kan gjøre i dette landet
-Hvis sysselsettingen i offentlig sektor har økt i samme takt inn i “kriseårene” samtidig som arbeidsledigheten generellt har økt vil vel dette si at offentlig sektor har absobert endel arbeidskraft fra privat sektor og det er definitivt ihvertfall en strukturell endring som resultat av en strukturpolitikk
mer generellt må jeg si at jeg er ganske bekymret for Norges ressursbruk og økonomi. Jeg kan ikke se annet enn at handlingsregelen i praksis er død (http://bi.seria.net/embed.php?videoId=473), virker komplett umulig å komme tilbake til den, da må det skje drastiske kutt i offentlig pengebruk de nærmeste årene og det tror jeg ihvertfall ikke SV kan være med på… vi bruker mer penger på alt uten å ha skikkelig kontroll på lønnsomheten og resultatene av pengebruken, dette kan ikke være bra for verken staten eller samfunnet generellt.
jeg blogget litt rundt noen bekymringspunkter for en tid tilbake: http://muligheter.blogspot.com/2009/10/fare-pa-ferde-for-norge.html
@Jonathan Legg gjerne fram dokumentasjon på at effektiviseringen av offentlig sektor går treigere nå enn før.
@chwlund Det første poenget ditt handler om forskjellen på en keynesiansk krise og schumpeteriansk kreativ destruksjon. Liten tvil om at denne krisen er av den første typen, derfor er det også riktig med klassiske motkonjunkturtiltak.
Arbeid til alle er for meg et åpenbaret mål. Men noe av det viktigte med den nordiske modellen er at den er omstillingsvillig. vi løser den utfordringen i hovedsak ved å gjøre arbeidstakere og bedrifter kapable til å omstille seg, ikke ved å bevare gamle arbeidsplasser.
Så til de konkrete poengene:
- Liten grunn til at pengene til å bekymre seg for at pengene til offentlig sektor bruker lang tid på å bli brukt i denne omgang. Vi har jo ikke startet prosjekter av typen Gardermoen, som tar lang tid å prosjektere og bygge. Pengene blir brukt til tiltak som allerede var planlagt, eller lette å gjennomføre. (Do-prosjektet i Oslo-skolene er et banalt eksempel.)
- Jeg er tilbøyelig til å være enig at det er riktig å omstille seg bort fra en bygge- og anleggssektor jeg tror har vært for stor. Du ser bort fra at det markedet er 30 mrd lavere i 2010 enn det var i 2008. Omstillingen nå må altså være ganske kraftig, på tross av krisepakkene.
Jeg er generelt enig i at det kommer til å bli en solid utfordring å komme tilbake til handlingsregelen. Jeg tror vi kommer dit i løpet av noen år. Skjønner ikke helt hvorfor du plukker ut SV, mannen som først virkelig brøt handlingsregelen var jo PK Foss. Utgiftsiveren er minst like stor blant partiene på høyresida.
Halse. Du bruker statistikken helt feil.
Du viser først statistikk over offentlig sysselsetting frem til og med 2008.
Det stemmer at offentlig sysselsetting ikke steg unormalt mye frem til 2008.
Men da hadde vi heller ingen krisepakker mot konjunkturene.
Vi fikk nemlig den første krisepakken rettet mot nedgangskonjunkturen først i 2009.
Altså året etter du viser di statistikk for.
Det var da norsk realøkonomi begynte på nedturen.
Å argumentere for at den offentlige sysselsettingen vokste normalt før den tid
og jeg og Henriksen derfor har feil er ganske så God dag, mann – Økseskaft.
Forøvrig viser de talene du har nedenfor at offentlig forvaltning steg med 34200
etter finanskrisen satt inn. Mao viser statistikken det motsatte av det du sier.
Offentlig forvaltning har økt dramatisk gjennom krisen.