Nå har jeg lest igjennom sluttresultatet fra København. Den viktigste lærdommen er at kvotehandel er ikke et godt nok virkemiddel for å virkelig klare å kutte i klimautslippene.
Ideen bak kvotene er god nok. Det er lettere for noen å kutte enn andre, og setter man prisen høyt nok, det vil si ha få nok kvoter, vil man fremme den mest økonomiske løsninga på klimaproblemet, rett og slett fordi de som har lett for å kutte kan selge kvotene sine til de som ikke har det.
Problemet er bare at det er vanskelig å sette prisen høyt nok. I alle de kvoteforslagene som har dukka opp til nå har det vært for mange kvoter til at man er i nærheten av å nå de utslippskuttene som det er enighet om man trenger. Det gjelder i Kyoto, i EUs interne system og i alle alternativer som ble seriøst diskutert i København.
Grunnen er ikke så vanskelig å forstå. Et kvotesystem som virkelig la opp til 60-80% av kutt i klimagassutslippene, ville ha så dramatiske konsekvenser at det er helt umulig for politikere i demokratier å gå inn for det. Rettere sagt, de blir kasta hvis de gjør det. Teknologien er i dag ikke god nok til at Norge eller noen andre land raskt kan kutte utslippene uten at samfunnet stopper opp. Konsekvensen er at det blir for mange kvoter til at det gjør jobben.
No reason to despair. Men det det viser er at det er teknologien som kommer til å gjøre et velfungerende kvotesystem mulig, ikke omvendt. Et kvotesystem er et viktig pressmiddel for å utvikle teknologien, men det er altså ikke nok. Kvotetilhengerne har rett når de sier at det er riktig å plukke den lavthengende frukten først, de glemmer at man samtidig må utvikle teknologien for å plukke den høythengende frukten. Det bidrar ikke kvotehandel til.
Det er dette som er grunnen til at kritikken mot de grønne sertifikatene er feil. Kritikerne regner på kvoteprisen, og sier at vi kan kutte utslippene billigere på annet vis. I en kortsiktig analyse har de rett, men de har ingen løsninger når de enkleste kuttene er gjort. Man hopper glatt over at det er allmenn vitenskapelig enighet om at kuttene må være langt sterkere enn det kvotehandelen legger opp til. Grønne sertifikater er et godt virkemiddel for de skaper stabile rammevilkår for bedrifter som vil satse på nye fornybare energikilder over tid. Vi vet ikke nøyaktig hvilke løsninger vi kommer til å bruke om 10-20 år, en sertifikatene gjør det enklere å utvikle dem. Det er bra.
Det hele er såre enkelt om man kan begynne med EU uten å ha en global enighet.
Man innfører en ny “svane”. En klode eller sky eller sol eller no’. For å få svanen må man dokumentere at det er kjøpt kvoter for varen, komponentene til varen, produksjonen og transporten av varen.
EU går så sammen om å avgiftsbelegge alle varer som ikke har dette merket. La oss si med 40%.
Da vil prisene på amerikanske biler eksplodere og kinesiske varer øke. De MÅ bli med på merket om de skal tjene pengene sine.
Alle land eller produsenter som ikke vil godta inspeksjon som viser at de kvalifiserer til merket mister selvfølgelig merkene sine og vil bli straffet med redusert handel.
Dette er noe man ikke kommer til å få til globalt. København eller Mexico konferansen kommer aldri til å bli enige om noe sånt. Rett og slett fordi Kina kommer til å blokkere det.
Men, EU kan innføre det uavhengig av disse møtene.
Og det vil ha en langt større effekt enn hva disse møtene noen gang vil bli enige om.