Comments on: Konjunkturer til besvær

By: Ola Grytten

Ola Grytten — Sat, 20 Feb 2010 18:58:23 +0000

Halse. Du bruker statistikken helt feil.
Du viser først statistikk over offentlig sysselsetting frem til og med 2008.
Det stemmer at offentlig sysselsetting ikke steg unormalt mye frem til 2008.
Men da hadde vi heller ingen krisepakker mot konjunkturene.
Vi fikk nemlig den første krisepakken rettet mot nedgangskonjunkturen først i 2009.
Altså året etter du viser di statistikk for.
Det var da norsk realøkonomi begynte på nedturen.
Å argumentere for at den offentlige sysselsettingen vokste normalt før den tid
og jeg og Henriksen derfor har feil er ganske så God dag, mann – Økseskaft.
Forøvrig viser de talene du har nedenfor at offentlig forvaltning steg med 34200
etter finanskrisen satt inn. Mao viser statistikken det motsatte av det du sier.
Offentlig forvaltning har økt dramatisk gjennom krisen.

By: Andreas Halse

Andreas Halse — Tue, 16 Feb 2010 09:36:23 +0000

@Jonathan Legg gjerne fram dokumentasjon på at effektiviseringen av offentlig sektor går treigere nå enn før.

@chwlund Det første poenget ditt handler om forskjellen på en keynesiansk krise og schumpeteriansk kreativ destruksjon. Liten tvil om at denne krisen er av den første typen, derfor er det også riktig med klassiske motkonjunkturtiltak.

Arbeid til alle er for meg et åpenbaret mål. Men noe av det viktigte med den nordiske modellen er at den er omstillingsvillig. vi løser den utfordringen i hovedsak ved å gjøre arbeidstakere og bedrifter kapable til å omstille seg, ikke ved å bevare gamle arbeidsplasser.

Så til de konkrete poengene:

- Liten grunn til at pengene til å bekymre seg for at pengene til offentlig sektor bruker lang tid på å bli brukt i denne omgang. Vi har jo ikke startet prosjekter av typen Gardermoen, som tar lang tid å prosjektere og bygge. Pengene blir brukt til tiltak som allerede var planlagt, eller lette å gjennomføre. (Do-prosjektet i Oslo-skolene er et banalt eksempel.)

- Jeg er tilbøyelig til å være enig at det er riktig å omstille seg bort fra en bygge- og anleggssektor jeg tror har vært for stor. Du ser bort fra at det markedet er 30 mrd lavere i 2010 enn det var i 2008. Omstillingen nå må altså være ganske kraftig, på tross av krisepakkene.

Jeg er generelt enig i at det kommer til å bli en solid utfordring å komme tilbake til handlingsregelen. Jeg tror vi kommer dit i løpet av noen år. Skjønner ikke helt hvorfor du plukker ut SV, mannen som først virkelig brøt handlingsregelen var jo PK Foss. Utgiftsiveren er minst like stor blant partiene på høyresida.

By: chwlund

chwlund — Mon, 15 Feb 2010 16:21:21 +0000

hovedpoenget til henriksen er at pengene som blir brukt under dekke av keynesiansk handlingskraft ikke gir oss optimalt med verdi tilbake. Noe som jeg aldri har likt med Arbeiderpartiet er denne “arbeid til alle”-parolen som jeg tolker dit hen at det er ikke så farlig hva folk driver med så lenge de har en jobb. en av grunnene til at kriser oppstår i ny og ne er at man har plassert penger og arbeidskraft feil over tid, jeg er blant de som mener at det er sunt med restruktureringer og ergo litt høyere arbeidsløshet i krisetider for å få gjennomført en verdifull omstilling.

når det gjelder tallene dine så har jeg et par kommentarer. jeg mener at det er endel momenter som fører til at statistikken du viser til ikke holder som bevis i denne saken:

-for det første, et av problemene med keynes motkonjpolitikk er at det kan ta lang tid, ihvertfall et par-tre år, før man ser tiltakene/pengeinnsprøytningen i form av økt sysselsetting, tallene du viser er derfor ikke så relevante. noe av det skumle med keynes er at pengebruken slår inn som en bølge skikkelig når økonomien er på vei opp igjen…

-Det feil å bare se på sysselsettingen i off sektor når vi vet at mye (kanskje det meste) av krisepengene har blitt brukt av det offentlige til å kjøpe private tjenester. Dette er jo en slags indirekte utvidelse av det offentlige. problemet er at deler av denne private arbeidskraften kunne vært omstilt. det er som kjent ikke oljepenger men de 4 milliarder arbeidstimer vi har tilgjengelig per år som bestemmer hva vi kan gjøre i dette landet

-Hvis sysselsettingen i offentlig sektor har økt i samme takt inn i “kriseårene” samtidig som arbeidsledigheten generellt har økt vil vel dette si at offentlig sektor har absobert endel arbeidskraft fra privat sektor og det er definitivt ihvertfall en strukturell endring som resultat av en strukturpolitikk

mer generellt må jeg si at jeg er ganske bekymret for Norges ressursbruk og økonomi. Jeg kan ikke se annet enn at handlingsregelen i praksis er død (http://bi.seria.net/embed.php?videoId=473), virker komplett umulig å komme tilbake til den, da må det skje drastiske kutt i offentlig pengebruk de nærmeste årene og det tror jeg ihvertfall ikke SV kan være med på… vi bruker mer penger på alt uten å ha skikkelig kontroll på lønnsomheten og resultatene av pengebruken, dette kan ikke være bra for verken staten eller samfunnet generellt.

jeg blogget litt rundt noen bekymringspunkter for en tid tilbake: http://muligheter.blogspot.com/2009/10/fare-pa-ferde-for-norge.html

By: Stein Erik syrstad

Stein Erik syrstad — Sat, 13 Feb 2010 12:35:51 +0000

Jonathan: det du påstår er fortsatt bare udokumentert retorikk. Andreas har argumentert godt og belagt med tall det han hevder. Du må nesten gjøre det samme hvis du ønsker å framstå troverdig i debatten. Til det du sier: det er jo for det første ikke slik at det er stans i omstilling og effektivisering under denne regjeringen. Både brundtland og Jagland drev fram moderniseringen i denne sektoren. Så til produktiviteten som du er inne på. Jeg er enig i at det fortsatt gjenstår mye før vi kan si at offentlig sektor er perfekt, men jeg tror ikke nødvendigvis det er produktivitetsfokuset som kommer til å føre oss dit. Tvert i mot, jeg tror new public management-organiseringen av den norske velferdsstaten ikke nødvendigvis har vært brukerne til gavn. For hvordan måler du produktivitet på omsorg? Ved antall eldre en sykepleier rekker innom i løpet av et skift? Ved å hurtigbehandle søknader i nav slik at antallet øker selv om kvaliteten synker? Det er debatten som jeg syns mangler.

By: Oddvar Reiakvam

Oddvar Reiakvam — Sat, 13 Feb 2010 08:45:07 +0000

Du kan ikkje bruke talet på offentleg tilsette som målestokk på kor stor andel det offentlege utgjer av økonomien. Mykje av statens utgifter er kjøp av tenester (t.d. vegbygging og IT) og overføringar til private (t.d. trygder og pensjonar). Dessverre har det synt seg vanskelig å kutte offentlege overføringar og stillingar, sjølv om det er “mellombels”.