Først får Knut Storberget svare på fredag, og sier statistikken viser at antallet anmeldelser og kriminaliteten har gått ned. I dag svarer Erna Solberg at nei det stemmer ikke, den bløffen har Storberget prøvde seg på før, volden blir tøffere og grovere.

Jaha, da har jeg hørt hva Knut hadde å si, og jeg har fått høre svaret til Erna. Jeg er egentlig ikke så veldig mye klokere på hvem som har rett. Tilfeldigvis skjønner jeg hva Knut refererer til, han kan nemlig slå i bordet med denne statistikken fra SSB som viser at for nesten alle typer krim har det vært nedgang siden 2000. Hva som er grunnlaget for Ernas uttalelser aner jeg ikke, men jeg tipper hun kan vise til en eller annen statistikk. Det ville være for dumt hvis hun ble tatt på det.

Men hvorfor kan ikke TV2 fortelle oss dette? Er ikke hele poenget med journalistikk å vise folk hva som er sannheten? Istedenfor får vi høre hva han sa, og så hva hun sa. Kan ikke journalistene heller fortelle oss hva som er riktig, vise noe statistikk som faktisk forklarer noe? Det er latskapen som dominerer når man ikke gidder å grave mer sakene. Og faren er selvfølgelig at politikere får slippe gjennom med mye rart, uten at vi som seere og lesere vet om det faktisk er riktig eller bare påstander. NHOs tabbe med formueskatten er et ganske godt eksempel.

Ingen vil at journalistene skal bli politiske overdommere. Men jeg vil at de faktisk skal fortelle oss fakta, også når det er pinlig for oss som er politikere. Det TV2 gjør i denne saken forteller oss fint lite om hva som er riktig. Det burde være journalistene viktigste oppdrag.

Det var ikke mye de fikk ut av det. Arne Strand, Kyrre Nakkim, Marie Simonsen. Alle sammen kjeda de seg. Aller verst var det for Stein Kåre Kristiansen. TV2-kommentatoren hadde kjeda seg så utrolig at han knapt klarte å skjule iveren sin etter å rakke ned på budskapet. Det vil si, han var egentlig ikke interessert i budskapet, han var mest opptatt av å vise hvor flink han er  til å komme med sarkasmer og snakke om hvor mye han kommer til å gjespe i valgkampen. Det er mye.

La meg komme med et alternativt forslag til deg, Stein Kåre. Jeg er ikke objektiv, det er klart, men jeg prøver:

Dagens pressekonferanse viser at de rødgrønne vil fortsette å kjøre på det som var hovedbudskapet i 2005. De vil overbevise velgerne om at det er et valg mellom satsning på fellesskap og velferdsstat på den ene siden, og skattelette på den andre siden.

De rødgrønne vil kjøre fram kampen mot ledigheten og for arbeidstakerrettigheter som hovedsak i valgkampen. Det gjør de åpenbart fordi sakene har vært viktig for dem det siste året, og fordi de tror dette er saker hvor velgerne har tillit til dem. Det gjenstår å se om folk oppfatter krisen som like alvorlig som de rødgrønne åpenbart vil at vi skal gjøre.

Pressekonferansen viser at det fortsatt er viktige saker som splitter de rødgrønne. Olje i nord er ikke avklart, og Senterpartiet vil åpenbart prøve å fri til distriktsvelgerne med sin ulveskepsis. Det er ikke bare på høyresida det er splittelse. Likevel, det er åpenbart at et av målene til de rødgrønne med denne felles pressekonferansen var å vise at de står sammen. De håper de skal trekke velgerne og vise forskjell fra kaoset på borgerlig side.

Svaret fra de rødgrønne er altså mer av det samme. De lanserer ingen store reformer sammen. Spørsmålet blir om velgerne er fornøyd med kursen landet går i. Å gå til valg uten å presentere en ny reform er hvert fall tvert imot rådene til den gamle valgkampstrategen Håkon Lie.

Det var jo ikke så vanskelig. Går an å få fram at det ikke var noen revolusjoner som ble presentert, men likevel vise at det er politiske forskjeller mellom alternativene. Selv på den korte tida man har på tv.

Jeg skjønner at TV2 har mye å fylle når de skal sende nyheter hele dagen. Jeg skjønner det samme gjelder de andre mediene og. Men jeg er redd for at medias evig jag etter nyheter undergraver den politiske debatten, ikke dekker den. Det skjer nemlig ikke nye ting i politikken hele tida, og det er definitvt ikke sikkert at politikken blir bedre av at politikerne skal komme med flest mulig nye utspill.

For hvis journalistene kjeder seg nå, hvordan skal det bli framover? Jeg kan ta feil, men jeg gjetter på at valgkampen i 2029 kommer til å handle om at venstresida er for å satse på den offentlige velferden og mot skattelette, mens høyresida vil være for skattelette og for å slippe til private løsninger i velferden. Akkurat det samme som i 2009, og i 1989. Gud så kjedelig det er med ideologi og politikk.

Dette er bare sprøyt. Irvings meninger er kjente for alle og enhver som gidder å sette seg inn i det. Han har blitt avkledd og latterliggjort av ekte historikere og forskere gang etter gang. Han ble til og med så avkledd en gang at han valgte å gå til injuriesøksmål, og tapte så det sang. Mannen fortjener definitivt ikke respekt, og heller ikke en talerstol

TV2 bommer fullstendig når de velger å hente han i det som skal være deres viktigste debattprogram. Selvfølgelig har mannen sin ytringsfrihet, men TV2 har et ansvar for å ikke være med å spre hans eder og galle, når hans “historiske” standpunkter til stadig har blitt tilbakevist. Irving har ingenting å tilføre den offentlige debatten, det er bare et freakshow for gærninger. Det holder ikke mål.

Les Henrik Lundes meget gode kommentar: http://is.gd/FxYu

Før landsmøtet i Arbeiderpartiet fikk jeg mitt partilag med på å sende inn et et endringsforslag til programmet. Vi foreslo at man skal vurdere å bruke pressestøtten til å støtte nettjournalistikk, ikke bare papiraviser.

Forslaget fikk en del oppmerksomhet, særlig i Nettavisen etter en kronikk jeg skrev på Fredrik Mellems blogg. Dessverre ble det skutt ned av nestleder Helga Pedersen.

Nå ser det ut til Giske har kommet på bedre tanker. I Dagsavisen åpner han for nye måter å støtte kvalitetsjournalistikken. Bra, det var akkurat denne diskusjonen jeg var ute etter. Fortsett å tenke i de baner, Trond!

Oppdatert: Gunnar Stavrum følger opp saken i Nettavisen i dag.