Euro-kaoset i Hellas er bare en stor tragedie. Det er trist å se hvordan mange års politisk vanstyre, tilslutning til et Euro-prosjekt landet aldri burde blitt med på, og manglende politisk handlekraft fører til full krise. Selv om redningspakka som nå er sydd sammen skulle virke, står grekerne foran mange år med tøffe økonomiske tider. Og som alltid er det de på bånn av samfunnet som kommer til å betale den største prisen.
Stoltenberg sa i et intervju med Aftenposten søndag at grekerne nå vil få problemer med å betale for velferdsstaten. Her tror jeg partilederen tar feil. Problemet er ikke at grekerne ikke kan betale for velferdsstaten sin, problemet er at de ikke vil.
New York Times hadde en veldig bra artikkel på søndag om skattesnyteriet i Hellas. Det er noen fantastiske eksempler på hvordan folk lurer seg unna skatten. Det beste er kanskje tellinga av svømmebassenger i den rike, nordre delen av Athen. De offisielle skattetallene viste 324 bassenger i området, satelittbildene ga et ganske annet resultat; 16974 var det riktige antallet.
Svømmebassenger er bare et eksempel. I et land med 11 millioner innbyggere var det i 2009 bare noen få tusen som oppga inntekt over 900.000. Riktignok er Hellas fattigere enn Norge, men alle burde skjønne at det er noe sprøyt. Alt i alt regner man med at landet årlig går glipp av rundt 175 milliarder kroner i skatteinntekter. Det hadde gitt en solid forbedring av landets statsfinanser.
Skattemoralen er åpenbart elendig, men det handler ikke bare om det. Man sitter igjen med et solid inntrykk av at grekerne har laget et skattesystem som rett og slett er for vanskelig. For hvorfor skulle det egentlig være interessant å vite hvor mange svømmebasseng som fins? Burde man ikke klare å gjennomføre en fornuftig eiendomsskatt gjennom å kontrollere ligningsverdien for hele eiendommen med jevne mellomrom?
I alle de skandinaviske landene har vi de siste tjue åra gjennomført skattereformer som har senket skattesatsene og utvidet skattegrunnlaget. I Norge skjedde den store skattereformen i 1992. En rekke unntak og fradragsordninger ble fjernet og de høyeste marginalsskattene ble kraftig redusert. Evalueringene i etterkant har vært entydige, skattereformen gjorde systemet lettere å forstå, mer effektivt og vanskeligere å snike seg unna. Skatteplanlegging ble mindre lønnsomt. Heldigvis har vi fortsatt i samme trenden, for eksempel med momsreformen i 2001 og med det nye forslaget til pensjonsbeskatning som er på høring nå.
Hellas bør sannsynligvis gjøre noe lignende. Mange har prøvd å foreslå unntak og særregler for å støtte det ene eller andre gode tiltaket. Den økonomiske erfaringen er at land bør prøve å begrense særordningene i skattesystemet mest mulig, og heller gi direkte støtte til de som trenger det. For de skandinaviske landene har det hvert fall vært en effektiv økonomisk politikk.
Dette forteller bare at man ikke kan se om man ikke vil se.
Lær å se, Andreas.
Visst er det korrupsjon i mange land rundt Middelhavet. Men, man kan ikke vedta å kvitte seg med det.
Man må jobbe med det, og det å jobbe med det må gjøres av folk som er laget av materialet til Eliot Ness, og de er det ikke mange av.
Du prøver å få det til å virke som at det er de rike som er skylden i alt det som skjer i Hellas.
Dette er helt feil. For det første : Korrupsjon har minst to parter, betaler OG mottaker.
For det andre – Hellas har ved sitt medlemskap i EU forpliktet seg til å ikke ha et underskudd under 4% av statsbudsjettet. Her har ikke bare politikerne vært svake, men de har rett og slett løyet.
Du snakker om ligningsverdier på hus osv og tar dette opp med hvorfor et skattesystem skal være vanskelig.
Du legger jo opp til det selv! Gjøre ting vanskelig og lett for korrupsjon. Om noen skal vurdere verdien av huset ditt og han får en ekstra €100 seddel for den jobben, er det da ikke fare for at verdien ikke blir rett ?
Gjør det enkelt – mye enklere enn du legger opp til.
Skatt inntekten og forbruket. Drit i alt annet. Tjener du mye betaler du mer, og bruker du mye betaler du mer i moms. Enkelt og reduserer feil og korrupsjon vesentlig!
Til slutt må jeg si at innlegget ditt viser hvor du står.
Ikke vil du ta i at ofentlige ansatte har fått 14 årslønner i Hellas.
Ikke vil du røre den latterlig lave pensjonsalderen.
Du er kun ute etter skatteinntektene. Utgifter og inntekter må henge sammen for at det skal føres en ansvarlig politikk.
Og – det kan være at innbyggerne i Hellas kunne betalt mer i skatt – MEN det endrer ikke faktum at man må styre etter hva man faktisk har av inntekter, ikke etter hva man kunne hatt i inntekter.
Derfor har Hellas gitt fagforeningene altfor gode vilkår.
De har gitt altfor gode sosiale ordninger. Sett ut fra inntekten sin.
Fagbevegelsen overalt har et problem. De må hvert år gi medlemmene sine noe for å selv overleve. Grunnlønn må opp, bedre sosiale ordninger, sikkrere stillinger, likelønn, pensjoner osv osv osv.
Når man da kommer så langt som man har gjort i Hellas så må det gå galt.
Man kan ikke ha det slik at man stiller større krav til utdannelse slik at man begynner å jobbe senere. Jeg har ikke tall, men om man kommer i jobb mellom 23-25 år gamle, er kanskje ikke det unaturlig.
Om man da har en pensjon på 53 år så har man bare under 30 år i jobb. Disse 30 årene skal man altså betale for de ting man har fått og kommer til å få.
Vi snakker om barnetrygd, grunnskolen man har fått, videregående skole, vi snakker om helsetjenester, sykepenger, stønader, evt trygder, vi snakker om pensjon.
Alt dette skal man da betale tilbake over skatteseddelen og avgifter på kun 30 år. Går man av med pensjon 53 år gammel har man ikke usansynlig 30 år som pensjonist forran seg. Og det skal man også betale ned over 30 års jobbing.
En som kan noe om økonomi skjønner at dette ikke går. Men – dere i fagbevegelsen kan ikke si at slikt ikke går, fordi dere hele tiden må love de som betaler dere mer og mer.
Derfor : Vi trenger politikere som ikke lar seg kue av fagforeningene. Som tørr å si nei til dem for nasjonens beste.
Må si meg helt enig med Haakon her. Dette blogg-innlegget holder ikke vann i det hele tatt. Det tar kun enkelte fakta ut fra det større bildet og vrir det i retningen som passer skribenten best.
For å leke den leken så kan jeg gjerne påpeke at The Panhellenic Socialist Movement, eller PASOK, som blir noe tilnærmet det norske Arbeiderpartiets søsterparti i Hellas has hatt makten store deler av 80,90 og 2000 – tallet.
Men ettersom jeg, i motsetning til Andreas, ikke vil forenkle bildet og legge skylden svært enkelt ett sted samtidig som jeg påviser hvorfor min politiske mening er bedre enn andres, så skal jeg også si følgende:
Det var de konservative som hadde makten fra 2004 til 2009, og hele krisen tyder klart på en generell manglende politisk kraft til å ta tak i upopulære aspekter uavhengig av politisk bakgrunn.
Tilsvarende til manglende politisk kraft i Norge til å gjøre noe kraftfullt med sykefraværet når samtlige eksperter og kommiteer peker på et klart virkemiddel i å kutte så folk ikke får full lønn under sykefravær. Også påpekt av Haakon.
Etter min mening er det en ting som vil gjøre at Hellas kan øke sine skatte-inntekter og det er flat skatt. Generelt er innkreving av skatt utrolig kostbart, også i Norge, men i et land som også er korrupt vil det gi enda bedre gevinst. Det vil gjøre det mye vanskligere å lure seg unna skatt generelt og samtidig kutte byråkratiet massivt. Da vil bolig-skatten forsvinne sammen med masse andre sær-skatter der store mengder inntekter forsvinner i et massivt og korrupt byråkrati.
Først beklager til deg Rune. Innlegget havna av en eller annen grunn i spamfilteret, uten at jeg så det før nå.
Så må jeg si jeg syns dere begge leser meg som fanden leser bibelen. Mitt poeng er nettopp at grekerne har hatt råd til mange av de velferdsgodene, men de har ikke vært villige til å betale for dem. Det er jo akkurat det samme som å si at utgiftene må tilpasses inntektene.
Vi er uenige om vurderingen av boligskatt. Det kan gjøres ganske enkelt og sjablongmessig, som f.eks med det nye systemet som nå er innført i Norge for å beregne ligningsverdi. I tillegg er det vel minst like enkelt å snyte på momsen. Et av problemene som beskrives i NYTimes er jo nettopp at man knapt kan be om kvittering. Grunnen er åpenbar, man skal snyte på momsen.
Flatt skatt er overvurdert, men verdien av et enkelt system med få unntak er stor. Det er jo den retningen Norden har gått siden ’92.
Uansett, at grekerne har unnet seg en velferdsstat de ikke har betalt for, er det liten tvil om.
At flat skatt skal løse noe eller “forenkle” er absurd. Det er mulig jeg tolker Rune i verste retning, men det er så mange fordeler med progressiv skatt at ideen om flat skatt forlengst har gått ut på dato. Forenkling er ikke et argument engang, ingen burde ha problemer med å hverken regne ut eller forstå progressiv skatt. Man lurer seg heller ikke lettere unna den. Hvis det er for mange ansatte i skatteetaten, så ligger ikke skylda på progressiv skatt.