Du ble kanskje aller mest imponert av fantomredningene til Lars Hirschfeld i går, men det var ikke det eneste som var verdt å legge merke til. Laget Vålerenga sendte på banen var også et lite symbol på at mye går bra med integreringa i Norge.
For første gang i norsk fotballhistorie besto første-elleveren til et eliteserielag av et flertall av spillere med minoritetsbakgrunn. Brødrene Moa og Mos sammen med Mohammed Fellah og Harmeet Singh framover på banen, og på backene Freddy dos Santos (far fra Kapp Verde) og Andreas Nordvik (mor fra Brasil). Seks av elleve spillere.
Du la ikke merke til det? Bra. Det er jo sånn integrering skal være, folk skal dømmes ut fra sine ferdigheter og det de bidrar med.
Noe av det Vålerenga har gjort best de siste åra er å utvikle ferdighetene til folk som har et talent. Når man klarer det, lykkes både spillerne og laget. Oppgaven er egentlig det samme for samfunnet. Lykkes vi med å utvikle ferdighetene til folk, så klarer de seg bra og bidrar til samfunnet. Det gjelder uansett hva slags bakgrunn folk har. Vår jobb er å sørge for at de får sjansen, så de kan dømmes ut fra sine ferdigheter og hva de bidrar med.
Og så må det jo påpekes at da Dos Santos ble skadet, byttet VIF inn Amin Nouri, slik at de seks flertallsminoritetene (pun intended) hadde følgende fødselsår: 1990 (Nouri), 1990 (Singh), 1989 (Fellah), 1988 (Mos), 1987 (Nordvik) og 1985 (Moa). Disse gutta er fremtiden både for norsk fotball generelt og Vålerenga spesielt!
Veldig bra poenger, Andreas! Det er når vi ikke legger merke til det, og der er vi kanskje nå, at integreringen har lykkes. Det er som en pakistansk venn sa: I USA slipper han å føle seg som pakistaner.
Eirik B
Vålerenga er et forbilde!
Hvem bryr seg om hudfargen bare du scorer mål?