På skinner?

Det var på tide. Jens Stoltenberg har nettopp brukt dagens landsstyretale til å fortelle at det kommer mer penger til jernbanen allerede i revidert nasjonalbudsjett om noen uker. Det trengs.

Riktignok førte den rødgrønne valgseieren i 2005 til et linjeskifte i samferdselspolitikken, med langt mer penger både til vei og jernbane. Men denne vinteren har vist oss tydelig at vedlikeholdet og investeringene har vært nedprioritert i altfor mange tiår. Situasjonen er verre enn man trodde den var, jernbaneløftet som trengs er enda større enn det som ble varsla i Nasjonal Transportplan for et år siden. Mer penger er nødvendig.

Stoltenberg lanserte nå planene om flytogstandard på hele intercity-triangelet. Det betyr marsjfart på 160 km/t på alle strekningene fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden, med maksfart på 210. Plutselig snakker vi Oslo – Tønsberg på en halvtime. En revolusjon i jernbane-Norge.

Alt dette høres veldig bra ut. Jeg er likevel bekymra for om det går. Problemet er nemlig ikke bare penger, problemet er like mye at Jernbaneverket mangler kompetanse. Og ikke bare Jernbaneverket,  i det hele tatt mangler det kunnskap om jernbane i Norge.

Det er jo ikke så rart. Når det nesten ikke blir bygd ut jernbanestrekninger gjennom mange tiår, så klarer verken Jernbaneverket eller entreprenørene å utvikle seg. Øvelse gjør som kjent mester, her har det vært fint lite å øve seg på. I tillegg blir det selvfølgelig ikke spesielt interessant for kloke ingeniørspirer å satse på jernbanefag når det har vært så lite framtid i bransjen.

Det blir ikke bedre av at man gjør bommerter som den konkurranseutsettingen av jernbanevedlikeholdet den forrige regjeringen begynte med. Konsekvensen var at man ga sluttpakke til 236 ansatte, som fant seg andre yrker. Jernbaneverket brukte faktisk 160 millioner på disse pakkene. Jeg tror ikke noen kan påstå at det faglige jernbanemiljøet i Norge kom styrket ut av det. Jernbanen sporet av.

Oppgavene i jernbane-Norge så mange at vi er nødt til å se på nye måter å gjøre ting på. Jernbaneverket har begrensa kapasitet etter flere års nedbygging, det blir lenge å vente hvis vi skal overlate alt til dem. Det kommer til å ta lang tid å bare utrede de strekningene vi vil ha. Jernbaneverket har selv sagt at det tar nesten fem år før man har klar til byggestart på den viktige strekningen Oslo S – Ski. Det er lenge å vente.

Min tanke er at vi skal leie inn folk fra noen av de store jernbanelandene til å hjelpe oss. For eksempel svenske SJ eller tyske Deutsche Bahn til å gjøre noe av utredningsarbeidet. Er vi glupe stiller vi krav om at de må dra inn norske fagfolk i arbeidet, så de er med på å utvikle kompetansen her i Norge. Litt på samme måte som vi gjorde med Statoil og oljeutbyggingen i sin tid. Da kan vi få fart på jernbaneutbyggingen. Jernbanen i Norge trenger hvert fall å få opp dampen.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 8 Comments

Jøss, IA-avtalen virker jo

Det er ikke mye pent som er sagt om avtalen om Inkluderende Arbeidsliv, IA-avtalen, det siste halve året. Kommentatorene har nærmest kappet om å kritisere resultatene som har kommet.

Vel, de hopper over at IA-avtalen har flere deler. Mange har fått med seg målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet, like viktig er målet om flere skal stå lenger i arbeid. Og der skårer IA-avtalen bra. Veldig bra, faktisk.

I gjennomsnitt jobber en nordmann seks måneder lenger nå enn det han gjorde da IA-avtalen ble innført i 2009. Det er faktisk akkurat på en prikk det målet man satte seg da IA-avtalen ble reforhandlet i 2005. Econ Pöyry har beregnet den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten til å være mellom 9 og 11 milliarder kroner. Vi snakker ikke småpenger.

Bak det tallet skjuler det seg flere gode utviklingstrekk. For eksempel i den korte perioden fra 2007 til 2009 har andelen 60 år gamle damer som jobber gått fra 65% til ca. 75%. Det er en ganske dramatisk forbedring. Og en gjennomsnitts 50-åring kan nå forvente å pensjonere seg når han/hun blir 64 år. Nordmenn flest, med andre ord, pensjonerer seg ikke spesielt tidlig.

Tallene finner man i SINTEFs sin evaluering av IA-avtalen fra i fjor sommer. Så et lite varsko, det er ikke helt enkelt å skille hva som er generelle samfunnstrender fra hva som er konkrete resultater fra IA-avtalen. Forskerne har tatt tak i det, og sett på hvordan utviklingen har vært i IA-bedriftene sammenlignet med de som står utenfor avtalen. Konklusjonen er at IA-bedriftene har lykkes bedre enn de andre. Forskerne ser for seg at på dette ene området er gevinsten av IA-avtalen på ca. 1 mrd i året.

Min kollega Øystein Nilsen har skrevet mer og bra om dette i Dagsavisen.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 1 Comment

Vålerenga – et lite stykke integreringshistorie

Du ble kanskje aller mest imponert av fantomredningene til Lars Hirschfeld i går, men det var ikke det eneste som var verdt å legge merke til. Laget Vålerenga sendte på banen var også et lite symbol på at mye går bra med integreringa i Norge.

For første gang i norsk fotballhistorie besto første-elleveren til et eliteserielag av et flertall av spillere med minoritetsbakgrunn. Brødrene Moa og Mos sammen med Mohammed Fellah og Harmeet Singh framover på banen, og på backene Freddy dos Santos (far fra Kapp Verde) og Andreas Nordvik (mor fra Brasil). Seks av elleve spillere.

Du la ikke merke til det? Bra. Det er jo sånn integrering skal være, folk skal dømmes ut fra sine ferdigheter og det de bidrar med.

Noe av det Vålerenga har gjort best de siste åra er å utvikle ferdighetene til folk som har et talent. Når man klarer det, lykkes både spillerne og laget. Oppgaven er egentlig det samme for samfunnet. Lykkes vi med å utvikle ferdighetene til folk, så klarer de seg bra og bidrar til samfunnet. Det gjelder uansett hva slags bakgrunn folk har. Vår jobb er å sørge for at de får sjansen, så de kan dømmes ut fra sine ferdigheter og hva de bidrar med.

Posted in Uncategorized | Tagged , | 3 Comments

Stor, norsk tragedie?

Det mangla ikke på pepper da Anniken Huitfeldt gjorde det klart at staten ikke hadde tenkt å bruke penger på Store Norske Leksikon. Aller krassest var redaktøren i Morgenbladet, Alf van der Hagen; hele den sosialdemokratiske kulturpolitikk avgikk visst med døden med Annikens ord. Vi er visst nødt til å legge ned både Nasjonalteatret, NRK og alt mulig annet vi har av offentlig støtta kultur når regjeringen nå har bestemt at den ikke vil støtte Store Norske Leksikon.

En ting er van der Hagens selvhøytidelige reaksjon, blåst ut av alle proporsjoner. Selvfølgelig avhenger ikke kulturpolitikken av at vi støtter dette ene, private leksikonet. Viktigere er spørsmålet om det virkelig er riktig å bruke offentlige penger på å drive Store Norske Leksikon. Er det virkelig verdt penga?

Aftenposten hadde en morsom liten sak for en stund siden. Rhinen har plutselig blitt 90 km kortere. Det vil si, det har den selvfølgelig ikke blitt. Men det viser seg at på grunn av en trykkfeil begått en gang på 60-tallet ble den 1230 km lange elva 1320 km lang. En enkel feil, men en feil som har gått igjen i alle store oppslagsverk og lærebøker siden da. Den ble først oppdaga nå, av en oppmerksom geograf som tok seg tid til å faktisk sjekke.

Hvilket oppslagsverk var det som var raskest ut med å oppdatere opplysningen? Wikipedia. I de tradisjonelle bøkene kommer det til å stå for evig tid, millionvis av bøker må byttes ut for å oppdatere en kunnskap som wikipedia rydda opp på noen sekunder. Og ikke minst, wikipedia oppgir kilde. Store Norske på nett er også oppdatert, men de har ingen referanse for påstanden. En som sjekker et bokleksikon og så sjekker på nett får ikke kjapp informasjon om hvorfor det er feil det som står i boka. Wikipedia gir rett og slett mer bedre grunnlag for å vurdere informasjonen. (I tillegg kommer at artikkelen om Rhinen er langt fyldigere hos wikipedia enn hos snl.no.)

Sjekk bare denne testen hos bloggeren Tor Arne Pedersen (Hit the Button). En test mellom tilfeldig valgte ord hvor wikipedia kommer bedre ut enn Store Norske. Og ikke bare kommer wikipedia bedre ut på de fleste ord, i løpet av kort tid blir nettleksikonet oppdatert med artikler om det som mangler. Espen Andersen har gjort noe av det sammen, også hos han kommer wikipedia bedre ut. Eller bare for å bruke et lite eksempel som jeg selv har vært opptatt av, sjekk forskjellen i kvalitet på artikkelen om passivhus hos wikipedia og Store Norske. Wikipedia er grundigere, men det er Store Norske som oppgir at deres artikkel er kvalitetssikret.

Det er en myte at Wikipedia er skrevet av folk som ikke vet hva de driver med. Tvert imot viser undersøkelser at det er velutdanna folk som skriver artiklene, de er gjerne eksperter på sitt område. Det er sant at det er fritt fram for alle å bidra, men resultatet er at det hever kvaliteten, ikke det motsatte.  Og det er ikke sant at det ikke blir kvalitetssikra, hvis man går inn på hvilken som helst wikipedia-side kan man sjekke historien, og se hvordan dokumentet blir redigert. Folk som bare er ute etter å skrive tull blir raskt ekskludert. Det fungerer ikke perfekt, men det fungerer veldig bra.

Wikipedia har åpenbart truffet en nerve som gir folk lyst til å bidra. Den nerven kalles crowdsourcing (les om det hos Wikipedia, SNL har ikke noen artikkel om dette). Crowdsourcing kan enklest oversettes med dugnad, men hvor arbeidet skjer uten at det er en sentral styring og kontroll. De involverte styrer selv arbeidet sitt, de skaper produktet underveis. Det betyr ikke at man ikke kan sette seg mål, men at det skjer på en langt mer brukerstyrt måte, der alle som vil kan være med på prosessen. Og resultatet er imponerende, Wikipedia er et meget godt leksikon.

I Morgenbladet varsler universitetene at de vil steppe inn og redde Store Norske. Jeg protesterer ikke, det er helt greit å ha alternativet til Wikipedia. Men hvis man er misfornøyd med den vitenskapelige kvaliteten på artiklene i Wikipedia, hvorfor gjør man ikke noe med det? Universitetene kunne jo på dugnad bestemme seg for å gjøre noe med de artiklene som er for dårlige. Det fins nok av områder å ta av, økonomifaget er for eksempel et av områdene hvor norsk Wikipedia står svakt. De kunne til og med betale vitenskapsfolk for å gjøre det, istedenfor å legge millioner inn i Store Norske. Wikipedia er en av Norges største nettsider, det gjør det verdt å satse på.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 2 Comments

Olje i nord – noe for søringan?

Wow! Reaksjonene var heftige da Oslo APs årsmøte i helga sa ja til varig vern mot petroleum utenfor Lofoten og Vesterålen. Det tok ikke media lang tid å finne partifeller i Nordland som var i harnisk over vedtaket. Vi Oslo-folk skal visst holde oss langt unna alt som skjer i Nordland, hvertfall i følge fylkesrådsleder Odd Eriksen. Oljepolitikken nordpå skal de bestemme selv.

Jeg er ikke så sikker på om Odd Eriksen virkelig mener det. Eller mener han virkelig at det var galt av folk som Arve Johnsen, Finn Lied og Bjartmar Gjerde å bry seg om hvordan oljepolitikken skulle være på 70-tallet? Basert i Oslo-området alle som en, likevel tror jeg ikke Odd Eriksen hadde noen problemer med at de var blant de aller viktigste i å utforme oljepolitikken i dens barndom. Forvaltningen av oljeressursene er helt åpenbart nasjonale spørsmål, selvfølgelig skal Oslo AP også være med på å bestemme hvordan de skal brukes. Det aner meg at Odd ikke hadde vært like provosert hvis Oslo AP bare hadde sagt; kjør på!

Uansett, jeg har ikke tenkt å ta han på ordet. På Politisk Kvarter mandag morgen kom Hugo Bjørnstad, AP-ordføreren i Lofot-kommunen Vågan, med en invitasjon til Oslo AP om å komme opp til Lofoten og Vesterålen for å lære. Det slår jeg gjerne til på. Det er sjeldent et problem her i landet at vi kan for mye og bryr oss for mye om det som skjer rundt omkring i landet. Jeg har ringt Hugo i dag (hyggelig fyr), og sagt at jeg kommer. Han skal få legge opp et program helt som han vil på opptil tre dager. Jeg regner med at det da blir tid til å lære masse om Lofoten og Vesterålen. Eneste kravet jeg stiller er at det også blir tid til å treffe noen av de mange oljemotstanderne der oppe.

Hugo har sagt han skal ordne noe, så mangler det bare å avtale et tidspunkt. Jeg gleder meg.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 7 Comments