Erna Solberg og Høyre kom med lista over hvem som skal få mindre makt i Norge hvis de vinner valget m (VG, Nrk). Det er nok av folk som har skrevet godt om hvor latterlig den lista er, la meg heller skrive om hvem som får mer makt hvis Høyre får bestemme.

1. Norges rikeste

Kunnskap er makt, heter det. Penger er enda mer makt. Høyres skattepolitikk er et opplegg for at de rikeste skal bli enda rikere, og dermed få mer makt i samfunnet.

2. Arbeidsgiverne

Høyre vil svekke arbeidsmiljøloven. I forrige periode foreslo de at utvide normalarbeidsdagen til 13 timer. Det betyr at man må jobbe 13 timer, og ikke 8 timer, før man får betalt overtid. De ville også gjøre det lettere å si opp ansatte, og gi fullt frislipp for midlertidig ansettelsen. Disse forslagene vil føre til at arbeidstakerne står svakere, og mer makt overføres til arbeidsgiverne.

3.  Oljeindustrien

Høyre (og Frp) er oljelobbyens beste venner. Nå sier de klart at de vil slippe oljeindustrien til i nord, uten engang å vente på konsekvensutredningen.

4. De store mediegigantene

Høyre vil fjerne pressestøtten, og dermed undergrave avismangfoldet i Norge. Det vil føre til at aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Dagsavisen vil forsvinne. Vi vil få en mer ensrettet presse. Vinneren er de store mediegigantene

5. Meglerhusene

Høyres opplegg for å selge fellesskapets eierandeler betyr at mer makt overføres til de store aktørene på børsen. De største vinnerne er meglerhusene som kommer til å tjene store penger på utsalget av statens eierandeler.

Det var min liste. Den kan sikkert diskuteres. Poenget er at dette handler om politikk. Når Erna vil bekjempe LOs makt så er ikke det fordi hun syns det er udemokratisk at en organisasjon med 860.000 medlemmer har innflytelse i samfunnsdebatten. Det er fordi hun ikke liker de politiske meningene disse medlemmene demokratisk bestemmer at LO skal ha.

Erna vil privatisere store deler av velferdstjenestene våre, hun vil gi store skatteletter som først og fremst går til de har mest fra før og går utover velferden, og hun vil svekke arbeidstakernes rettigheter. På alle disse punktene møter hun motstand fra LO, derfor er hun mot at LO skal ha makt.

Når Høyre foreslår å utvide normalarbeidsdagen, så man må jobbe 13 timer før man får overtidsbetalt, er det LO som sterkest kjemper mot. Når Høyre vil gjøre det lettere å si opp folk, så er det LO som sterkest kjemper mot. Når Høyre vil gi fullt frislipp for midlertidige ansettelser, så er det LO som sterkest kjemper mot. Det er ikke rart Høyre mener LO bør få mindre makt.

Hva skal man si til at en enstemmig kongress vedtar at man ønsker en omfattende evaluering av EØS-avtalen? Det er ganske sterkt. I Arbeiderpartiet er det jo ingen som snakker om EØS, jeg kan ikke huske en eneste gang jeg har vært på et møte hvor avtalen blir diskutert. For nei-sida er avtalen et argument for at vi ikke trenger EU-medlemsskap, ja-siden hevder at med EØS styres vi av EU uten innflytelse, derfor bør vi melde oss inn. Men det er aldri noen som faktisk diskuterer om avtalen er bra for Norge. Det vil LO vi skal gjøre. Og det henger på greip, et flertall vedtok også å beklage at regjeringa ikke la ned veto mot tjenestedirektivet, og gikk langt i å be om veto mot postdirektivet.

Tror egentlig ikke dette kommer til å ha så mye så si. Det kunne sikkert vært morsomt å få EØS-avtalen evaluert, og alternativer vurdert, men det fins ikke noe seriøst ønske om å diskutere dette i AP. Tror rett og slett ikke partiledelsen vil gidde å bruke tid på det. Men en norsk offentlig utredning kan kanskje være en billig måte å tilfredsstille SV og SP når Soria Moria II skal forhandles?

Hva mer? LO slutter seg til samhandlingsreformen, men er sterkt kritisk til organiseringen av sykehuset. Verken foretaksmodellen eller regnskapsmetodene er populære i LO. Her har LO en klar brodd mot Bjarne Håkon og regjeringa.

Det er bra at LO er for en sterkere Husbank som skal drive sosial boligpolitikk, lovfesta rett til lærlingeplass, mot at uføretrygda skal levealderjusteres i det nye pensjonssystemet (dette betyr ganske mye penger). Men når skal fagbevegelsen begynne med litt grønnvasking?

Alle forslag om å gå imot oljeboring i nord ble avfeid, LO vil ha konsekvensutredning med mål om på sikt åpne alle felt. Vedtaket sier selvfølgelig at all oljevirksomhet skal drives forsvarlig og i pakt med naturen, men det er vel ingen tvil om hvordan det blir tolka av industrigutta. Og den næringspolitiske uttalelsen er full av tiltak for å holde oppe farten i oljenæringa. Dette var en klar seier for oljetilhengerne, akkurat som forventa.

Nå, det var kanskje et skritt til venstre, men helt ut tok i kongressen den heller. Soleklart flertall for å bevilge penger til de rødgrønne partiene, men det var et ganske stort mindretall som også ville gi til Rødt. Det er ikke så mange i LO som stemmer Rødt, men det gjenspeiler vel at mange tillitsvalgte opplever dem som en god samarbeidspartner på enkeltsaker rundt omkring i landet. Det er vel og bra, jeg er likevel godt fornøyd med at kontigentpengene mine ikke går til å støtte kommunistene. 

Og aller best på kongressen? Valget av Kristian Tangen inn i LO-ledelsen. For første gang får den politiske tradisjonen som har dominert AUF siden Trond Giske ble leder i 1992 plass i LOs ledelse. Nesten litt rart at ikke avisene har kommentert det i dag. Det blir spennende å se om det får noen betydning for LOs politikk.

Her blir det ingen stilpoeng, det handler om det mannen sa. Bare nøyer meg med å konstatere at det er bra for de rødgrønne at det er Jens som skal lede valgkampen, og ikke bamsen fra Kongsberg.

En ting er slående. Han snakka forbausende lite om valgkamp og hva den rødgrønne regjeringa betyr for fagbevegelsen og arbeidstakere i Norge. Særlig etter angrepene som kom fra Høyre i helga, skulle man tro mannen ville gjøre det til et hovedtema i talen. Kampluren gjallet ikke på ny for en rødgrønn valgkampinnsats fra LO. Det er pussig, når man vet hvor mye LO legger i dette valget.

Starter med en liten takk til Valla. Var nok mange i salen som ville ha mer, men det hadde vel bare blitt kleint om Roar skulle vært panegyrisk i sine ord til dama. Applausen fra salen var hvert fall varm.

Likelønn: Hva vil LO egentlig? Flåthen nevner ikke likelønnspotten som Likelønnskommisjonen har foreslått. Det er selvfølgelig fordi LO er mot potten sånn som den er nå (og det har de rett i), men da må man jo komme opp med noen alternativer! LO har en strategi for likelønn, sier sjefen, men den strategien har ikke funka til nå. Bra at Flåthen sier likelønn er et problem, svakt at han ikke sier så lite om hva LO vil gjøre. Det skal mer til enn “noe større tillegg”

Tariff: Flåthen lover at hele LO skal sikre tjenestepensjonen i offentlig sektor. Her blir det med andre ord kamp i tariffmeklinga. Det mest spennende blir å se hvordan regjeringa har tenkt å løse denne floken. Mitt tips er at de ikke tør å la det gå til streik nå før valget, og kommer med penger som redder pensjonsordningen på overtid.

Tjenestedirektivet: LO-sjefen nevnte de fire kravene LO stilte for å godta direktivet. Og oppsummerer med: Regjeringen har gitt de politiske forsikringer det mulig å gi i et demokrati.

Hmm. Høres nesten ut som Flåthen ikke er helt trygg på de garantiene han har fått.

Sosial dumping: Godt å ha en LO-leder med et sterkt og oppriktig engasjement mot sosial dumping. LO skal jobbe internasjonalt mot sosial dumping, og har fått med seg Gahr Støre. Og Flåthen gjør det klart at han vil bruke alle mulige virkemidler for å bekjempe sosial dumping i Norge. Til Bernander sier han “Vil du ha krig, så skal du få krig”. Akkurat nå er det allmengjøring av tariffavtaler på Vestlandet det handler om. Spent på hvordan den krigen blir!

Finanskrise: Arbeid til alle er jobb nr. 1. Åpenbar kampsak for LO. Flåthen hyller den nordiske modellen som det viktigste virkemiddelet for å bekjempe ledigheten, og påpeker at regjeringas tiltakspakke var helt i tråd med LOs ønsker.

Men jeg lurer på hva LO vil gjøre med finansmarkedene? Roar sier de må reguleres, og LO har krevd en finanskommisjon som skal gjennomgå finansmarkedene. Foreløpig er det tyst om hva LO selv mener har skapt problemene, og hva som må reguleres anderledes. Krisen har vart lenge nok til at vi bør være forbi generelt prat om behov for strengere reguleringer. Hvilke?

Klima: Er strategien å ikke snakke om olje i nord, så sklir det igjennom? Fellesforbundet-mannen Flåthen er helt sikkert entusiatisk tilhenger. Det eneste han sier er at vi skal verdens reneste oljeindustri. Det har vi allerede (hvem ellers?), og det er overhodet ikke stridstemaet. Skal vi bore i nord eller ei?

Ellers bruker han ganske mye tid på klima, og snakker bra om at omstillingene og nye arbeidsplassene som må komme, arbeidsplasser som er i pakt med miljøet, ikke i konflikt med det. Vår rolle i arbeidet er å forene arbeidsplasser med miljø- og klimainteressene. Positivt, og LO. Men han sier også at særnorske regler bare vil flytte arbeidsplasser ut av landet. Hva med ambisjonene om å være et foregangsland? Skal vi ikke kreve litt mer av vår egen industri?

Integrering: Veldig bra at han snakker om den rollen LO kan spille for integrering. LO er til for alle arbeidstakere i Norge! Da må vi også ta på oss jobben med å verve og inkludere også minoritetene. Flåthen drar fram eksempler på hvordan LO-prosjekter har gitt arbeidstakere norskkunnskaper og utdanning. Det er i fagbevegelsens beste tradisjoner.

Til slutt: LO er stort og sterkt. Flere medlemmer enn Ap har velgere, flere tillitsvalgte (40000) enn de fleste partier har medlemmer. Men LO har en stor svakhet. Man organiserer for få i privat tjenesteytende sektor. Som Flåthen sier, det er en stor utfordring. Hva skal han gjøre med den?