Det er dette debatten om integrering og Oslo-skolen burde handle om. Er det et problem at mange skoler i Oslo etter hvert har en veldig høy andel elever med minoritetsbakgrunn? Ja, men ikke fordi de sliter med de faglige resultatene, men fordi de glipp av en viktig del av den sosiale kompetansen man trenger i det norske samfunnet. Det stiller barna som går på disse med et handikap, og det er grunnen til at etnisk norske velger å flytte barna sine til en annen skole.

Dagsavisen fortsetter sin serie om den delte skolen. I dag har de en ganske stor sak med byrådsleder Stian Berger Røsland og meg selv, med to ganske forskjellige meninger om Oslo-skolen (s. 12, ikke på nett). Stian fortsetter på linje som Høyre har ligget på i hele diskusjonen, de nekter å akseptere at dette er en utfordring. Det syns jeg er ganske arrogant overfor mange på Østkanten som lever i denne hverdagen. Man skal ikke gå på mange husbesøk i Groruddalen før man får høre om foreldre som vurderer å flytte barna. Og nei, det er ikke noe som er forbeholdt etnisk norske, folk med minoritetsbakgrunn er like opptatt av dette. De aller fleste ønsker at barna sine skal vokse opp i miljøer der det er mange med etnisk norsk bakgrunn. Jeg syns byrådet er passivt, og jeg tror det har noe å gjøre med hva slags miljø de lever i til daglig. Det er en grunn til at Groruddølen Jan Bøhler er opptatt av dette, mens Høyre-byrådene ikke er det.

Jeg har ikke noe behov for å benekte de gode resultatene i Oslo-skolen. Byrådet har gjort mye rett. Aftenpostens sak lørdag er nok et eksempel som viser at man lykkes bra med de faglige resultatene. For ordens skyld bør det nevnes at ingen steder er forskjellen mellom elever som er etterkommere og etnisk norske så stor som i Oslo (ifølge SSB). Likevel, de faglige resultatene er ganske gode. Men skolen lærer deg noe mer enn regnestykker og engelsk. Det syns jeg Høyre burde ta innover seg i denne debatten. Til beste for de barna som faktisk skal være en del av det norske samfunnet. ]]> http://andreashalse.no/2010/09/11/den-delte-skolen/feed/ 1 http://andreashalse.no/2010/04/15/stor-norsk-tragedie/ http://andreashalse.no/2010/04/15/stor-norsk-tragedie/#comments Thu, 15 Apr 2010 11:42:47 +0000 Andreas Halse http://andreashalse.no/?p=570 Continue reading →]]>

Det mangla ikke på pepper da Anniken Huitfeldt gjorde det klart at staten ikke hadde tenkt å bruke penger på Store Norske Leksikon. Aller krassest var redaktøren i Morgenbladet, Alf van der Hagen; hele den sosialdemokratiske kulturpolitikk avgikk visst med døden med Annikens ord. Vi er visst nødt til å legge ned både Nasjonalteatret, NRK og alt mulig annet vi har av offentlig støtta kultur når regjeringen nå har bestemt at den ikke vil støtte Store Norske Leksikon.

En ting er van der Hagens selvhøytidelige reaksjon, blåst ut av alle proporsjoner. Selvfølgelig avhenger ikke kulturpolitikken av at vi støtter dette ene, private leksikonet. Viktigere er spørsmålet om det virkelig er riktig å bruke offentlige penger på å drive Store Norske Leksikon. Er det virkelig verdt penga?

Aftenposten hadde en morsom liten sak for en stund siden. Rhinen har plutselig blitt 90 km kortere. Det vil si, det har den selvfølgelig ikke blitt. Men det viser seg at på grunn av en trykkfeil begått en gang på 60-tallet ble den 1230 km lange elva 1320 km lang. En enkel feil, men en feil som har gått igjen i alle store oppslagsverk og lærebøker siden da. Den ble først oppdaga nå, av en oppmerksom geograf som tok seg tid til å faktisk sjekke.

Hvilket oppslagsverk var det som var raskest ut med å oppdatere opplysningen? Wikipedia. I de tradisjonelle bøkene kommer det til å stå for evig tid, millionvis av bøker må byttes ut for å oppdatere en kunnskap som wikipedia rydda opp på noen sekunder. Og ikke minst, wikipedia oppgir kilde. Store Norske på nett er også oppdatert, men de har ingen referanse for påstanden. En som sjekker et bokleksikon og så sjekker på nett får ikke kjapp informasjon om hvorfor det er feil det som står i boka. Wikipedia gir rett og slett mer bedre grunnlag for å vurdere informasjonen. (I tillegg kommer at artikkelen om Rhinen er langt fyldigere hos wikipedia enn hos snl.no.)

Sjekk bare denne testen hos bloggeren Tor Arne Pedersen (Hit the Button). En test mellom tilfeldig valgte ord hvor wikipedia kommer bedre ut enn Store Norske. Og ikke bare kommer wikipedia bedre ut på de fleste ord, i løpet av kort tid blir nettleksikonet oppdatert med artikler om det som mangler. Espen Andersen har gjort noe av det sammen, også hos han kommer wikipedia bedre ut. Eller bare for å bruke et lite eksempel som jeg selv har vært opptatt av, sjekk forskjellen i kvalitet på artikkelen om passivhus hos wikipedia og Store Norske. Wikipedia er grundigere, men det er Store Norske som oppgir at deres artikkel er kvalitetssikret.

Det er en myte at Wikipedia er skrevet av folk som ikke vet hva de driver med. Tvert imot viser undersøkelser at det er velutdanna folk som skriver artiklene, de er gjerne eksperter på sitt område. Det er sant at det er fritt fram for alle å bidra, men resultatet er at det hever kvaliteten, ikke det motsatte.  Og det er ikke sant at det ikke blir kvalitetssikra, hvis man går inn på hvilken som helst wikipedia-side kan man sjekke historien, og se hvordan dokumentet blir redigert. Folk som bare er ute etter å skrive tull blir raskt ekskludert. Det fungerer ikke perfekt, men det fungerer veldig bra.

Wikipedia har åpenbart truffet en nerve som gir folk lyst til å bidra. Den nerven kalles crowdsourcing (les om det hos Wikipedia, SNL har ikke noen artikkel om dette). Crowdsourcing kan enklest oversettes med dugnad, men hvor arbeidet skjer uten at det er en sentral styring og kontroll. De involverte styrer selv arbeidet sitt, de skaper produktet underveis. Det betyr ikke at man ikke kan sette seg mål, men at det skjer på en langt mer brukerstyrt måte, der alle som vil kan være med på prosessen. Og resultatet er imponerende, Wikipedia er et meget godt leksikon.

I Morgenbladet varsler universitetene at de vil steppe inn og redde Store Norske. Jeg protesterer ikke, det er helt greit å ha alternativet til Wikipedia. Men hvis man er misfornøyd med den vitenskapelige kvaliteten på artiklene i Wikipedia, hvorfor gjør man ikke noe med det? Universitetene kunne jo på dugnad bestemme seg for å gjøre noe med de artiklene som er for dårlige. Det fins nok av områder å ta av, økonomifaget er for eksempel et av områdene hvor norsk Wikipedia står svakt. De kunne til og med betale vitenskapsfolk for å gjøre det, istedenfor å legge millioner inn i Store Norske. Wikipedia er en av Norges største nettsider, det gjør det verdt å satse på.

Visste du at alle elever på videregående over 18 år nå skal få stryke fjorten dager av fraværet sitt? De må riktignok skrive en lapp til skolen om at de har vært syke, men så er det fritt fram. Det kommer fram i Utdanningsdirektoratets nye tolkning av opplæringsloven (det er § 3-47 det er snakk om).

Ta det fra en som trengte mer enn et spark bak (og burde fått mange fler) da han gikk på videregående: dette er ikke lurt! Snakker om å lage et frikort til skulking. Det er en drøss med elever som kommer til å benytte seg av dette til å ta seg fri, og sjansen er vel ganske stor for at de som har mest behov for stramme rammer er de som kommer til å “nyte friheten”. Dette er en oppskrift på dårligere kontakt med skole og elev, og dermed en oppskrift på frafall. Her bør regjeringa skjære igjennom dette tullet fra direktoratet.

Fikk du noen gang 4+ på en prøve? En grei måte å vite at du var nære 5′ern? Det er ikke lov lenger! I sin visdom har direktoratet bestemt at det ikke lenger er lov til å gi noe annet enn hele tallkarakterer. Du kan få vite om du har en svak eller sterk firer, men da må du få det skriftlig.

Hvorfor bestemmer man noe sånt? Eller, hvorfor gidder man å bruke tid på å bestemme noe sånt? Plussene og minusene er jo ikke noe annet enn enkle måter å fortelle elevene på en bedre måte hvordan de ligger an. Hvis man syns eleven bør få mer veiledning så kan man jo bare snakke med han. Eller kanskje eleven bare kan spørre hvis han lurer? Jeg er for gode tilbakemeldinger, men å skrive en forklaring på hvor god femmer’n er til hver eneste elev i en klasse på 30, hver eneste gang det er en prøve eller stil, det er et langt skritt forbi gode tilbakemeldinger og over i byråkratiet. Det kommer til å ta utrolig mye av lærerens tid, tid som burde brukes til å undervise.

Oppdatert 9.12: Bergens Tidende følger opp saken, med kommentarer fra direktoratet og Elevorganisasjonen.