Comments on: Når menn mister muligheten til å være hjemme

By: Markus

Markus — Wed, 12 May 2010 08:01:45 +0000

Jeg syns det er urimelig å forvente at staten skal stille opp med penger til et tiltak som er ment å være for barnets beste, og så skal til syvende og sist foreldrenes valgfrihet være trumfkortet. Da bortfaller jo hele hensikten med tiltaket og man kan like gjerne legge ned ordningen. Jeg skjønner at Høyre har blitt mer og mer dogmatiske ift. at valgfrihet er det viktigste i livet, og det er greit, jeg har respekt for prinsippfasthet. Men på denne arenaen er det helt misforstått ideologi. Staten tilbyr oss et gode, men med det godet følger det også ansvar. Et ansvar som er hele grunnlaget for at godet tilbys. Bortfaller ansvaret, bortfaller godet.

Staten: Hvis du rydder rommet ditt skal du få et kakestykke.
Høyre: Jeg gidder ikke rydde rommet mitt og jeg velger sjokolade i stedet.

By: Torbjørn Sølsnæs

Torbjørn Sølsnæs — Tue, 11 May 2010 10:52:31 +0000

Markus: La meg først si at jeg faktisk har forståelse for innfallsvinkelen din. Du har rett når du sier at familier har valgfrihet også i dagens system, i det at man jo selvsagt kjenner konsekvensene av at far ikke tar ut ukers foreldrepermisjon – nemlig at den totale permisjonstiden da reduseres fra 52 til 42 uker. Det er selvsagt også en form for forutsigbarhet.

Mitt poeng – og Høyres poeng – er at dette er en form for forutseigbarhet som vi ikke synes er formålstjenlig. Årsaken til en generøs foreldrepermisjon, med 52 uker, er ikke for å øke arbeidstagerrettighetene til hhv. kvinner og menn i arbeidslivet, men for å styrke rettighetene til barn i deres første leveår. Og i lys av det kan det ikke være noen spesielt stor tvil om at en redusert foreldrepermisjon sammenlignet med det vi mener den bør ligge på (52 uker), rammer barnet.

Så er jeg selvsagt enig i at barnet har godt av at både mor og far tar sin del av ansvaret for fordeling av foreldrepermisjon, sånn at barnet får være sammen med begge to i løpet av permisjonsåret. Men ansvaret for fordelingen av dette mener jeg ubetinget bør ligge hos hver enkelt familie, ut fra deres egne ønsker, forutsetninger og behov – i stedet hos en saksbehandler i Nav. Og selv om jeg har egne meninger om hvordan jeg håper foreldre vil forvalte dette ansvaret, jevnt over, så innebærer det at det ikke er opp til meg å gjøre en moralsk vurdering av deres subjektive valg.

By: Haakon

Haakon — Tue, 11 May 2010 08:17:09 +0000

For det første er jeg mot et lovpåbud for alle som ikke får samme friheter som andre.
Folk er forskjellige, er i forskjellige situasjoner og det må man respektere. Vi skal ha samme krav – det er jeg med på.
Men, det er ikke alle som i dag kan ta pappaperm og de må gi avkall på mammas del av permen. Dette snakker du lite om, Andreas.

Det kan være folk som jobber i utlandet, på rigger osv som rett og slett ikke har mulighet til å være hjemme. Da velger du å straffe familien ved å ta vekk det totale samværet med barnet.

Og du prøver å få det til å høre ut som at det er i rettferdighetens navn.

At andelen med pappaer i permisjon går ned betyr ikke at fedre mister muligheten til permisjon, Andreas.
Jeg tror du setter det på spissen eller gjør deg dummere enn du er.

Hva er galt med å likestille kjønnene ? La de ordne opp selv ? Det blir jo ikke “rettferdig” uansett….

By: Sosialisten

Sosialisten — Mon, 10 May 2010 20:59:36 +0000

Noko eg ikkje har høyrt blitt teke opp her er dei tilfella der foreldra ikkje (lenger) er i eit forhold. Det skal ikkje så mykje fantasi til for å tenkje seg at det kan bli vanskeleg dersom barnefaren må krevje å få ta ut permisjon av mora, som ho då misser. Resultatet vil fort bli ingen fedrepermisjon, det vil nok vere nok anna å forhandle/krangle om.

By: Konrad

Konrad — Mon, 10 May 2010 17:22:00 +0000

Såvidt jeg husker viste en undersøkelse at far oftere enn mor har en jobb som tillater på kort varsel å ta fri for å hente i barnehagen eller være hjemme med sykt barn. Er forholdene motsatt når det gjelder å ta fri en lengre periode? Det er jo forutsigbart og kan planlegges i relativt god tid.