Kunnskap er makt, heter det. Hvordan kunnskapen presenteres er åpenbart også viktig. Selv har jeg nettopp fått noen aha-opplevelser om sykefraværet.
Det er bladet Samfunnsøkonomen som har gitt meg ny innsikt. Nr. 3/2010 handler om sykefraværet. Mye interessant, men det var særlig Steinar Westins artikkel om sykefraværsstatistikken som var verdt å lese. Professoren i sosialmedisin fra NTNU kommer med noen analyser som flere bør få med seg (dessverre ikke på nett).
At sykefraværet i Norge har ligget ganske stabilt det siste tiåret er ingen nyhet. Det økte i starten av tiåret, men falt kraftig etter at man stramma inn på regelverket for sykemeldinger i 2004. Det er heller ikke nytt, det var vel egentlig dette som lå til grunn for høyttenkinga til Jens Stoltenberg i fjor høst da sykefraværsdebatten var på sitt sterkeste.
Nytt var derimot opplysningen om at påstanden om at Norge har verdens høyeste sykefravær hviler på et særdeles tynt statistisk grunnlag. Westin hevder ikke at påstanden er gal, han påviser bare at vi ikke vet om den er rett eller gal.
Grunnen er ganske enkelt at forskjellige land fører forskjellig statistikk ulikt. For eksempel var det sånn i 2001 at folk som var syke lenger enn 27 uker sto for halvparten av sykefraværet. De utgjorde bare 10 prosent av sykdomstilfellene, men siden de var syke så mye lengre utgjorde de halvparten av det totale fraværet.
Hvordan er så dette sammenlignet med andre land? Gudene vet. Storbritannia, som et eksempel, fører ikke statistikk over de som er syke lenger enn 28 uker. Da teller man ikke lenger med i sykefraværet. Hadde vi gjort det samme i Norge, ville vi med et pennestrøk halvert fraværet vårt. Statistikken ville kanskje sett penere ut, men vi ville vært akkurat like syke.
Westin har flere poenger. Er det rene regelforskjeller som gjør at statistikken ser annerledes ut? Kan noe av forskjellen forklares med forskjellige fødselsrate? Fungerer aktiv sykemelding også som en form for subsidiert lønn, som kanskje kan forklare noe av sykefraværet?
Dette var mildt sagt overraskende. Jeg var sikker på at vi hadde bedre oversikt over hvordan sykefraværet i Norge faktisk utvikler seg, og hvordan det er i andre land. Mye av grunnlaget for debatten om sykelønn og sykefravær har jo vært at det står langt bedre til i andre land. Da burde vi være bra sikre på at det faktisk er tilfelle. Kanskje vi får oss noen aha-opplevelser.
Jo påstanden om at Norge har verdens høyeste sykefravær er nok litt tynn, men likevel synes jeg at du kanskje gjør deg litt dum her? Det er jo gjort diverse undersøkelser over sykefravær hvor det i det minste påpekes at; om ikke Norge ligger høyest i Europa som ligger Norge hvertfall i øvre region. Man kan si noe om hvordan vi ligger an ifht andre europeiske land, men hvordan vi ligger an ifht resten av verden er jo helt umulig å si noe om: Forresten, hva er sykefraværet i Botswana eller Colombia? Selvsagt helt umulige sammenlikninger og man må sammenlikne Norge med land som har trygdesystemer som tilsvarer det vi har i Norge. Det er jo feks bare å gå til land som USA så begynner det å bli vanskelig å sammenlikne fordi hvordan man måler langtidssykemeldte er helt annerledes enn i Norge. Trolig er det nesten umulig å sammenlikne. Man kan muligens sammenlikne korttidsfraværet med USA. Det er dog flere sammenlikninger mot land som Sverige og Danmark som man kan bruke. Uansett så er dette et komplisert felt som synes veldig betent for mange.
Hadde håpet på ny innsikt når jeg leste oversikten, men virker som du med vilje unngår og nevne de 700000 som mottar en eller annen form for trygd. Det er høy yrkesdeltagelse og relativt høy pensjonsalder i Norge, så bildet er sikkert sammensatt, men kom ikke noe nærmere innsikt over helheten her. Post gjerne utfyldene informasjon om du finner ut mer:)
Jeg syntes at du burde fått med deg at statistiske arbeider ikke alltid er ensartede. Du ble vel overrasket når du fikk vite at nordmenn bruker minst penger på mat i europa også. Premisser og forkunnskap er alltid nøkkelord når man skal tolke statistikk for mer sammensatte temaer
Jeg syntes du peker på en meget interessant problemstilling når det gjelder sykefravær. Jeg har selv ført sykefraværstatistikk i en bedrift med ca 100 ansatte. Det vi fant ut var at egenmeldingsfraværet nesten ikke var registrerbart samt at ingen tok ut alle 3 dager på samme egenmelding i løpet av ett helt år. Det største fraværet stod faktisk de reelt langtidssykemeldte for. Den overveiende majoriteten av disse igjen ventet (stod i kø) for å få behandling/operasjon. Kanskje politikerne burde se om de kanskje er en sterk bidragsyter til ett for høyt sykefravær??? Jeg kjenner i hvert fall til flere tilfeller hvor personer ble uføretrygdet fordi de ikke fikk adekvat behandling av helsevesenet “før tiden for sykepenger” gikk ut.
@Jonas Poenget er at selv sammenligninger med våre naboland er vanskelige, fordi det er uklart hvordan statistikken lages. Westin har en liste over ting han ber SSB utrede, for å få mer sammenlignbar statistikk. Det handler ikke om Colombia eller Botswana. Et mål kunne kanskje vært å ha gode tall for EØS-området eller OECD. Det er de landene som vi som oftest sammenligner oss med. For ordens skyld, jeg tror det er rett at Norge ligger i det øvre sjiktet, men jeg vil gjerne vite! Det kan jo også gjøre det lettere å hente erfaringer fra land med mndre sykfravær.
@OleAnders Ja, det er med vilje. Tenkte jeg skulle skrive om sykefraværet, trygede får bli en annen anledning
@ Bjørnar Mulig jeg burde visst at forskjellene er så store at statistiske sammenligninger er bortimot umulige. Men jeg tror ikke det er mange som er klar over det, hvert fall tyder ikke den politiske debatten om sykefravær på det. (Ellers er jeg klar over at nordmenn bruker en mindre andel av pengene sine mat enn andre, syns likevel mat er for dyrt i Norge. Men det er en annen diskusjon)
@eidevik Sykehuskøer er åpenbart med på å skape sykefravær. Regjeringen har satt i gang et prosjekt som heter “raskere tilbake” som skal gjøre noe med det, men jeg vet ikke noe om hvordan dette prosjektet fungerer.