Den delte skolen

Skolen har to viktige utdanningsoppgaver. I skolen skal elevene få den faglige kunnskapen som gir mulighet til å utvikle seg selv, og mestre oppgavene og utfordringene som finnes i samfunnet. Men det er ikke den eneste kunnskapen elevene får i skolen. Det er i skolen barn og unge lærer den sosiale kompetansen som skal til for å forstå og delta i samfunnet. Når man deltar i et fellesskap knytter man bånd og lærer seg kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. Denne kunnskapen er med på å prege mulighetene man har senere i livet, og det er med på å forme verdiene som preger enkeltmenneskene og samfunnet.

Det er dette debatten om integrering og Oslo-skolen burde handle om. Er det et problem at mange skoler i Oslo etter hvert har en veldig høy andel elever med minoritetsbakgrunn? Ja, men ikke fordi de sliter med de faglige resultatene, men fordi de glipp av en viktig del av den sosiale kompetansen man trenger i det norske samfunnet. Det stiller barna som går på disse med et handikap, og det er grunnen til at etnisk norske velger å flytte barna sine til en annen skole.

Dagsavisen fortsetter sin serie om den delte skolen. I dag har de en ganske stor sak med byrådsleder Stian Berger Røsland og meg selv, med to ganske forskjellige meninger om Oslo-skolen (s. 12, ikke på nett). Stian fortsetter på linje som Høyre har ligget på i hele diskusjonen, de nekter å akseptere at dette er en utfordring. Det syns jeg er ganske arrogant overfor mange på Østkanten som lever i denne hverdagen. Man skal ikke gå på mange husbesøk i Groruddalen før man får høre om foreldre som vurderer å flytte barna. Og nei, det er ikke noe som er forbeholdt etnisk norske, folk med minoritetsbakgrunn er like opptatt av dette. De aller fleste ønsker at barna sine skal vokse opp i miljøer der det er mange med etnisk norsk bakgrunn. Jeg syns byrådet er passivt, og jeg tror det har noe å gjøre med hva slags miljø de lever i til daglig. Det er en grunn til at Groruddølen Jan Bøhler er opptatt av dette, mens Høyre-byrådene ikke er det.

Jeg har ikke noe behov for å benekte de gode resultatene i Oslo-skolen. Byrådet har gjort mye rett. Aftenpostens sak lørdag er nok et eksempel som viser at man lykkes bra med de faglige resultatene. For ordens skyld bør det nevnes at ingen steder er forskjellen mellom elever som er etterkommere og etnisk norske så stor som i Oslo (ifølge SSB). Likevel, de faglige resultatene er ganske gode. Men skolen lærer deg noe mer enn regnestykker og engelsk. Det syns jeg Høyre burde ta innover seg i denne debatten. Til beste for de barna som faktisk skal være en del av det norske samfunnet.

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | 1 Comment

Gode busser? Erfaringer fra et besøk i Århus

Århus har begynt å busse barn som ikke snakker godt dansk. I går var jeg på tur med mine partikolleger Jan Bøhler, Lise Christoffersen og Håkon Haugli for å se og lære. VG har skrevet en bra sak om turen vår.

Opplegget i Århus fungerer som følger:

Alle barn med minoritetsbakgrunn testes i dansk et halvt år før skolestart. Der blir det vurdert om barna trenger ekstraordinær språkundervisning eller ei.

Hvis barna trenger ekstraordinær støtte, så mister foreldrene retten til fritt skolevalg.

Bystyret i Århus har bestemt at det skal være max 20 prosent elever som trenger den støtten på hver skole eller klassetrinn.

Hvis det er flere elever som trenger ekstraundervisningen, så blir noen busset bort. De havner da på skoler hvor det er under 10 prosent minoritetselever.

Elevene blir testet etter to år, og etter fire år. Hvis de da er er oppe på normalt nivå igjen, får foreldrene tilbake retten til fritt skolevalg.

Alt i alt er det ca. 600 barn som busses i Århus, noen opp mot 30-40 minutter hver vei hver dag.

De ansvarlige i Århus opplyser at en uavhengig evaluering har vist at elevene som blir busset gjør det bedre enn de som blir. De sier også at de fleste foreldre velger å la barna sine bli på skolen de blir busset til, selv om de har fått tilbake fritt skolevalg og kunne valgt nærmiljøskolen. (Jeg har ikke lest rapporten selv ennå).

Ifølge foreldrerepresentantene på skolen vi var på er foreldrene på skolen elevene kommer til godt fornøyd med ordningen. Det kan godt hende at det har en sammenheng med sammensetningen i det området skolen vi besøkte ligger. Jeg fikk inntrykk av at det var mye liberal akademikermiddelklasse der. I Danmark som i Norge er det vel de som syns det er mest spennende med nye kulturer.

Til sist om jydene, overraskende nok var det største problemet de la vekt på selve bussingen. Det kan bli ganske mye bråk og styr på en buss med 40 elever som skal kjøre en halv time. For at det skulle funke er man helt avhengig av å ha en bussjåfør som forstår seg på unger, og kan håndtere dem.

Og min konklusjon? Jeg er mer positiv enn jeg var før jeg dro. Men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det er nødvendig for at alle skal lære norsk. Mange erfaringer fra Oslo viser skoler lykkes bra med norskopplæringen selv om det er mange elever med minoritetsbakgrunn. Gamlebyen skole er kanskje min favoritt. Å busse elever er et drastisk tiltak, man skal være bra sikker på at det funker bedre enn det man gjør nå for å gjøre det.

Det jeg er overbevist om at funker er å satse tidlig. Nå går over 95 prosent av alle femåringer i Oslo barnehagen. Gode pedagoger som lager skikkelige opplegg for å lære ungene norsk kan oppnå veldig mye på kort tid. Hvis man samtidig kan få til en god ordning for å gi skolene kunnskap om hvordan situasjonen er for akkurat det barnet når det slutter i barnehagen og skal begynne i første klasse, tror jeg man letter arbeidet for mange lærere. Målretta innsats, spesialundervisning hvis det trengs, fra første dag vil gjøre forskjell for mange. Så ja, i praksis betyr det at jeg er for språktesting for å finne ut av hvor barna ligger før de begynner på skolen. Dyktige talepedagoger som virkelig kan språk kan si mye om hvordan barn ligger an, og hva de trenger hjelp til for å komme seg videre.

Oppdatert: VG har en ny sak om bussingen fredag.

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Fornebu – en politikerstyrt tragedie

 Valgene Bærum har gjort på Fornebu går ut over alle innbyggerne i Oslo-området. Det er på tide at bærumspolitikerne blir med på å ta et felles ansvar for miljø og bokvalitet for oss som bor innerst i Oslofjorden.

Historien om Fornebu et tragisk eksempel på hvordan man ikke skal drive byplanlegging. Det har gått tolv år siden det siste flyet lettet, likevel ligger en av landets mest attraktive tomter tilnærmet øde. Boligene som skulle bygges har ikke kommet, og kollektivløsningen er foreløpig i det blå.

Fornebu ligger ypperlig til. Et flott område rett ved sjøen, og mindre enn ti kilometer fra Oslo sentrum. Det kan bli et fantastisk boligområde for folk, med rask tilgang til de store arbeidsmarkedene i Oslo og på Lysaker. Potensialet er stort for et moderne utbyggingsprosjekt som tar vare på hensynet både til mennesker og miljø.

Vi har eksempler på hva som faktisk er mulig. T-baneringen har blitt en stor suksess fordi man har tenkt langsiktig. Samtidig med at banen har blitt bygd, har man bygd ut bolig- og næringsarealer ved stasjonene. Det har gjort t-banen lønnsom, fordi det er så mange flere passasjerer som betaler. T-banen gjør områdene mer attraktive, som igjen gjør t-banen bedre. Det er et konstruktivt samspill.

På Fornebu har Bærum bestemt seg for å gjøre det motsatte. Problemene på Fornebu kommer i stor grad av at man ikke får lov til å bygge nok der ute. Boligene blir dyrere fordi byggeprosjektene blir mindre lønnsomme. Infrastruktur som skole, barnehager og grendehus blir dyrere fordi det er færre innbyggere som kan være med å dele regningen. Det største problemet er at kollektivtrafikk ut dit blir dyrt fordi det blir så få kunder når det bor færre mennesker der. Fornebu burde vært planlagt med minst dobbelt så mange boliger som det bærumspolitikerne legger opp til.

Høyre og Frp i Bærum må ta mye av ansvaret for den triste situasjonen Fornebu nå er i. Det er deres motvilje mot å tillate en fornuftig bruk av arealene på Fornebu som har skapt problemene. Da planleggingen av den nye Fornebyen startet midt på 90-tallet, var Bærum Høyres opprinnelige ambisjon at det bare skulle være eneboliger med ett måls hage der ute.

Samtidig krevde Oslo kommune og en rekke andre aktører at det skulle bygges minst 10000 boliger der ute. Grunnen var åpenbar, man ønsket at dette sentrumsnære området skulle utvikles en miljømessig god måte. Bærum kommune ble til slutt presset til å gå inn for 5000 boliger, senere skar miljøverndepartementet igjennom og sa at det skulle være minst 6000.

Forskjellen på fem og ti tusen boliger høres kanskje stor ut. Sannheten er at byggesonen på Fornebu er et enormt område, på ca. 1,5 millioner kvadratmeter. Til sammenligning er Sørenga-utstikkeren, den kaia i Bjørvika hvor det skal bygges fem tusen boliger, på under en femtendedel av Fornebus størrelse. Det er plass til å bygge langt tettere på Fornebu uten at det går utover bokvalitet eller lokalmiljø. Tvert imot vil det gjort det mulig for Fornebus innbyggere og arbeidstakere å få en skikkelig god bybane ut dit.

Det er på tide at Bærums politikere tar seg sammen, og innser at de er med og deler ansvaret for hele Oslo-området. Fornebu er ikke det eneste eksemplet. Vi har sett det flere ganger, nå sist da høyresiden i Bærum kommune for kort tid siden sa nei til å bygge tettere langs Kolsåsbanen. Istedenfor å sørge for at vi får bedre utnyttelse av t-banelinjen til Kolsås, ja kanskje til og med hyppigere avganger, bestemmer flertallet i Bærum seg for at dette vil de ikke ha noe av. Det rareste med det er at de bruker utbyggingen av Fornebu som et argument for at de ikke vil bygge tett ved t-banestasjonene på Kolsåsbanen. Fornebu, som burde vært Bærums dårlige miljøsamvittighet, brukes altså som bevis på det motsatte.

Bærums innbyggere blir lidende, men det er de ikke alene om. Oslo-folk er også med på å betale en solid andel av prisen når pendlerne tyr til bilen fordi kollektivtrafikken ikke er god nok. Det er i den tettpakkede Oslo-gryta forurensingen fra bilene merkes sterkest. Det hadde vært fristende å si at da får Bærum ha det så godt, og klare seg uten kollektivtrafikk, men for Oslo-politikere som er opptatt av byens ve og vel er det selvfølgelig helt umulig.

 

Bærumspolitikerne ignorerer medansvaret de har for miljøet i Osloområdet. Ved å legge opp til utbygging basert på privatbilisme ødelegges utviklingsmulighetene for kollektivtrafikken, resultatet er dårligere luftkvalitet og høyere klimautslipp. Det bør være grenser for hvor mye og hvor lenge én kommune skal kunne trenere miljøsatsingen i en hel region.

Akkurat nå oppfører Bærum seg som en gratispassasjer. Kommunepolitikerne forventer at Oslo og Akershus fylke sammen skal betale for kollektivtrafikken de ønsker seg, men de samme politikerne vil ikke legge til rette for at den kollektivtrafikken faktisk lønner seg. Det er ansvarsfraskrivelse. Det er på tide at bærumspolitikerne innser at de må være med å dele ansvaret.

Kronikk på trykk i Aften torsdag 20.05

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , | 6 Comments

Borgerlig kaos

Reaksjonene på revidert nasjonalbudsjett illustrerer det nok en gang: det er helt umulig å skjønne hvordan partiene på høyresida skal samarbeide for å styre landet.

Oppsummeringa etter Høyres landsmøte var at de hadde nærmet seg Frp. Oppsummeringa etter gårsdagens runde må være at det er langt, langt igjen. I økonomisk politikk står partiene milevis fra hverandre.

Ta bare en titt på Frps kommentar. – Regjeringa styrer som om Norge er et fattig land, er den viktigste kritikken fra finanspolitisk talsmann Ulf Leirstein. Som alltid gjør partiet seg til talsmann for å grave dypere i oljefondet og bruke mer offentlige penger.

Hos Høyre er det totalt motsatt. Der i gården er det skuffelse over at det ikke kommer kutt og innstramninger i budsjettet. Oljepengebruken er ned med 17 milliarder i forhold til det som var planlagt i det opprinnelige nasjonalbudsjettet, likevel er partiets kritikk at regjeringen ikke gjør nok for å få ned oljepengebruken. Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, har åpenbart ambisjoner om å kutte mer.

(Nå kan det kanskje innvendes at den type Høyre-kritikk skal man ikke ta alvorlig. Partiet kom jo med det samme da budsjettet først ble lagt fram i høst. Da endte man opp med å foreslå en innstramming på en kvart prosent. De 2,3 milliardene er nok ikke den avgjørende forskjellen på et stramt og et løssluppent budsjett.)

Likevel, dette viser hvor fundamentale forskjellene er mellom partiene på høyresida. Frp er et forbruksparti, som alltid er klare til lete litt lenger nede i honningkrukka. Høyre har en helt annen økonomisk politikk, og ligger nærme regjeringens syn på bruken av oljepenger.

Dette er motsetninger som ikke er lette å forene. At man har forskellige meninger om hvordan fedrekvoten skal være, er det nok ganske lett å forhandle om. Man vinner noen sånne saker, og taper andre, som seg hør og bør i en forhandling. Men grunnleggende uenigheter i den økonomiske politikken er det ikke så lett å forhandle bort. Det ene partiet mener landet kan bruke masse mer penger, og det andre mener vi bør spare mer. Hva skal kompromisset være?

Bruke litt mer? Skal Høyre kompromisse seg til en politikk de mener setter landets økonomi i fare? Det er utenkelig. Fortsette å holde oss til 4-prosentbanen? Ja, da må Frp vinke takk og farvel til en hel masse av de ønskene de har om mer bruk av offentlige penger på alle mulige gode formål. Da er det ikke mye igjen av det Frp partiets velgere kjenner. Det er gode grunner til at hver gang de borgerlige partiene virkelig prater alvor om samarbeid så fremstår som bare kaos.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 11 Comments

Når menn mister muligheten til å være hjemme

Foreldrepermisjon

Tegningen er laget av Vidar Eriksen, for LO-Aktuelt.

Høyre brukte landsmøtet til et vedtak om å fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Det er en dårlig ide.

Før fedrekvoten ble innført var det bare tre prosent av norske menn som tok ut pappaperm. Nå gjør nesten alle det. Grunnen er åpenbart at de har fått en lovfesta rett. Menn tar nå en klart større del av permisjonstida enn de gjorde før.

Danmark  har allerede vært forsøkslaboratorium for den reformen Høyre nå vil gjennomføre. De fjerna fedrekvoten i 2002. Konsekvensen er tydelig. Mens norske menn har fått stadig større mulighet til å ta vare på barna sine, står tida stille i Danmark. Bare 25% av alle danske menn tar ut foreldrepermisjon. Danske menn ligger på bunn i Norden. 

 

 

SOCI04: Daily cash benefits at pregnancy, childbirth and adoption by days, time and reporting country

 

Denmark

Norway

Of which percentage taken by men

 

 

2000

5.5

7.2

2001

5.7

8.3

2002

5.5

8.6

2003

5.1

8.6

2004

5.5

9.0

2005

5.9

9.3

2006

6.0

10.4

2007

6.2

11.4

2008

6.2

11.3

Problemet er at danske menn møter på arbeidsgivere som er lite lystne på at de skal ut i perm. Det er en kultur for at det ikke er greit å gå i perm, og da gjør man heller ikke det. Danskene skulle få mulighet til å velge fritt, de mista i virkeligheten muligheten til å velge. 

Av og til gjør man kollektive valg for at folk skal ha større frihet til å velge. Her bommer høyresida gang etter gang, fordi de ikke forstår at frihet er noe mer enn formelle rettigheter, man må også ha reelle rettigheter. Derfor kan avtroppende leder i Høyres kvinnebevegelse Linda Cathrine Hofstad Helleland komme med utsagn som ”men hvem vil jobbe for slike arbeidsgivere?”. Hun forholder seg ikke til den virkelige verden hvor arbeidstakere flest ikke har mulighet til å bare velge og vrake blant arbeidsgivere. Hvis arbeidsgiveren ser med ublide øyne på at man tar pappaperm så forholder man seg til det. Det er akkurat det danske menn har gjort. Den reelle konsekvensen av Høyres forsøk på valgfrihet er at for menn blir friheten til å velge mindre enn den er i dag.

Opposing view: Høyre-rådgiver Torbjørn Sølsnæs.

Posted in Uncategorized | Tagged , , | 16 Comments